Gå videre til innhold
Sanne Matssons PhD veileder Hartvig Christie (NIVA) med eksemplar av sukkertare (Foto: Nina Mari Jørgensen)
Sanne Matssons PhD veileder Hartvig Christie (NIVA) med eksemplar av sukkertare (Foto: Nina Mari Jørgensen)

Nyhet -

Skjær i sjøen for norsk tareproduksjon

Det er anslått at Norge, innen 2050, kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til en årlig verdi av 40 milliarder kroner. Det knytter seg imidlertid noen utfordringer til lønnsom produksjon av tare i våre farvann. Begroing av taren er et av problemene fordi dette forhindrer fotosyntese, opptak av næringsstoffer og dermed vekst. En identifisering av det optimale høstingstidspunktet for en lønnsom tareproduksjon vil derfor måtte innebære en avveiing mellom vekst/biomasse og grad av begroing.

I sommer er forsker ved Akvaplan-niva, Sanna Matsson, i gang med et laboratorie-eksperiment for å teste ut dyrking av sukkertare under ulike lys- og temperaturforhold. Her er begroing av mosdyr et sentralt element. Mosdyr er en av de mest utbredte og ødeleggende organismene som fester seg på tare langs Norskekysten. Eksperimentet er en del av Sannas PhD arbeid tilknyttet prosjektet MACROSEA. Her er hennes rapport fra sommerens innsamling av tare og oppsett av eksperimentet:

"Jeg har hatt et par hektiske uker i felt men er nå sikker på at vi er i gang med et godt opplegg. Jeg dro først til Frøya for å samle inn sukkertare og deretter til Fauske. Jeg fant at taren som ble samlet inn i Fauske var best egnet for prosjektet og besluttet å gå videre med denne.

Jeg er nå i Bodø og skal ha gjennomgang med teknikerne på alge-laboratoriet ved NIBIO om hvordan de skal gjennomføre fôring av mosdyr. Teknikerne vil sende meg bilder av taren og begroing underveis. Det er så fint at vi får anvende dette laboratoriet! Forskningsmiljøet på dyrking av tare og andre alger er lite i Nord-Norge og det er viktig at vi samarbeider og bruker de gode fasilitetene som er tilgjengelig her i Bodø.

Lykken var stor da jeg i dag fant noe ekstra utstyr i labben og kunne anvende 16 i stedet for 12 tanker til taren som opprinnelig tenkt. Gjennom dette får vi jo mer data. Dersom alt går etter planen kan vi avslutte eksperimentet etter 31 dager, det vil si 7. august. Da vil jeg fryse taren, transportere den til Akvaplan-niva sitt laboratorium i Tromsø og foreta analyse."


BAKGRUNN

I 2011 åpnet The Norwegian Seaweed Technology Centre ved SINTEF. Målsettingen for senteret er industriell produksjon, prosessering og bruk av tang og tare. I 2016 fikk SINTEF innvilget 24 millioner til et større prosjekt på taredyrking fra programmet HAVBRUK i Norges Forskningsråd. Prosjektleder er Aleksander Handå i SINTEF Fiskeri og havbruk. Formålet med prosjektet MACROSEA er effektiv produksjon av tareartene sukkertare, butare og søl. 

Forskningspartnere i MACROSEA er NIVA, Akvaplan-niva, UiT Norges arktiske universitet, NTNU, UiO og UiB. Industripartnere er Austevoll Seaweed Farm, Biokraft, Folla Alger, Hortimare, Ocean Forest, PE Reefs, Seaweed AS, Seaweed Energy Solution.

Emner

Kategorier

Kontakter

Relatert innhold

  • Disputas Sanna Matsson – kunnskap for taredyrking

    Disputas Sanna Matsson – kunnskap for taredyrking

    Vi er så stolte over vår kollega Sanna Matsson som nå er klar til å forsvare sin avhandling for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved UiT Norges arktiske universitet. Dato for disputas og prøveforelesning er torsdag 4. mars. Både prøveforelesning og disputas gjennomføres digitalt og strømmes slik at publikum kan følge arrangementene.

    Tema for Sanna sin avhandling er tare-dyrking med spesie

  • Miljøpåvirkninger av taredyrking: Ny forskning peker på positive effekter

    Miljøpåvirkninger av taredyrking: Ny forskning peker på positive effekter


    Forskningsprosjektet KELPPRO viser at taredyrking kan gjennomføres bærekraftig og med få negative påvirkninger på miljøet. I en pressemelding fra NIVA heter det at dette er gode nyheter når vi vet at en kraftig oppskalering av tareindustrien sannsynligvis står på trappene langs norskekysten.
    Forskningsprosjektet KELPPRO har de seneste fire årene undersøkt miljøpåvirkninger av taredyrking l

  • Kråkebollehæren i Sandnessundet har siktet seg inn på matfatet i det inngjerdede testområdet (Foto: David Gonzales, Buendia photography)

    ​Sultne kråkeboller på tur

    De fleste som ferdes langs fjæra og i båt på sjøen har fått med seg at kråkeboller de seneste vel 20 årene har hatt en regelrett matorgie, og har spist opp tareskog på store områder av havbunnen i Nord-Norge. Med tareskog følger mange andre arter, småfisk får beskyttelse fra storfisk, som selvfølgelig finner et flott matfat her, og det har naturligvis vært både forsket på og kartlagt, og det er fr

  • Foto: Illustrasjonsfoto Seaweed Solutions AS

    Tare på ferde - kan taredyrking være farlig for kystmiljøet?

    Denne uken arrangeres en avslutningsworkshop i prosjektet KELPPRO som har vært ledet av NIVA (ved Dr. Kasper Hancke). Akvaplan-niva, SINTEF, NTNU, Havforskningsinstituttet og University of Southern Denmark (SDU) er partnere i prosjektet. Akvaplan-niva sin deltakelse har vært koordinert av Reinhold Fieler fra Akvaplan-niva som også vært del av prosjektets styringsgruppe. I forbindelse med workshop