Oppdrett og påvirkning havbunn

Akvaplan-niva har vært partner i et prosjekt for å sammenligne 3 ulike modeller for å estimere spredning av organisk avfall fra oppdrettslokaliteter. Aqua Kompetanse har ledet prosjektet og de andre partnerne i prosjektet har vært Mowi ASA, Marin Seniorrådgiver i Trøndelag, Salmar Farming AS og SINTEF Ocean AS. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Havbruksnæringen i Norge er i vekst, og med dette følger et økt behov for kunnskap om ulike miljøaspekter ved næringen, som spredning av organisk avfall. I prosjektet modelleres avfallsspredning fra tre matfisklokaliteter med tre ulike modeller: NewDepomod, FVCOM/FABM, SINMOD/DREAM.

Resultatene fra de tre modellene estimerer spredningsmønstre som gjenspeiler lokalitetenes batymetri og strømforhold. Det observeres ulikheter mellom modellene som i store trekk kan forklares av forskjellene i de respektive strømfeltene anvendt av modellene. Selv om modellene i flere tilfeller estimerer ulik geografisk utstrekning av akkumulert avfall, observeres flere fellestrekk. Modellresultatene har fellestrekk både når det gjelder spredningsretninger og i identifisering av områder som kan være særlig utsatt for akkumulering.

Ved sammenligning med sedimentprøver kommer det frem at områder med store romlige forskjeller i karbonkonsentrasjoner, som oftest i overgangssonen, er mer utfordrende å gjenskape enn konsentrasjoner nært og i større avstand fra anleggene. Videre observeres varierende overenstemmelse mellom miljøindeksene til modellestimatene og sedimentprøvene. Forskjellene kan være en konsekvens av usikkerhet tilknyttet sedimentprøvene, men kan også komme av at flerårig drift ved lokalitetene potensielt har ført til større påvirkning i sedimentprøvene enn hva som kommer frem av den ettårige simuleringsperioden. På grunn av slike usikkerheter i sammenligningsgrunnlaget, vektlegges kvalitative sammenligninger fremfor kvantitative vurderinger av modellenes presisjon.

Prosjektet viser hvordan spredningsmodeller kan gi økt forståelse for avfallsspredning fra matfiskanlegg ved å antyde generelle tendenser i geografisk spredningsutstrekning av organisk avfall, samt å identifisere områder særlig utsatt for påvirkning. På tross av ulikheter mellom modellresultatene, estimerer alle modellene spredningsmønstre som har en klar sammenheng med de respektive bunn- og strømforholdene på prosjektlokalitetene. Med dette demonstreres det at numerisk modellering er et nyttig verktøy som blant annet kan anvendes som støtteverktøy til å planlegge miljøovervåkningsprogrammer, indikere områder med behov for særlig overvåkning, og ellers bidra til en helhetlig forståelse av omfanget til matfiskanleggenes miljøpåvirkning.

Link til rapporten under