Status for Tysklands grønne skifte

Tyskland har satt seg ambisiøse mål om å redusere klimautslipp og utvikle et energisystem basert på fornybar energi. Det langsiktige målet er å være et lavkarbonsamfunn innen 2050.

Da «Energiewende» ble satt i gang fikk det mye positiv oppmerksomhet, men den siste tiden hevdes det fra flere hold at forsøket på å fase inn fornybar energi har vært mislykket og at hele prosessen har stagnert. Mye av kritikken har dreid seg om at Tyskland knapt er i stand til å fase ut kull, og at et energisystem som hovedsakelig baseres på uregelmessig fornybar energi som vind og sol ikke er levedyktig.

Men stemmer dette? Utfordringene Tyskland står overfor er formidable, og det er helt riktig at Tysklands kullutfasing drar ut i tid. Kull er likevel sakte men sikkert på vei ut. Et blikk på utviklingen viser at Tyskland er på god vei med å transformere sitt energisystem, selv om mer må bli gjort om klimamålene skal nås.

38 prosent av kraften er fornybar

Tyskland har gjennom et påslag på energiregningen, såkalte feed-in-tariffs, lagt til rette for storstilt utbygging av fornybar energi. Dette har bidratt til at vind og sol i dag er konkurransedyktig mot fossil energi flere steder i verden. Dette gjelder også i Tyskland.

I 2017 vant Dong Energy og EnBW for første gang auksjoner for utvikling av havvindparker helt uten subsidier. Ifølge forskningsinstituttet Fraunhofer ISE er kraft generert fra sol i dag den billigste av alle tilgjengelige teknologier i Tyskland.

I løpet av snaue 20 år har Tyskland gått fra nesten ingenting til 38 prosent fornybarandel i kraftmiksen, og ligger an til å nå målet om 65 prosent innen 2030. Dette er en liten bragd i seg selv, men veien er fortsatt lang om Tyskland skal klare å nå sitt mål om å bli et lavkarbonsamfunn innen 2050.

CO2-utslippene synker, men for sakte

På tross av den kraftige fornybarveksten har Tysklands CO2-utslipp stagnert noe de siste årene. 2020-målet om CO2-reduksjoner vil ikke nås, og klima- og energipolitikk står av den grunn for tiden høyt på den politiske dagsorden.

Tyskland sliter med å fase ut kullkraft. Men det er ikke av den grunn slik at utslippene ikke er redusert i løpet av de siste ti årene. Ifølge det tyske miljødirektoratet (Umweltbundesamt) har nemlig de totale CO2-utslippene blitt redusert med snaue syv prosent fra 2007 til 2017. Det er absolutt ikke nok om vi skal legge Paris-avtalen og Tysklands egne klimamål til grunn, men likevel mer enn andre sammenliknbare land, Norge inkludert.

Utslipp fra energisektoren redusert med 18 prosent

Ofte føres Tysklands manglende evne til å redusere de totale CO2-utslippene i henhold til 2020-målet som bevis for at Energiewende er mislykket. Det er imidlertid sterkt tilslørende å knytte et lands CO2-utslipp kun til andelen fornybare energikilder i kraftmiksen.

Kildene til CO2-utslipp er langt flere enn bare energisektoren. Energisektoren står for omtrent en tredjedel av landets utslipp, mens resten fordeles på industri, transport, bygg og landbruk. Faktum er at den kraftige økningen av fornybar kraft har bidratt til at utslippene fra energisektoren er redusert med 18 prosent siden 2007, fremdeles ifølge det tyske miljødirektoratet.

Den store stygge ulven i det tyske klimaregnskapet er imidlertid transportsektoren, der CO2-utslippene har økt med 11 prosent i samme tidsperiode.

Reduksjon i steinkull på 34,1 prosent

Selv om kull fremdeles spiller en stor rolle i det tyske kraftsystemet, er det feil å hevde at Tysklands kullforbruk knapt er blitt redusert. Spesielt lignitt holder seg på et stabilt nivå. Fra 2007 til 2017 har bruken av lignitt kun blitt redusert med 3,3 prosent. Reduksjonen for steinkull er imidlertid på hele 31,4 prosent, og denne trenden har fortsatt i 2018.

Behov for et fleksibelt energisystem

Tyskland opprettet tidligere i år en såkalt kullkommisjon, hvis mandat er å sette en dato for utfasing av kull, og da først og fremst lignitt. Når denne utfasingen finner sted vil det tyske energisystemet måtte ha en helt annen grad av fleksibilitet enn det dagens system med grunnlast fra konvensjonelle kraftverk har. Her kan hittil uprøvde teknologier som hydrogen i kombinasjon med karbonfangst potensielt bli en viktig løsning.

For Norges del kan gass da forbli en viktig eksportvare, selv med høy CO2-pris. For Tysklands del kan hydrogen produsert med norsk naturgass gi det tyske energisystemet den fleksibiliteten det vil trenge når mesteparten av energien stammer fra uregelmessig fornybar og kull er faset ut.

Artikkelen er en lett omskrivning av kronikken skrevet av Tor Kristian Haldorsen, Norsk-Tysk Handelskammer, som stod på trykk i Enerwe den 26.11.2018.