Sammen for å løfte blå bioøkonomi i nord

Den blå bioøkonomien er et nasjonalt fortrinn – og Nord-Norge er selve motoren. Havet gir oss ikke bare mat, arbeidsplasser og eksportinntekter – det representerer også et unikt utgangspunkt for bærekraftig vekst og omstilling i norsk økonomi.

Fiskeri har alltid hatt en sterk og viktig posisjon i Nord-Norge. De siste 50 årene har oppdrett sakte med sikkert fått en enda større rolle for både sysselsetting og verdiskaping i landsdelen. De senere årene har vi også sett en fremvekst av nye biobaserte verdikjeder, blant annet utnyttelse av restråstoff utover de tradisjonelle delene som f.eks. lever og rogn. Det er her begrepet blå bioøkonomi kommer inn. I dette legger vi biomarin produksjon av mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi – med utgangspunkt i ressurser fra havet. Samlet er blå bioøkonomi i dag svært viktig for Norge, og særlig i Nord-Norge har vi et stort uutnyttet potensial for økt bærekraft og videre vekst.

«Arctic Blue Circle»: En kraftsamling for nasjonal vekst og internasjonal konkurransekraft

De blå næringene i nord har lenge stått sterkt hver for seg. Nå går de sammen. Gjennom etableringen av Arctic Blue Circle (ABC) forener fire sentrale næringsklynger – Cod Cluster, Biotech North, NCE Aquaculture og Norwegian Seaweed Cluster – kreftene for å sikre at verdiene fra havet utnyttes fullt ut. Akvaplan-Niva er med på laget som prosjektleder. Dette samarbeidet er en målrettet og strategisk respons på utfordringer som små fagmiljøer, spredt kunnskap og manglende politisk gjennomslagskraft. Det er på tide at de blå næringene i nord blir hørt – og løftet.

Arbeidet startet i det små allerede for fire år siden da hvitfiskklyngen Cod Cluster og bioteknologiklyngen Biotech North for første gang arrangerte seminaret «Gode hoder sammen for økt utnyttelse av råstoff». Fokuset her er hvordan vi kan komme nærmere målet om å bruke 100% av fisken. Selv med nokså forskjellig fokus internt, har klyngene mange felles interesser – først og fremst å sikre tilgang på mer restråstoff fra havet. I 2024 ble lakseklyngen NCE Aquaculture og tareklyngen Norwegian Seaweed Cluster med på laget.

Fra sidestrømmer til plussprodukter – et viktig steg for bærekraft

Det er mange gode grunner til at vi skal samarbeide. Nord-Norge representerer store deler av havnæringene, og mye av ressursene landes her. Landsdelen er derfor en viktig arena for eksport, utvikling av fôringredienser og helsekostprodukter, for å nevne noen eksempler. Alle delene av de blå næringene har sidestrømmer i sin produksjon, og disse kan bli viktige innsatsfaktorer i andres verdikjeder. Dette fikk vi flere eksempler på under fjorårets «Gode hoder». Slik utnyttelse av sidestrømmer bidrar til økt bærekraft. Men for å lykkes med dette må vi kjenne hverandres produksjoner, ha tillit til hverandre og kapital til å satse.

Vi har ikke råd til å kaste bort verdifulle ressurser fra havet. Når kun 67 % av hvitfisken blir utnyttet, er det ikke bare et økonomisk tap – det er et etisk og politisk ansvar vi må ta på alvor. Ifølge FN regnes dette som matsvinn, og vi kan ikke forsvare at fullt brukbare råvarer nedgraderes til dyrefôr eller avfall. Derfor løfter vi nå frem plussproduktene – tidligere sett på som sidestrømmer, men som i dag representerer nøkkelen til både økt lønnsomhet og redusert klimaavtrykk. Innen pelagisk fiskeri og lakseoppdrett er vi allerede på nærmere 100% utnyttelse av fisken, og dette må være målet også for hvitfisknæringen.

Fremtidens blå næringer: Muligheter, dialog og sameksistens

Vi vet at nye blå næringer er på vei opp. De mest lovende områdene er makroalger og oppdrett av andre fiskearter som torsk, flekksteinbit og flatfisk. Dette skaper både entusiasme og frustrasjon. Sameksistens og tilrettelegging blir viktige stikkord. Ingen skal ødelegge for andre, men vi trenger dialog basert på kunnskap slik at vi faktisk forstår hva naboen skal gjøre - og hva det betyr i praksis. Vi har en lang kyst, med mange muligheter som vi skal ta vare på og utvikle i samarbeid med aktørene selv, myndigheter, befolkning og forvaltning.

Nord-Norge må prioriteres i nasjonale satsinger

Potensialet for de blå næringene i nord er stort. Vi må jobbe bedre og smartere fremover for å utnytte alle ressursene best mulig. Skal Norge lykkes med å utvikle den blå bioøkonomien, må Nord-Norge få den plassen regionen fortjener i nasjonal politikk. Det betyr:

• Økte investeringer i infrastruktur og forskning i nord
• Tilgang på kompetent arbeidskraft og kapital
• Strategisk støtte til klyngeutvikling og innovasjon
• En nasjonal satsing på 100 % utnyttelse av marint råstoff

Med støtte fra Samfunnsløftet og Arktis 2030 skal vi nå utvikle et veikart for hvordan Arctic Blue Circle kan bli en motor for blå vekst, ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. Dette er en investering i fremtiden – i arbeidsplasser, eksportinntekter og bærekraft.

Forfattere:

Maiken Johnsen (Cod Cluster), Line Kjelstrup (Biotech North), Malin Johansen (NCE Aquaculture). Elin Njåstad (Norwegian Seaweed Cluster og Linda Simensen (Akvaplan-niva og prosjektleder for ABC).