Vår Forsøks- og innovasjonsstasjon Kraknes (FISK) utenfor Tromsø er sentral i utvikling av vår forskning og rådgivning for en bærekraftig framtid. Vi ønsker å supplere vårt team på FISK med en dyktig og engasjert akvatekniker. Vi kan tilby interessante og allsidige arbeidsoppgaver i et spennende, internasjonalt og dynamisk miljø.
Denne uken var det oppstart for prosjektet STAMINA hvor det skal forskes på kjønnsmodning hos rognkjeks. Interessen for rognkjeks som rensefisk i oppdrett har økt de siste årene. Bakgrunnen for dette er at de første livsstadiene hos rognkjeks er enklere å kontrollere og at rognkjeksen er aktiv som lusespiser ved lavere temperaturer enn leppefisk og derfor egner seg bedre som rensefisk i nord.
I år arrangeres Aqua Nor 15. - 18. august og Akvaplan-niva er i år som foregående år på plass i Trondheim. Der ønsker vi å profilere oss som et sterkt kompetansemiljø som bidrar med rådgivning og forskning for en bærekraftig utvikling av både norsk og internasjonal oppdrettsnæring. Dere finner oss på stand nr A2-624.
Nordland er Norges største havbruksfylke med betydelig potensiale for videre vekst og utvikling. Akvaplan-niva ønsker å bidra sterkere til dette i samarbeid med våre kunder i fylket og andre samarbeidspartnere. Vi etablerer derfor base i Bodø og søker etter dyktige og innovative kollegaer til dette.
Det er anslått at Norge, innen 2050, kan produsere 20 millioner tonn tang og tare . Det knytter seg imidlertid noen utfordringer til lønnsom tareproduksjon. Begroing av taren er et problem fordi det forhindrer vekst. Forsker ved Akvaplan-niva Sanna Matsson benytter sommeren til å teste dyrking av sukkertare under ulike lys- og temperaturforhold. Her er begroing av mosdyr et sentralt element.
To utilize the ocean's marine resources efficiently and sustainably, it is crucial to obtain accurate information about the ocean environment. Traditional approaches of collecting environmental data are costly and inefficient, requiring significant investments in labor and equipment. Now scientists are testing unmanned ocean vehicles as an approach to collect data over vast areas of the ocean.
Havet er Norges skattekammer. Det er enighet om at en bærekraftig og lønnsom høsting av havets biologiske og geologiske ressurser må baseres på et solid kunnskapsgrunnlag. Forskning ved hjelp av tradisjonelle metoder som forskningsfartøy er ressurskrevende, derfor vil forskere nå teste ut bruk av ubemannede fartøy til datainnsamling. Prosjektet GLIDER ledes av Akvaplan-niva i Tromsø.
Det Akvaplan-niva ledede prosjektet CoArc hadde 6 presentasjoner på ESSAS konferansen denne uken. ESSAS (The Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Seas) er en del av det større prosjektet IMBER . Partnere i CoArc (A transatlantic innovation arena for sustainable development in the Arctic): UiT, Havforskningsinstituttet, IRIS, Fisheries & Ocean Canada og Memorial University of Newfoundland.
Akvaplan-niva has participated in a scenario project on international cooperation in the development of Arctic petroleum resources. The scenarios, which are based on comprehensive multidisciplinary studies, are presented in the book "International Arctic Petroleum Cooperation: Barents Sea Scenarios".
Lars-Henrik Larsen fra Akvaplan-niva disputerte i dag med sin avhandling: “´Navigare necesse est´. Bio Environmental implications of shipping in the European Arctic”. Avhandlingen belyser biologiske og miljømessige implikasjoner av shipping i Arktis. Til dette formålet anvendes en scenarie metodikk hvor et dieseldrevet skip havarerer. Dette kombineres med data fra et faktisk diesel-søl i Arktis.
Det femte Internasjonale Symposiet om Dynamic Energy Budget (DEB) teori arrangeres i Tromsø 31. mai - 2. juni. DEB teori er kvantitativ teori som fokuserer på metabolske prosesser. DEB teorien var opphav til dagens moderne risikovurdering i 1979. Teorien anvendes blant annet i forvaltning av avløpsvann, miljørisikovurdering, human helse vurderinger og økosystembasert forvaltning.
16. mai inviterte Nordic Ocean Watch, i samarbeid med Polaria i Tromsø, til lansering av en hvalskulptur bygget av plastsøppel. Hvalen, som har fått navnet Tavaha, er bygget av bildekk og annen marin forsøpling funnet i kystområdene utenfor Tromsø og Kvaløya, og den er laget av ICE-9 kunstneren Valentin Manz. Formålet med skulpturen er økt oppmerksomhet rundt marin forsøpling i Arktis.
