Kan vi bruke rognkjeks mot skottelus?

Akvaplan-niva har nylig avsluttet et FHF finansiert prosjekt på skottelus hvor formålet har vært å kartlegge kunnskaps- og erfaringsgrunnlag om skottelus i lakseoppdrett samt å prioritere videre forskningsbehov. I denne artikkelen forsøker vi å systematisere eksisterende kunnskap om bruk av rognkjeks mot skottelus med det formålet å kunne avdekke eventuelt sammenheng mellom bruk av rensefisk og forekomst av skottelus (Artikkelen har tidligere vært publisert i Norsk Fiskeoppdrett).

Albert K. D. Imsland, Mette Remen, Kjetil Sagerup, Karin Bloch-Hansen: Akvaplan-niva. Willy Hemmingsen: Universitetet i Tromsø. Elisabeth Ann Myklebust: Cemaq, Finnmark. Remi Mathisen: Nordlaks. Patrick Reynolds: GIFAS.

Skottelus på laks i oppdrett er et økende problem, spesielt i de nordlige delene av landet. Skottelus skiller seg fra lakselus både når det gjelder morfologi, adferd og påslagsmønster, og det er derfor ikke gitt attiltak som brukes mot lakselus er like effektive mot skottelus. I motsetning til lakselus finnes skottelus også på en rekke andre fiskearter enn laks (Kabata, 1979). Skottelus anses som mye bedre svømmer enn lakselus og det er vist at voksne skottelus har evne til å re-smitte andre arter av fisk hvis den blir fjernet fra den opprinnelige verten (Øines mfl. 2006). Voksne skottelus kan derfor smitte fra arter som rognkjeks eller sei, noe som er en plausibel forklaring til observasjonene av raske økninger av skottelus hos laks. Studier på villfisk langs kysten av Norge viste at skottelus ble funnet på 27 av 52 arter studert og som regel med høyere mengde om høsten (Heuch mfl.,2007). Studien viste også at vill rognkjeks er en foretrekt vert, etterfulgt av torskefisk og flatfisk (rødspette). Voksne stadier av skottelus er mindre enn voksne lakselus (Piasecki, 1996), og spesielt hunnene er betydelig mindre enn den voksne laksehunnlusa.

Rognkjeks brukes nå i utstrakt grad for biologisk avlusing i Nordland, Troms og Finnmark (Imsland mfl., 2018), men til nå er kunnskap om effekt av rognkjeks på forekomst av skottelus fragmentert og det foreligger ikke enhetlige retningslinjer om bruk av rognkjeks mot skottelus. Akvaplan-niva har, sammen med sine samarbeidspartnere, gjennom en årrekke gjennomført flere små- og stor-skala studier om bruk av rognkjeks som biologisk avluser på laks. I disse forsøkene er det blitt fokusert på vanlig lakselus, mens det har også vært samlet inn data om skottelus. I følgende artikkel vil vi sammenfatte kunnskapen basert på disse forsøkene.

Forsøk 1. Ulik innblanding av rognkjeks: effekt på forekomst av skottelus

Metode

For å vurdere hvor effektivt rognkjeks beiter skottelus fra atlantisk laks ble seks småskala merder (5×5×5m) hver tilsatt 120 laks med en gjennomsnittlig vekt på 619 g.To av merdene ble ytterligere fylt med 12 rognkjeks (10% tetthet) og to merder med 18 rognkjeks (15% tetthet) som hadde en gjennomsnittlig vekt på 54 g.To merder uten rognkjeks fungerte som kontroll.

Ved oppstart av forsøket ble det foretatt en luseelling når fisken ble overført til merdene, samt at det ble telt lus på 30 fisk hver 14 dag gjennom hele forsøksperioden. Eventuelle lus i bedøvelsesbeholderen ble også registrert.

Resultater/diskusjon

Ved dag 38 hadde laks i merdene med 15% rognkjeks signifikant mindre antall av skottelus pr laks sammenlignet med både kontroll-gruppen og 10 % rognkjeks gruppen (Figur 1. ,P<0.05) Tilsvarende trend ble sett på dag 54 der laks i 15% rognkjeks gruppen hadde signifikant mindre skottelus sammenlignet med kontrollgruppen. 15% innblanding av rognkjeks resulterte i 40-50 % mindre skottelus på laks, sammenlignet med kontrollgruppen.Tilsvarende trender er funnet for vanlig lakselus (Imsland mfl., 2014a) der lakselus ble aktivt beitet på, noe som resulterte i lavere gjennomsnittlig antall av lakselus pr. fisk av bevegelige stadier og kjønnsmodne hunner når rognkjeks var tilstede i merdene.

Figur 1. Gjennomsnittlig antall skottelus, Caligus elongatus, per laks registrert for hver duplikat behandling ved hvert prøvetakningstidspunkt. Verdiene representerer gjennomsnitt ± SD. Ulike bokstaver ovenfor søylene indikerer statistisk forskjell (P < 0.05).

Forsøk 2. Tilvenning av rognkjeks til levende fôr: effekt på forekomst av skottelus

Metode

I dette forsøket ble det undersøkt om ulike fôrregimer på yngelstadiet kan stimulere til økt interesse for lakselus i sjøfasen. To grupper av juvenil rognkjeks (10 g) ble fôret på enten standard marint tørrfôr eller på blanding av voksen Artemia og frossen lakselus og skottelus i 12 uker. Etter det ble gruppene flyttet til forsøksmerder (5x5x5 m). Tre grupper ble etablert: a) laks og rognkjeks fôret på marinttørrfôr (MF gruppe); b) laks og rognkjeks fôret med levende (Artemia og frossen lus) fôr (LF gruppe); c) kontroll gruppe av laks uten rognkjeks til stede (kontroll gruppe). Vekst og antall skottelus på laks ble undersøkt jevnlig i forsøksperioden (63d).

Resultater/diskusjon

I dette forsøket ble det generelt funnet lite lus (begge arter). Ingen skottelus ble funnet ved oppstart av forsøket (Figur 2). Ved dag 34 ble det funnet signifikant mindre antall C. elongatus på laks i både LF og MF gruppen sammenlignet med kontroll (P < 0.05). Ved dag 62 (slutt) ble det funnet 54% mindre skottelus på laks i LF gruppen sammenlignet med kontroll. Det var 38% mindre skottelus i LF gruppen sammenlignet med MF gruppen, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Selv om skottelusantallet var lavt, tyder resultatene på at begge forsøksgrupper (MF og LF) beitet på skottelus gjennom hele forsøksperioden. Effektiv lusespising også ved lave lusenivåer er viktig for biologisk kontroll av lus i lakseoppdrett. Resultatene tyder også på at tidlig tilvenning til levende fôr kan føre til økt beiting på levende fôr hos rognkjeks (inkludert skottelus) i laksemerder.

Figur 2. Gjennomsnittlig (± SD) antall av skottelus, C. elongatus per fisk i de tre forsøksgruppene gjennom forsøksperioden. Gjennomsnittlige verdier som ikke deler bokstav er signifikant forskjellige.

Tidligere forsøk med rognkjeks har indikert at lusebeiting øker over tid (Imsland mfl.,2014 a- c). Dette indikerer læring. Rognkjeks som blir kondisjonert til lusespising forut sjøutsetting kan derfor bli mer effektive lusebeitere. Hos andre arter er det blitt indikert at levende fôr kan føre til mer "naturlig" adferd (Tanaka mfl., 1998) eller forbedre furasjering (spising) ved innføring av nytt levende fôr (Massee mfl., 2007) som f.eks.skottelus i dette forsøket.

Forsøk 3. Er beiting på skottelus arveligbetinget?

En mulig arvelig komponent på skottelus spisinger blitt undersøkt i to familieforsøk.

Metode

Familieforsøk A. I dette forsøket ble det brukt ni genetisk ulike familier av rognkjeks (SeImsland mfl., 2016 for videre detaljer). Ved forsøksstart ble 40 fisk fra hver av de ni familiegruppene (n = 40, N = 360) valgt på bakgrunn av deres familietilhørighet og individuelle vekt. Etter utvelgelsen ble all fisk overført til ni merder (5x5x5 m) ved forsøksanlegget til GIFAS på Langholmen, Nordland. Tjue rognkjeks fra hver familie ble satt ut i hver merd og tjue i en annen merd slik at en dermed fikk etablert dupliserte behandlinger for hver genetiske familie. I hver av de ni merdene ble det også satt ut 400 laks med snittvekt på 123 g. Det ble gjennomført regelmessig telling av skottelus på laks i hele forsøksperioden.

Familieforsøk B. I dette forsøket ble det brukt 10 genetiske familier produsert ved Akvaplan- niva sin forskningsstasjon på Kraknes (Troms) våren 2018. For å undersøke mulig arvelig komponent på lusespising ble disse 10 familiene (N=480, opphavsvekt 46,5 g) fordelt på 10 små-skalamerder (5x5x5m). I hver merd var det 400 laks med snittvekt 387 g. Det ble gjennomført regelmessige mageskyllinger (se Imsland mfl., 2014a) i tillegg til tellinger av skottelus på laksen.

Resultater/diskusjon

Famlieforsøk A. Det ble funnet forskjeller i forekomst av skottelus på laks i de ulike forsøksmerdene (Figur 3) og skottelus-spising varierte mellom forsøksfamiliene. Generelt sett var det lavere antall skottelus i de merdene som hadde familie nr. 2 til stede noe som kan indikere en arvelig komponent.

Figur3. Gjennomsnittlig antall skottelus,C.elongatus, på laks i de ulike forsøksmerdene i familieforsøk A (Imsland et al.,2016). Pilene viser merder som inneholdt familie nr.2.

Familieforsøk B. Beiting av skottelus varierte mellom familier (Figur 4) i dette forsøket. Skottelus ble funnet i magen hos syv familier (i hovedsak voksne hunndyr) ved dag 18. Andel av undersøkte rognkjeks som ble funnet med skottelus i magen varierte fra 2% til 11% på dag 18. Ved dag 62 ble det observert en kraftig økning i antall rognkjeks med skottelus i magen der mellom 5% til 40% av fisk fra åtte familier ble funnet med skottelus i magen. Familier 5 og 6 (halvsøsken med samme far) hadde skottelus i magen ved alle undersøkte tidspunkt og hadde dessuten mest skottelus i magen ved alle fem undersøkte tidspunkt.

Figur 4. Prosentvis andel av rognkjeks funnet med skottelus i magen hos 10 rognkjeks familier ved ulike måltidspunkt. Verdier er vist som gjennomsnitt ± SD.

Resultater fra begge forsøk indikerer at spising av skottelus vil kunne variere mellom ulike familier. De familiene som spiste mest skottelus (forsøk A – familie 2 og forsøk B – familier 5 og 6) var også de familiene som spiste mest lus og hadde en adferd som kan beskrives som godt tilpasset lusespising (Imsland mfl., 2016). For familie 2 ble det funnet opp til 92% mindre lus på laks i de merder der denne familien var tilstede (Imsland mfl.,2016). Selv om næringsrik laksepellet var tilgjengelig for alle familiene, viste familie 2 i forsøk A og familier 5 og 6 en preferanse for andre og mindre energirike byttedyr sammenlignet med de andre familiene. Dette bekrefter at den genetiske påvirkningen på spisevaner (inkludert lusespising) kan være sterk (Imsland mfl., 2016). Gitt forskjellene som er registrert i inntaket av naturlige matkilder mellom de familiene funnet mest aktive i skottelusspising og de andre familiene, kan disse rognkjeksene være mer disponert til å aktivt oppsøke naturlige matkilder fremfor laksepellets. Hvis denne adferden er genetisk betinget trenger den genetiske sammensetningen for disse familiene videre forskning. Samlet indikerer resultatene fra begge familieforsøk at dersom disse observerte forskjellene har en genetisk basis så vil selektive avlsprogram kunne videreføre disse gunstige egenskapene og forsterkes i fremtidige rognkjekspopulasjoner.

Forsøk 4. Effekt av rognkjeks på forekomst av skottelus:

storskala forsøk

Lerøy Aurora (lokalitet Solheim)

Lerøy Aurora (lokalitet Solheim). Et storskala eksperiment ble gjennomført ved lokaliteten Solheim (Lerøy Aurora, Troms fylke, Norge) fra 10. oktober 2015 til 16. mai 2016. Forsøket ble gjennomført i åtte store sjømerder (160 m omkrets, 37688 m3 volum) med 0+ smolt av atlantisk laks (n=193304 ± 2089 merd−1) med en snittvekt på 198 g. Den 10. oktober ble det satt ut rognkjeks i seks merder med henholdsvis 4, 6 og 8% tetthet (8000, 12000 og 16000 stk.) som hadde en snittvekt på 25 g. Lakselus og skottelus ble telt på 30 laks per merd hver 14. dag gjennom prøveperioden.

Resultater/diskusjon

Nivåene av skottelus steg i alle gruppene gjennom høsten (Figur 5). Det ble funnet signifikant lavere nivåer av skottelus i rognkjeks-gruppene fra slutten av februar til begynnelsen av april. I løpet av april sank nivået av skottelus i alle de eksperimentelle gruppene og det endelige infeksjonsnivået i mai var på lik linje med nivåene observert i oktober året før.

Det relativt høye antallet av skottelus hos Lerøy Aurora gjennom hele studieperioden var typisk for hele lokaliteten. Skottelusa er kjent for å bevege seg fra fisk til fisk (Heuch mfl.,2007). Tiltross for tilstedeværelsen av rognkjeks var det et tilstrekkelig høyt antall lus andre steder på lokaliteten for å tillate en kontinuerlig reinfisering i merdene med rognkjeks. Det er videre godtkjent at rognkjeks er en foretrukket vert for skottelus (Øines mfl. 2006; Mitamura mfl.,2012).

Figur5. Forekomst av skottelus per laks i storskalamerder. Vises for 0% (kontroll), 4%, 6% og 8% tetthet av rognkjeks registrert for hver duplikatbehandling for hvert prøvetakingstidspunkt (hver 14. dag).

Konklusjoner: sammenheng rognkjeks og skottelus

Tilgjengelig data viser klart at rognkjeks beiter på skottelus og at denne beitingen kan økes både ved hjelp av tilvenning til levende fôr før sjøutsett og ved hjelp av avl. Voksne stadier av skottelus (5-6 mm) er mye mindre enn voksne hunnlakselus (8-12 mm) mens de er omtrent like store som voksne hannlakselus. Tidligere forsøk har klart indikert preferanse for de store hunnlusene, men rognkjeks er en utpreget opportunist og spiser aktivt de mindre stadiene, også hannlus, hos vanlig lakselus. Våre data indikerer at dette også er tilfelle med skottelus og at rognkjeks kan bidra aktivt i kampen mot økte forekomst av skottelus.

Referanser