Raudåta - Norges viktigste «dyr»

Av: Sünnje Basedow/UiT Norges arktiske universitet, Malin Daase/ UNIS og UiT Norges arktiske universitet og Stig Falk-Petersen/ Akvaplan-niva og UiT Norges arktiske universitet

Elgen ble kåret til Norges nasjonaldyr i Nitimen og løva finner en i riksvåpenet. Men er de viktige? Løven er et mektig dyr og brukt som symbol for stater og kongemakt. Elgen er stor og flott, stort sett et innlandsdyr, selv om en i dag ser elgen på øyene langs store deler av kysten. Vi mener at raudåta er Norges viktigste «dyr». Uten raudåta hadde Norge neppe vært en stat i dag.

Her må vi starte med å beskrive raudåta, Calanus finmarchicus (Gunnerus,1770). Raudåta ble først beskrevet av biskop i Trondheim Johan Ernst Gunnerus på 1700–tallet basert på en prøve fra farvann utenfor Finnmark. Biskop Gunnerus var en av de fremste vitenskapelige teologer på den tiden og bidro bl.a. til beskrivelse av planter og dyr. I dette tilfellet ble Finnmark hedret ved å inngå i navnet til Norges viktigste dyr.

Calanus finmarchicus (Foto: Malin Daase)

Våroppblomstringen styrer livet til raudåta

Livssyklusen til raudåta er nært knyttet til oppblomstringen av planteplankton i kystområdene, sokkelen og havområdene utenfor. I fjordene våre og på sokkelen i nord starter våroppblomstringen omkring vårjevndøgn, i slutten av mars og topper seg i begynnelsen av april. Raudåte gyter litt før og under våroppblomstringen og «raudåte yngelen» (kaldt nauplii) utvikler seg gjennom 6 stadier og videre som voksen gjennom 5 stadier (kaldt kopepodittstadier). Som voksen er raudåta 2.5 til 3 mm. Gjennom hele våroppblomstringen og litt utover sommeren vokser raudåta hurtig og etter 2-3 måneder har raudåta nok energi til å overvintre. Da vandrer den ned og overvintrer i de dypere delene av fjordene og til store og kalde dyp mellom 600 og 1500 meter i Norskehavet. Raudåta er altså i de øvre vannlag (0-100 m) i 3-4 måneder og på dypet i 7-8 måneder.

Raudåta er feit

For å overvintre i 7-8 måneder på dypet uten mat trenger raudåta å bygge opp og lagre energi. Når den vandrer ned består kroppen av veldig mye fett, ofte over 60%. Den typen fett de lagrer heter voksester og har mange spesielle egenskaper. Voksester er svært energirik og fungerer som energireserve hele vinteren og til å forberede gyting neste vår. Voksester er også lettere enn sjøvann, noe som fører til at raudåta har positiv oppdrift i sjøvann når den er på sitt feiteste. Når raudåta kommer ned på dyp over 600 m skifter voksester struktur og raudåta får en tetthet som er lik tettheten til sjøvann.

Det er et mysterium for oss som jobber med raudåta, hvordan den kommer seg ned til dyp på over 600 meter når den er lettere enn sjøvann. I dag har vi ikke noe godt svar, kanskje er de store virvlene et av svarene.

De store strømvirvlene

Raudåta opptrer i enorme mengder i de øvre vannlag (de øverste 50 m) og i farvannet utenfor Vesterålen er det målt over 10 000 individer pr kubikkmeter i de øvre 30 m. Når det er lite vind og overskyet, står raudåta gjerne helt nært overflaten. Det er så store mengder at en tydelig kan se de enorme raudåtesvermene fra satellitt.

RGB (rød-grønn-blå) satellittbilde hvor rødfargen kan relateres til raudåte, og vi ser tydelige virvelstrukturer ved sokkelkanten. Bildet er fra 7. mai og er basert på ferdigprosesserte data fra NEODAAS Storbritannia. Basedow et al.2019. Strekene på bilde viser prøvelinjene vi seilte med RV Helmer Hanssen for å ta prøver med hov av raudåte,

Satellittbildene gir oss et detaljert bilde av fordelingen enn tidligere metoder (nettprøver), og det ser ut som at raudåtesvermene følger de store virvlene som dannes på og utenfor sokkelen. I Lofotbassenget transporterer disse strømvirvlene vannet ned til dyp på over 1000 m. Kanskje er det disse virvlene som bringer raudåte ned til over 1000 meter for å overvintre der?

Fett transporterer energien

Når solen kommer tilbake i nord lager (syntetiserer) planteplankton karbohydrater i form av sukker, aminosyrer (protein) og flerumettede fettsyrer. Sukker er i vekt den viktigste komponenten, men den har et relativt lavt energi innhold. Raudåta vandrer til overflaten og, sammen med krill, fråtser i alger under våroppblomstringen. Raudåta blir da rik på flerumettede fettsyrer fra algene og høyenergi voksester som er syntetisert fra lav energi karbohydratene i planteplankton. Raudåta er altså rik på fett og veldig tallrik, og dermed et veldig attraktivt føde for mange små fiskearter (som torskelarver, sild, lodde, makrell) og krepsdyr, som igjen spises av større fisk, sel og hval.

Figuren viser loddeyngel på et målebrett på FF Helmer Hanssen. Hver loddelarve har tre-fire raudåter (rød farge) i magen. Bildet ble tatt ved Tromsøflaket i begynnelsen av juni. Foto: Malin Daase.

Det interessante her er at karbohydrater, aminosyrer og flerumettede fettsyrer som er produsert av planteplankton overføres til topp predatorer som torsk, sel, hval og isbjørn på 8 – 10 måneder. Dette gjør den marine næringskjede i nord svært effektiv, takke være raudåta.

Figuren viser energistrømmen gjennom den marine næringskjeden i nord. Nederst produksjonen hos planteplankton under våroppblomstringen. Raudåte og krill omdanner plantplankton til høyenergi fett. Disse blir så spist av fisk, sjøfugler, sel og hval (Illustrasjon: Malin Daase)

Er raudåta Norges viktigste «dyr»?

Det er flere ting som gjør raudåta til Norges viktigste dyr. Fra 1000-tallet, altså fra Vikingetiden, og flere 100 år fremover var eksportinntektene fra tørrfisk av torsk den største eksportinntekten for kongeriket Norge. Skatt på tørrfisk la grunnlaget for etablering av embetsverk, kongemakt og kirke. Raudåte er helt sentral mat i første fødeopptak hos torskeyngel, der raudåte nauplii dominerer. Etter hvert som torskeyngelen vokser er det voksen raudåte som er den dominerende føden helt til torsken er 10 ca. cm.

Vi kan dermed si at uten raudåta og torsk hadde ikke kongeriket bestått. Raudåta er også den viktigste føden for sild og lodde og for ungfisk av de fleste kommersielle fiskebestandene i Norge. Hva hadde Norge vært uten fiskeriene? Vi kan vel utnevne raudåta som Norges viktigste «dyr».