Hvor mye vet vi om pukkellaksen?

I år, hvor det er pukkellaksår, så hører vi stadig historier om at pukkellaksen truer økosystemene langs kysten og at den konkurrerer med våre stedlige laksestammer. Men hvor mye vet vi egentlig om denne fremmede arten?

Av Kathy Dunlop // Havforskningsinstituttet. André Frainer*, Karl Øystein Gjelland og Martin Svenning // Norsk institutt for naturforskning. Bror Bonde // UiT Norges arktiske universitet. Antti Eloranta // Universitetet i Jyväskylä, Finland. Rune Muladal // Naturtjenester i Nord. Jenny Jensen // Akvaplan-niva. Hallvard Jensen // NIBIO .* Også tilknyttet UiT Norges arktiske universitet

Pukkellaks i så stort antall er relativt nytt langs kysten og i elvene i Norge. Kunnskapen vår om hvilken innvirkning pukkellaksen kan ha på økosystemene langs kysten og i elvene er også ny. Framsenterets forskningsprogram «Fra fjell til fjord» har satt søkelys på å forstå samspillet mellom pukkellaksen og kystøkosystemene. Dette er også prioritet for de som forvalter våre nordligste elver. Lokale forvaltnings- og interessegrupper i Finnmark har uttrykt bekymring for manglende kunnskap om i hvilken grad pukkellaks sprer seg til enda mindre sideelver, forstyrrer gytingen til den lokale laksen, påvirker vannkvaliteten i elva med sine råtnende kadavre, og konkurrerer om næringen med den lokale laksen. Disse bekymringene ble gjentatte ganger uttrykt til Bror Bonde fra Arctic Sustainability Lab ved UiT Norges arktiske universitet, under intervjuer som han gjennomførte i 2024. Bror satte seg fore å finne ut hvilken viktig økologisk kunnskap som mangler med tanke på en effektiv forvaltning av pukkellaksen.

Konkurrerer

Et bekymringsverdig forhold, som har vært beskrevet som en stor risiko for våre stedlige laksestammer, har vært at et stort antall pukkellaksyngel kunne beite på ferskvannslevende virvelløse dyr og dermed konkurrere med den lokale laksen. Pukkellakseegg legges i gytegroper som de voksne hunnene lager og beskytter aggressivt. Etter gytingen begynner laksens kropp sakte å gå i forråtnelse – og blir til de mange «zombiefiskene» som hjemsøker elver i august og september. Lenge etter at den voksne pukkellaksen har blitt til kadavre – og begynt å levere energi og næringsstoffer til elva og kystnære næringsnett – klekkes pukkellaksyngelen og begynner sin reise nedover elva og ut i kystområdet og havet for å beite. I Stillehavet, der pukkellaksen kommer fra, antas pukkellaksyngel å vandre direkte til havet uten å stoppe for å beite, med mindre havet er veldig langt unna eller vandringen starter sent. Å forstå når pukkellaksyngel klekkes og begynner å beite i elva, er avgjørende for å vurdere i hvilken grad de konkurrerer med lokal laks om mat og plass.

Pukkellaksyngel fanget under utvandring til kystfarvann. Foto: Jenny Jensen / Akvaplan-niva

Målrettet prøvetaking

For å forstå dette samspillet bedre ble over 400 kjønnsmodne pukkellakser fanget i 10 elver i Nord-Norge mellom april og juli 2022, gjennom målrettet prøvetaking med hjelp fra lokale fiskerforeninger. Hallvard Jensen fra Norsk institutt for bioøkonomi og Rune Muladal fra Naturtjenester i Nord lette etter ungfisk blant isflakene i Skallelva. Jenny Jensen fra Akvaplan-niva tok gjentatte ganger prøver av yngel i Eibyelva for å studere fiskens utvikling fra den kommer frem fra grusen om våren, og videre gjennom sommeren. Karl Øystein Gjelland og kolleger fra Norsk institutt for naturforskning samlet inn smolt av pukkellaks under rutinemessig prøvetaking i Skjoma. All fisk ble behandlet av Sigurd Slåteng i UiTs ferskvannsøkologilaboratorium for å se etter mageinnhold og for å forberede prøver som så ble sendt til Antti Eloranta ved Universitetet i Jyväskylä i Finland. Der analyserte Antti og teamet hans bidragene fra ferskvannslevende og marine matkilder i de assimilerte diettene til pukkellaksyngel og lokal laks.

Matkilder

Vi fant ut at pukkellaksyngel fortsatt brukte plommesekken til ernæring under ferskvannsfasen i april og mai. I midten av mai hadde imidlertid noen pukkellakssmolter begynt å beite i Kvalsundelva og Rungelva. Tidlig i juli begynte frittsvømmende pukkellaksyngel i Kongsfjordelva nær Varangerfjorden å beite på ferskvannslevende virvelløse dyr og var ikke lenger avhengige av plommesekken. 2. juli var smolt fanget i Skallelva i ferd med å gå over til beiting. Noen hadde mageinnhold, andre baserte seg fortsatt på plommesekken.

Samlet sett viser funnene våre at pukkellakssmolt begynner å beite på ferskvannslevende bytte når de når en kroppslengde på 30–35 mm. De virvelløse dyrene de beiter på, for eksempel larver og pupper av fjærmygg (Chironomidae), knott (Simuliidae) og døgnfluer (Ephemeroptera), er også en primær matkilde for lokal atlanterhavslaks og ørret. Derfor kan det bli konkurranse mellom pukkellaks og lokal laks om de samme matkildene senere på sommeren.

Mangler kunnskap

Er den observerte sene utvandringen til havet en utbredt strategi for ung pukkellaks i Nord-Norge, eller finnes den bare i spesifikke elver som Kongsfjordelva? Prediksjoner om når yngelen kommer frem fra grusen, støtter ikke en utvikling mot sen gyting og fremkomst hos pukkellaks i Nord-Norge. Tilstedeværelse av et stort antall fisk tyder på at selv om sen gyting ikke er foretrukket, kan et betydelig antall fortsatt bruke denne strategien. Å oppnå en større kroppsstørrelse i elva gjennom ekstern beiting har også fordeler for å overleve kaldt kystvann rundt Troms og Finnmark. Vi mangler imidlertid fortsatt grunnleggende kunnskap om pukkellakssmoltens utvandring, for eksempel når den starter, når den når toppen, og når den slutter.

Kan være matkilde

Selv om pukkellakssmolten kan konkurrere med lokal lakseyngel, kan den også tjene som mat for dem. Ung atlanterhavslaks og ørret kan beite på lakseegg, og noen større individer kan også beite på pukkellakssmolt. Analyser av stabile isotoper viste at når atlanterhavslaks og ørret øker i størrelse, øker de mengden næringsstoffer av marin opprinnelse i kroppen fra beiting på pukkellakssmolt og -egg, selv om de fortsatt er i elvene. Vi vet fra lokale kontakter at pukkellakssmolt har blitt funnet i magen på ørret, noe som viser at pukkellaksyngel kan være en verdifull matkilde for lokal fisk.

Ørret fra Skallelva som har beitet på pukkellaksyngel. Foto: Jakob Halvari Rushfeldt

Våren 2024 undersøkte Rune Muladal 16 elver i Troms og Finnmark for å vurdere gyting og klekkesuksess hos pukkellaks etter fangstinnsatsen i 2023. Han konkluderte med at ungfiskene var på samme utviklingsstadium, men mer tallrike enn i lignende registreringer i 2022, noe som indikerer en enda større smoltutvandring fra disse elvene i 2024. Pukkellaksyngel fortsetter reisen fra fjell til fjord i Nord-Norge. De som drar sent, har den fordelen at de kan spise seg mette på ferskvannslevende virvelløse dyr før de drar ut til kysten og videre ut i Nord-Atlanteren.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Fram Forum: https://framsenteret.no/hvor-m...