Med rundt 3000 utgivelser i året har Cappelen Damm mer enn nok å fortelle om. Utfordringen ligger i å finne de som vil lytte. I et medielandskap med færre kulturjournalister og stor konkurranse om redaksjonell plass, er det ikke lenger nok å ha en god historie. Man må vite hvem den er relevant for.
Spisset bredde
Cappelen Damm er Norges største breddeforlag, med utgivelser innen blant annet skjønnlitteratur, krim, sakprosa, barne- og ungdomslitteratur og undervisning. For kommunikasjonsavdelingen betyr det et høyt og kontinuerlig lanseringstempo, med et stort spenn i både temaer og målgrupper.
– Vi har utgivelser innen de fleste sjangere. Som breddeforlag kan vi kanskje sammenlignes litt med NRK, vi har utgivelser som når hele spekteret av målgrupper, behov og interesser, «noe for alle alltid», sier Tone Hansen, kommunikasjonssjef i Cappelen Damm, der fire personer har jobben med å nå tradisjonell presse.
– I tillegg til å bedrive service overfor journalister, er målet vårt stort sett å bidra til å bygge synlighet og å få redaksjonell omtale av utgivelsene og forfatterne våre, være seg anmeldelser og intervjuer til avis, tidsskrift, radio og TV.
Færre kulturjournalister stiller større krav til relevans
Hansen har merket godt at medielandskapet har endret seg. Det har vært nedskjæringer i redaksjonene, færre kultur- og litteratursider og færre anmeldelser.
Samtidig opplever hun at litteraturen fortsatt har en sterk posisjon
– Vi er nok litt heldige, fordi det er stor interesse for det vi driver med. Vi har også en bredde som gjør at vi fortsatt klarer å holde mediedekningen vår ganske godt oppe.
Noen saker er likevel vanskeligere å selge inn enn andre. Da blir det ekstra viktig å vite hvem man kontakter.
– Man må i enda større grad være obs på at man snakker med riktig journalist. Journalisten må stole på at når du henvender deg om en sak, så er den faktisk interessant.
For Hansen handler god PR derfor like mye om relasjoner som om selve saken.
– Hvis jeg prøver å selge inn en gjest til et radioprogram, må de vite at det er en person som fungerer. Hvis ikke blir jo jobben med å komme inn i det studioet mye vanskeligere neste gang. Journalisten må kunne stole på oss.
Det handler om å ha kunnskap om hva som kan fungere hvor, hvilke saker som kan være relevant for hvem. Vi må ha troverdighet og tenke langsiktig for at forholdet mellom journalistene og PR-avdelingen skal være godt.
Hun mener dette blir stadig viktigere nå når trykket av henvendelser øker og kravet til å produsere mer innhold på kortere tid blir større.
– Tillitsforholdet er kanskje viktigere enn noen gang.
Vanskeligere å holde oversikt
Samtidig har det blitt mer krevende å holde oversikt over selve medielandskapet. Der det tidligere var lettere å vite hvem som jobbet i de ulike redaksjonene, opplever Hansen i dag større turnover, flere omorganiseringer og mer fragmenterte redaksjoner.
– Hvem skal jeg kontakte? Jobber de der fortsatt? Vi må være mer på og holde oss oppdatert til enhver tid.
Det er en av grunnene til at Mynewsdesk har fått en viktigere funksjon i arbeidet. Cappelen Damm har brukt løsningen over tid, blant annet til pressemeldinger og presserom. Hansen trekker frem nettopp utviklingen innen mediekontakter som nyttig.
Hvis vi gir ut en bok om bærekraft eller fotball, er det helt essensielt at jeg finner de relevante kontaktene ganske fort i Mynewsdesk.
– Vi kan ikke alltid ha full kontroll på alle medier. Det har vi ikke mulighet til, sier Hansen.
Hun opplever at det gir gode resultater på utsendelsene.
– Vi har en høy åpningsrate, noe jeg tror kan skyldes at vi er veldig nøye på at vi sender ut relevant og riktig innhold til rette journalister.
Teknologien skal frigjøre tid
Også utviklingen innen KI påvirker kommunikasjonsarbeidet. Cappelen Damm bruker tid på å utforske hvordan teknologien kan brukes på en smart måte, men Hansen ser først og fremst KI som et verktøy for praktiske oppgaver.
Nye KI-funksjoner som kan bidra til å vedlikeholde gode og oppdaterte medielister, er ett eksempel. Det kan spare tid og samtidig være nyttig i arbeidet med GDPR.
– Det er supert å kunne bruke KI til noen praktiske oppgaver som frigjør tid, slik at vi kan jobbe smartere med det vi synes er viktig. Men essensen vil fortsatt være basert på det menneskelige arbeidet fra dag til dag.
