De ørsmå energibombenes fantastiske reise til Vesterålen

Av Magnus Drivdal (Akvaplan-niva) og Stig Falk-Petersen (UiT Norges arktiske universitet/Akvaplan-niva)

Havstrømmene i Norskehavet og Polhavet transporter feite og energirike arter av dyreplankton til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Full av fett som er viktig for fisk så bruker disse årevis i havet før de møter på torskelarvene utenfor kysten av Nord-Norge.

I fjordene, på sokkelen og langs sokkelkanten utenfor Vesterålen finner vi i tillegg til den ganske godt kjente raudåta (Calanus finmarchicus), to typer arktisk åte: ishavsåta (Calanus glacialis) og en art som ikke har noe norsk navn, men som vi kaller for «feitåte» (Calanus hyperboreus). Dette er noen ordentlige energibomber – ishavsåta har 10 ganger så mye fett som raudåta, mens «feitåta» har hele 26 ganger så mye fett som raudåta! Derfor kallenavnet. Men hvor kommer disse «eksotiske» arktiske artene egentlig fra?

Bilde av de tre åte artene. Øverst «feitåte» Calanus hyperboreus, i midten ishavsåta Calanus glacialis, nederst raudåta Calanus finmarchicus. (Foto: Janne Søreide/UiT)

Først må vi ta en tur via noen av Norges mest berømte havforskere, Helland-Hanssen og Nansen, og en studie de gjorde på en isamfipode, Apherusa glacialis (Bilde nedenfor), som beiter på isalger mens de følger den Transpolare isdrift over Polhavet.

Nansens Fram-ekspedisjon, som utnyttet den transpolar isdriften over Polhavet, sammen med senere studier av Helland-Hansen og Nansen av strømsystemet i Norskehavet (1900-1905), avdekket at strømmene i Polhavet og Norskehavet til sammen utgjør et sammenhengene transportsystem. Dette systemet frakter enorme vannmasser, sedimenter, is, energi (varme), planteplankton, dyreplankton, isamfipoder, fiskelarver og småfisk mellom Polhavet og Norskehavet.

Kart som viser strømsystemet i Norskehavet og Polhavet (Stig Falk-Petersen).

Den Norske Atlanterhavstrøm transporterer varmt og salt vann nordover forbi Lofoten og Vesterålen, og videre inn i Polhavet. Disse vannmassene er tyngre enn overflatevannet i Polhavet, og synker derfor ned nord for Svalbard og fortsetter sin ferd rundt hele Polhavet og kommer ut langs østsiden av Grønland som Østgrønlandsstrømmen – på 400 til 600 meters dyp. En del av denne strømmen blir til Jan Mayen-strømmen som setter kursen tilbake mot Lofoten og Vesterålen.

Isamfipode følger isdriften gjennom Polhavet. Der har den spist seg feit og fin på isalger og blitt gravid. Når isen smelter, vandrer den ned til dypet og lar seg drive med Jan Mayen-strømmen til sokkelkanten utenfor Vesterålen. Derfra følger den Atlanterhavstrømmen nordover – tilbake inn i Polhavet.

Isamfipoden Apherusa glacialis med egg fanget nord for Svalbard i januar 2017 på 200 m dyp (Foto: Poltermann 2000)

Ishavsåta og «feitåta» har en lignende strategi. «Feitåta» har sine kjerneområder i selve Polhavet, mens ishavsåta trives best på sokkelen og sokkelkanten rundt Polhavet og Svalbard. De blir også fraktet med det store, sirkulerende strømsystemet. Når det er oppblomstring av planteplankton – gjerne fra mars til september – holder de seg i de øvre vannlag og spiser seg store og feite. Ishavsåta overvintrer to vintre på de dypere områdene på sokkelen rundt hele arktisk, mens «feitåta» overvintrer 3 vintre på dypet i Polhavet og utenfor Øst- Grønland. Som voksne kan begge artene ha et fettinnhold på over 60% og de gyter slik at avkommet kan beite på oppblomstringen av planteplankton og isalger. Når de har fått nok energi vandrer ishavsåta og «feitåta» ned til de store dyp og overvintrer på mellom 600 og 1200 meter. Ishavsåta og «feitåta» følger også Jan Mayen strømmen til Nord-Norge. Her finner vi dem på sokkelen og utenfor sokkelkanten i Lofoten og Vesterålen og inne i fjordene. Disse to feite åtene er selvfølgelig en lekkerbisken for fiskeyngel og småfisk. Vi har vist at de inngår i menyen til torskeyngel. Hvor viktig de er vi ikke helt sikker på, men vi fant at 3 av 10 torskelarver i nærheten av sokkelkanten hadde ishavsåta på menyen.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Bladet Vesterålen: https://www.blv.no/de-orsma-en...