Nyhet -
Taredyrking "hot business" i det kalde nord?
Av Trude Borch, Seniorforsker, Akvaplan-niva
Norske myndigheter har endret regelverket for å gjøre det lettere å oppdrette eller andre arter enn laks og ørret. Når det gjelder lavtrofiske arter, som sukkertare, så er det i denne sammenheng positivt at nordlige farvann ser ut til å være godt egnet til taredyrking. Men, til tross for iherdig innsats fra enkeltaktører, bedriftsnettverk og klynger, så gjenstår det mye arbeid med kunnskapsbygging, tilpassede rammebetingelser og produkt- og markedsutvikling før man fullt ut får utnyttet dette naturlige fortrinnet.
Hvordan dyrker man tare?
Tare omtales ofte som havets planter, men det er faktisk ikke planter, men alger som vokser i havet fra grunt vann og ned til 30 meters dyp. I motsetning til naturlig tare som vokser på hardsjøbunn (fjell og steiner) så foregår taredyrking vanlig vis på tau i vannmassene på mellom 1-15 meters dyp. Vanlige typer tare i Norge er sukkertare, stortare, fingertare, butare og draugtare. Det er førstnevnte, sukkertaren, som det dyrkes mest av i Norge i dag. Sukkertaren kan dyrkes i stort omfang og kan brukes til eksempelvis mat, dyrefôr, bio-stimulant i jordbruket, bioplast, kosttilskudd og kosmetikk.
Prosessen rund dyrking av sukkertare starter med at det samles inn kjønnsmodne morplanter fra sjøen som det høstes sporer fra. For å unngå genetisk forurensing av vill tare så er det viktig at man henter morplanter fra samme område som der den skal dyrkes. Sporene fra morplanten sås deretter på et vekstsubstrat (som regel tynn tråd som senere tvinnes rundt tykkere veksttau, eller direkte på tynne veksttau), og vanlig praksis er å dyrke disse i kar på land under kontrollerte lys og temperaturforhold i 6-8 uker frem til små cm-lange tarebabyer har vokst frem og er klare for å settes ut i sjøen., Taren vokser i sjøen i 4-6 måneder og kan i denne perioden bli to meter lang og man kan få opptil 10 kilo tare på bare en meter tau! I motsetning til landbruk så gjødsles ikke taredyrkingsanleggene. Taren vokser kun på sollys og på næringsstoffene som finnes i sjøvann. Ved forhøyet nivå at eksempelvis nitrogen i et fjordområde så vil taren bidra positivt til vannkvaliteten ved at den forbruker nitrogenet til å vokse. Taredyrking er også positivt ved at makroalger bidrar til å binde CO2.
Hvilke lokaliteter er egnet til taredyrking?
I 2023 så hadde vi 522 tillatelser på alger i Norge hvorav 197 var i drift i regi av 24 oppdrettsselskaper (Kilde: Fiskeridirektoratet). Det er med andre ord stor interesse for å dyrke makroalger i Norge, blant annet fordi det globale markedspotensialet er enormt, produksjonen er svært bærekraftig med minimale konsekvenser for miljøet og fordi vi i Norge har høy kompetanse på havnæringer. Kunnskapen om hva som er en god dyrkingslokalitet bør imidlertid bli bedre, slik at de beste områdene blir prioritert. Tare kan utnytte arealer som eksempelvis er for grunne for lakseoppdrett og arten kan følgelig bidra til en økt produktivitet i kystsonen. I valg av lokaliteter til taredyrking så er det viktig å ta hensyn til eksisterende kunnskap om særlige verdifulle områder, sårbare arter og naturtyper. Kanskje kan man også få til sameksistens med andre næringer som for eksempel havvind? Det har sogar blitt foreslått at det i tildeling av offshore havvindkonsesjoner skal følge med et krav om utredning av muligheter for samlokalisering med tareproduksjon. Det er også positive resultater fra forskning på tareoppdrett i kombinasjon med lakseoppdrett, såkalt multitrofisk akvakultur, hvor avfallsstoffer fra lakseproduksjonen blir næringsstoffer for taren. Det er viktig å se på alle disse mulighetene da mangel på tarelokaliteter er en sentral barriere for økt taredyrking i norske kystkommuner. Dette kan ha sammenheng med manglende kunnskap om taredyrking og frykt for arealkonflikter og negative miljøkonsekvenser. Kanskje er denne frykten for miljøkonsekvenser og forsøpling også bakgrunnen for det som er en veldig kostbar ordning for de som ønsker å satse på taredyrking nemlig dette at de må betale et depositum når de får tildelt en tarelokalitet. Tidligere så hadde denne ordningen et tak på 300 000, men nå er den avhengig av hvor mange dekar sjølokalitet som det søkes om og depositumet blir dermed fort 1-1,5 MNOK. Dette er en høy sum fordi den kommer før oppdretterne vet hvor mye de vil kunne dyrke på lokaliteten eller tjene på salg av produksjonen.
Produkt- og markedsutvikling
Selv om mange vil fremheve makroalger som en meget attraktiv matingrediens så er det et faktum at vi, bortsett fra moderne tids sushi, har liten tradisjon for å bearbeide produkter av eller spise tare i Norge. I en spørreundersøkelse gjennomført av en UiT-student, med fokus på hva som påvirker konsumet av makroalger blant nordmenn, fremkom det at flertallet av de som ble spurt hadde spist makroalger tidligere og at de kunne tenke seg å konsumere større mengder makroalger dersom det var mer tilgjengelig i norske matbutikker. Studien undersøkte man effekten av de tre faktorene neofobi dvs. frykt for å teste ut nye matvarer, miljøbevissthet og helsebevissthet på ønsket om å spise mer makroalger. Man fant at miljøbevissthet virket positivt inn på ønsket om høyere konsum mens neofobi var det som virket mest negativt inn på ønsket om høyere konsum. Helsebevissthet hadde ikke like stort utslag på ønske om økt konsum som miljøbevissthet og neofobi (Kilde: Hustad, 2022).
Globalt så utgjør makroalger halvparten av all oppdrettsproduksjon, men over 99 % av all produksjon finner sted i Asia. I Norge så fremhever aktører som jobber med makroalge-produksjon at det er mangel på tilgjengelige testfasiliteter for å forske på utnyttelse av råvaren tare. På bakgrunn av dette så har man foreslått at det bør gjennomføres en FoU-satsning på prosesserings-teknologi for marin biomasse, med fokus på tørketeknologi, inkludert i dette muligheter for å utnytte restvarme til dette formålet fra eksisterende industrianlegg. Kanskje kan en slik fremtidig varmeutnyttelse bidra til at taredyrking blir "hot business" i nord?
Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet: https://www.fiskeribladet.no/d...
Saken er tilknyttet ARKELP prosjektet. Les mer her: https://akvaplan.no/no/prosjek...