Snøkrabbe endrer artssammensetning og funksjon hos bunndyr

Prosjektet EISA (Ecology and management of the invasive snow crab) har nå pågått i halvannet år med fokus på snøkrabbe i Barentshavet. Prosjektet studerer følgende forhold: 1) Effekter på sjøbunnens organismesamfunn av snøkrabbe; 2) dynamikken i snøkrabbebestanden i Barentshavet og hvor kommer krabben fra; 3) hvilke prognoser kan vi lage med hensyn til spredning og påvirkning på økosystemer, spesielt i en framtid preget av vekslende miljøforhold grunnet klimaendringer?

Prosjektet startet i 2019 med et «kickoff« møte og ansettelsen av Helena Michelsen som Post Doc. Det ble så gjennomført et 12-dagers tokt i det sentrale Barentshavet. Toktet ble en stor suksess med innsamling av prøver på epifauna og infauna langs en gradient av snøkrabbetetthet samt prøver for molekylær analyse av mageinnhold og populasjonsgenetiske studier.

Foto: Sediment vasking på dekk under EISA tokt (Foto: Christian Skauge). 

Koronasituasjonen i 2020 bød på flere forsinkelser pga. stengte laboratorier og kansellerte reiser. Til tross for dette har prosjektet hatt fremgang og flere spennende resultater. Infauna og epifauna prøvene som ble samlet inn på toktet er ferdig opparbeidet. I områder med mye snøkrabbe fant EISA-teamet endringer i artssammensetning og funksjon hos bunndyr. De viktigste funnene er at antall arter var noe lavere, utbredelse og antall individer var endret og at det i områder med mye snøkrabbe var færre synlige tegn på den type omveltning av bunnsedimentet som bidrar til oksygen i sedimentet pga. at krabben har beitet ned bunndyr.

På Havforskermøtet i oktober 2020 presenterte Post Doc i prosjektet, Helena Michelsen,en poster som viser disse foreløpige resultatene. Les mer her: https://www.mynewsdesk.com/no/akvaplan-niva/news/snoekrabbe-paavirker-artssammensetning-og-funksjon-hos-bunndyr-415053

I samarbeid med forskere verden over har prosjektet samlet inn referansegenom fra ulike snøkrabbepopulasjoner. Disse referansegenomene skal brukes i populasjonsgenetiske studier for å sammenligne prøvene fra Barentshavet med andre geografiske områder. I høst ble det også ekstrahert DNA fra krabbemagene og resultatene fra dette er forventet å være klare i starten av 2021. På denne måten kan vi komme et steg nærme å løse gåten om hvor snøkrabben kommer fra samt finne ut hvilke dyrarter de spiser.

Foto: Forskerne studerer farge på bunnsediment på EISA tokt (Foto: Christian Skauge). 

Modelleringsarbeidet som skal evaluere spredning og effekter av snøkrabben i næringsnettet nå og i fremtiden under ulike klimaforandringer er også godt i gang. Data, tidsserier og kart som danner grunnlaget for modelleringsarbeidet er samlet inn fra rapporter og ulike forskningsinstitusjoner og eksperter. Prosjektet jobber med målsetting om å ha alle modellene oppe og kjøre i løpet av sommeren 2021. Alt i alt er alle partnere i EISA-prosjektet meget fornøyd med progresjonen og ser frem mot et produktivt 2021.

Nasjonale partnere i EISA-prosjektet er Akvaplan-niva (prosjektleder), NIVA, UiT Norges Arktiske Universitet og Havforskningsinstituttet. Internasjonale partnere er CSIC Spania og University of British Colombia, Canada.