Gå videre til innhold
Foto: Arven etter Nansen
Foto: Arven etter Nansen

Nyhet -

Godt levert av Arven etter Nansen

Et internasjonalt ekspertpanel har midtveisevaluert prosjektet Arven etter Nansen og slår i sin rapport fast at de er svært godt fornøyde med framgangen og forskningsresultatene ved halvgått prosjektperiode. Evalueringspanelet trekker særlig fram forskningskvaliteten og samarbeidet som har gitt ny kunnskap og forståelse om havmiljøet i våre nordligste havområder. 

Viktig og vellykket arbeid
- De trekker også fram arbeidet med rekruttering av en ny generasjon polarforskere som både viktig og vellykket. I dag er 80 yngre forskere i ulike stadier av forskerutdanningen eller -karrieren involvert i Arven etter Nansen. I neste fase av prosjektet blir anvendelsen av kunnskap og forståelse viktig, sier prosjektleder, professor Marit Reigstad ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT.
Hun er glad for at prosjektet har fått en grundig og svært god evaluering så langt:
– At vi får ros for både samarbeid, forskning og rekruttering betyr at vi er på rett vei og leverer, selv i lys av utfordringene med Covid-begrensninger. Vi har også fått gode og konstruktive innspill til det videre arbeidet, spesielt med tanke på dette å sikre at kunnskapen tas i bruk av forvaltning og næringsaktører.

Ett av Norges største forskningsprosjekt
Arven etter Nansen er et av de største og mest omfattende forskningsprosjekter i Norge noensinne og finansiert av Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og de deltakende institusjonene selv. Midtveisevalueringen er derfor gjennomført av ekspertpanelet på oppdrag fra forskningsrådet. Prosjektet er et nyskapende samarbeid mellom ti av de norske institusjonene med størst kompetanse på arktisk marin forskning, og involverer mer enn 230 forskere. Det overordnede målet er å forstå endringene i klima- og økosystem i de nordligste havområdene i Barentshavet med vinterisdekke. Kunnskapen som genereres gjennom prosjektet vil være viktig for bærekraftig forvaltning av framtidig næringsaktivitet disse områdene.

Pressemelding fra UiT: https://uit.no/nyheter/artikke...

Nyhetssak fra NFR: https://www.forskningsradet.no...

Evalueringsrapporten: https://www.forskningsradet.no...

Emner

Kategorier

Kontakter

  • RV Kronprins Haakon.jpg
    RV Kronprins Haakon.jpg
    Lisens:
    All rights reserved
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    5464 x 3640, 11.8 MB
  • SLUTTRAPPORT midtveisevaluering-arven-etter-nansen.pdf
    SLUTTRAPPORT midtveisevaluering-arven-etter-nansen.pdf
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .pdf
    Last ned

Relatert innhold

  • Pressekonferanse for storsatsingen "Arven etter Nansen" - i Tromsø 6. mars 2018

    Pressekonferanse for storsatsingen "Arven etter Nansen" - i Tromsø 6. mars 2018

    Denne uken samles 130 forskere innen fagdisipliner som spenner fra marine bakterier og torsk til luft- og havstrømmer i Tromsø. Dette markerer starten på det unike forskningsprosjektet Arven etter Nansen. I forbindelse med oppstart av prosjektet inviterer vi til pressekonferanse: Sted: Foajeen i 2. etasje på Radisson Blu Hotell, Tromsø Tid: 6. mars klokka 13.30–14.00

  • Figure: Boyd et al, Global change biology 24 (6), 2239-2261 (2018)

    ​Nansen Legacy/ARCTOS Course on Multi-factor experiment design

    On October 12 Paul Renaud from Akvaplan-niva led a workshop jointly organised by the Nansen Legacy project and the ARCTOS network. Several members of the SCOR Working Group on Changing Ocean Biological Systems participated with presentations and in the discussion about Best Practices Guide for multi-factor experiments. 
    Constraints on traveling led to an unusual workshop format whereby multiple

  • The Nansen Legacy Reference Group, meeting May 2019

    The Nansen Legacy project: 2019 report

    ​Last year, the Nansen Legacy set sail working for a more holistic understanding of the Arctic marine environment through the looking glass of the Barents Sea. Akvaplan-niva is involved in parts related to Russia in the project as well as in work on benthos. Akvaplan-niva is also coordinating the dialogue with the Nansen Legacy Reference Group.

  • R/V Dalnie Zelentsy (Photo: MMB).

    ​Akvaplan-niva on Nansen Legacy cruise in Russian waters

    In October Vladimir Savinov, a researcher at Akvaplan-niva (APN), will be part of the scientific crew on R/V Dalnie Zelentsy conducting monitoring surveys in the eastern Barents Sea. Through a collaborative agreement between the Murmansk Marine Biological Institute (MMBI) and APN, Savinov will sample sediments, zooplankton, fish, and seawater for use by several Nansen Legacy project researchers.

  • Deploying the cassette (rosettes) with Niskin bottles. Photo Credit: V. Novikov

    Akvaplan-niva leads Nansen Legacy cooperation with Russia: Mapping Barents Sea benthic fauna

    On April 17, 2018 the Russian research vessel Dalniye Zelentsy departed from Murmansk for the Barents Sea. The research cruise was part of the Russian cooperation in the Nansen Legacy, led by Nansen Legacy partner Akvaplan-niva (APN). The cruise was a collaboration between APN and Murmansk Marine Biological Institute who have run joint research projects in the Barents Sea since 1989.

  • Chone infundibuliformis (Photo: Erling Svensen)

    Even the coldest of Svalbard fjords show effects of climate change

    Rijpfjorden, on Nordaustlandet, Svalbard, has long been an example of a pristine Arctic fjord that, unlike fjords on Svalbard's west coast, has not been affected by climate warming. A recent article led by PhD student Èric Jordà-Molina from Nord University and including several Akvaplan-niva co-authors, suggests that warming impacts are being felt even in the far north of Svalbard. Results indicat

  • Foto: Akvaplan-niva

    Arven etter Nansen – kunnskapsbidrag til energisektoren

    Prosjektet Arven etter Nansen avsluttes i 2024. Det største norske forskningsprosjektet har til nå produsert omlag 300 vitenskapelige publikasjoner og nærmere 200 offentlige publiserte datasett. Den nye kunnskapen har vært formidlet til alle: fra skolebarn til politiske myndigheter og til Kong Harald selv. Det er også sentralt i prosjektet at kunnskapen som er forsket frem kan tas i bruk av forval