Pressemelding -
Kulturprisen 2024 går til Gamlebyen skolebibliotek og Elisabeth Jensen Lombnæs!
Bydel Gamle Oslo er stolte av å kunngjøre at Kulturprisen 2024 går til skolebiblioteket på Gamlebyen skole og til Elisabeth Jensen Lombnæs, som jobber som bibliotekslærer og formidler. Denne prisen anerkjenner det viktige arbeidet som gjøres for å fremme leseglede og læring blant barn og unge i et mangfoldige lokalsamfunn.
- Dette er vi skikkelig stolte av. Dette er stort! sier Elisabeth Jensen Lombnæs og rektor på Gamlebyen skole Geir Johansen.
- Det skaper stolthet at det som blir gjort her blir lagt merke til, det er viktig for både lærere, elever og foresatte. Det er en skikkelig motivasjon for å fortsette og har allerede gitt masse ideer til hva annet vi kan gjøre.

Gamlebyen skole var en av de første skolene i Oslo som fikk eget bibliotek, og biblioteket fylte 100 år i fjor. I 2022 ble skolebiblioteket kåret til årets bibliotek i hele Norge. Nå har arbeidet fått ytterligere lokal annerkjennelse. Med et imponerende utvalg med mange tusen øker utgjør det bydelens største samling, med noe for enhver smak å velge mellom.
Det er Velferd- og kulturkomiteens medlemmer, ledet av Mats Kvaløy-Bjørbekk, som utgjør juryen for Gamle Oslos kulturpris. I juryens begrunnelse for tildelingen av kulturprisen står det blant annet; "Bydelsutvalget i Gamle Oslo er fryktelig stolte og takknemlige for at vår bydel kan skilte med kanskje Norges aller beste skolebibliotek. En stor del av æren for dette har biblioteklærer Elisabeth Jensen Lombnæs. Årets prisvinner har med faglighet, engasjement og innsats skapt et forbilde for andre skolebibliotek i Oslo og andre steder i landet.

Gamle Oslo er en bydel som både preges av stort kulturelt mangfold og levekårsforskjeller. Det krever at vi utvikler gode fellesarenaer, og aktivt arbeider for å motvirke ulikhet tidlig i våre innbyggeres liv. Skolebibliotekene kan og bør spille en viktig rolle i dette gjennom å utbre leselyst og gjøre bøker og kulturopplevelser tilgjengelig for alle.
Lesing er en forutsetning for læring, selvoppdagelse og selvstendighet; innlevelse i andre menneskers erfaringer; og muliggjør felles referanserammer, kunnskapsdeling og aktiv samfunnsdeltakelse."
Lombnæs forteller at det er mange skoler som har et bibliotek, men som ofte står ubemannet.

- Da blir det jo fort bare et rom, og ikke brukt aktivt. Det er det som er spesielt her, at jeg jobber med aktiv formidling for å gi barna leseglede og oppleve mestring. Alle skoleklassene kommer hit en hel skoletime i uken. I friminuttene er det åpent, og kan være et deilig fristed å komme ned til biblioteket for de som ikke så lett finner sin plass ute. Jeg har også begynt å ha åpent her noen dager om morgenen, så barna kan komme innom før skoletid, sier Lombnæs.
- Mange av de som sier sånn, "nei, lesing er ikke noe for meg", og så plutselig så finner vi en bok som passet. Det er jo mitt hovedoppdrag: å hjelpe dem og finne en bok som gjør at de kan begynne å tenke på seg selv som en som liker å lese. For å få det til så må jeg ha et veldig variert utvalg, og kjenne elevene enkeltvis for å kunne gi tilpasset veiledning.
Rektor og biblioteklæreren har deltatt på både samlinger og debatter for å fortelle om sitt arbeid, og hvordan de får det til. For ledelsen på skolen har skolebiblioteket vært en viktig satsning over flere år.

- Lesning er veldig viktig for demokratiet. Det å få elever til å bli gode og interesserte lesere gjør at de leser mer og får tak i ulike synspunkter. Det er helt grunnleggende og viktig for demokratiet fremover. Jeg tror at leselyst og leseglede, det å lese mye og forholde seg til mange fortellinger, det er god vaksine mot anti-demokratiske krefter.

- Her har vi alt fra bøker om fordøyelsen og Pride! Vi er motsatt av de som forbyr visse bøker, men det må jo være lagd for barna og av god kvalitet, presiserer biblioteklærer Elisabeth Jensen Lombnæs.
Skolebiblioteket og formidlingen handler mye om sette seg inn i andre situasjoner gjennom litteraturen, og om å gi ulike fortellinger og synspunkter rom.
- Alle skal være inkludert, men vi snakker også mye om å bidra inn i fellesskapet og hva biblioteket kan bidra med inn i utviklingen av elevene. Vi lever i en veldig polarisert tid. Mange barn og unge tåler ikke uenighet, noen sier at de blir krenket eller at det er slemt å ha en annen mening enn de har. Det er noe vi er veldig bekymret for, sier Lombnæs.

- Det er noe vi kan øve på her, gjennom for eksempel å begrunne anmeldelsen av en bok de har lest. Det er ikke slik at en bok bare er dårlig, den kan berøre noen og ikke andre. Samtidig skal man respektere at ikke alle liker en bok som du likte godt. Biblioteket og litteraturen kan være med på å bygge egenskaper som empati og sympati. I det du leser en fortelling så har du satt deg inn i en annens situasjon.
- Du må tåle å møte andre meninger, diskutere, tenke over egne standpunkter og hvorfor noen mener noe annet. Det er en del av demokratiet. Alle kan ikke tenke og mene det samme, sier rektor Geir Johansen.
- Å være en del av en gruppe; om det er et fotballag, en klasse, familien eller lokalsamfunnet. Vi er ikke seks millioner enkeltindivider, vi forholder oss til hverandre hele tiden. I fremtiden skal elevene være på en arbeidsplass og fungere der, samarbeide med andre. Det er essensielt å lære hvordan man fungere i en gruppe med andre.

Juryen skriver videre i sin begrunnelse, "Juryen for Gamle Oslos kulturpris ser årets tildeling også i lys av den illiberale og autoritære tendensen til forbud og sensur av bøker på skolebiblioteker som vi er blitt vitner til i blant annet USA. Ifølge Den amerikanske bibliotekforeningen (ALF) var antallet boktitler som ble forbudt på amerikanske skoler og bibliotek i fjor høyere enn noen gang før (...) Særlig bøker som tar opp LHBT-spørsmål og tematikk, og etnisk mangfold og minoritetserfaringer, blir utsatt for sensur."
Kulturprisen ble delt ut på Gamle Munch museet 13. september, som en del av kulturarrangementet Gamle Munch-dagen.