Godt levert av Arven etter Nansen

- De trekker også fram arbeidet med rekruttering av en ny generasjon polarforskere som både viktig og vellykket. I dag er 80 yngre forskere i ulike stadier av forskerutdanningen eller -karrieren involvert i Arven etter Nansen. I neste fase av prosjektet blir anvendelsen av kunnskap og forståelse viktig, sier prosjektleder, professor Marit Reigstad ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT.

Hun er glad for at prosjektet har fått en grundig og svært god evaluering så langt:

– At vi får ros for både samarbeid, forskning og rekruttering betyr at vi er på rett vei og leverer, selv i lys av utfordringene med Covid-begrensninger. Vi har også fått gode og konstruktive innspill til det videre arbeidet, spesielt med tanke på dette å sikre at kunnskapen tas i bruk av forvaltning og næringsaktører.

Arven etter Nansen er et av de største og mest omfattende forskningsprosjekter i Norge noensinne og finansiert av Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og de deltakende institusjonene selv. Midtveisevalueringen er derfor gjennomført av ekspertpanelet på oppdrag fra forskningsrådet. Prosjektet er et nyskapende samarbeid mellom ti av de norske institusjonene med størst kompetanse på arktisk marin forskning, og involverer mer enn 230 forskere. Det overordnede målet er å forstå endringene i klima- og økosystem i de nordligste havområdene i Barentshavet med vinterisdekke. Kunnskapen som genereres gjennom prosjektet vil være viktig for bærekraftig forvaltning av framtidig næringsaktivitet disse områdene.