Gå videre til innhold
Morten Nordskag skriver at god drift av bygninger er avgjørende fo å redusere energibruk i bygningsmassen.
Et bygg sparer ikke strøm av seg selv. Det er hvor godt anleggene fungerer og den daglige styringen av systemene som avgjør forbruket, ikke teoretiske beregninger, skriver Morten Nordskag, fungerende daglig leder i Grønn Byggallianse.

Blogginnlegg —

Et bygg sparer ikke strøm av seg selv

Når strømprisene igjen skyter i været, ropes det ofte på prisstøtte og økt kraftutbygging. Det er synd, for de mest åpenbare tiltakene for å redusere regningen og strømbruken ligger rett foran oss, og er både raske å gjennomføre og rimelige: å slutte å sløse med energien i byggene våre.

I forrige uke advarte DNB Næringsmegling om at strømprisene er på vei mot nivåene fra 2022, med snittpriser rundt 2 kroner per kilowattime på nyåret før avgifter og nettleie. Ved en strømpris på 3 kroner anslår DNB at forskjellen mellom energiklasse A og F utgjør over tre millioner kroner i året for en som leier 5 000 kvadratmeter.

DNB konkluderer med at høye strømpriser gjør energikarakteren i bygningen langt viktigere. Men her ligger det ofte en dyr felle. Mens analysen til DNB bruker Enovas teoretiske energiklasser, viser en ny gjennomgang fra Malling & Co av 45 norske kontorbygg at energimerket sjelden stemmer med virkeligheten.

Mallings tall viser at kontorbygg med toppkarakter A i snitt bruker 37 prosent mer energi enn energiattesten forespeiler, mens bygg med karakter F bruker 30 prosent mindre. Målt etter faktisk forbruk havner de fleste kontorbyggene på karakter C eller D, uavhengig av bokstaven på veggen. Årsaken er blant annet at den reviderte energimerkeordningen vekter fjernvarme med en faktor på 0,45. Et bygg kan dermed få toppkarakter på papiret selv om både energibruken og regningene er høye.

Hvordan energimerket beregnes, er én del av forklaringen. Hvordan bygget driftes, er en annen.Og enda viktigere er det som skjer etter overlevering av nyoppført eller rehabilitert bygg.

Et bygg sparer ikke strøm av seg selv. Det er hvor godt anleggene fungerer og den daglige styringen av systemene som avgjør forbruket, ikke teoretiske beregninger. Selv moderne A- og B-bygg har komplekse energikrevende anlegg som sluker strøm dersom de ikke reguleres riktig i hverdagen.

Det er derfor Grønn Byggallianse hvert år arrangerer kampanjen Fang energityven. Den løfter frem hvor avgjørende denne helsesjekken er for hvordan bygget bruker energi i hverdagen. Når driftspersonell følger tett med på aktivitet og anlegg, finjusterer ventilasjon og varme, og stanser unødvendig forbruk gir det umiddelbar effekt og uten investeringskostnad.

En enkeltdag i et enkeltbygg utgjør ikke dette mye. Men året igjennom, og for en samlet bygningsmasse er det denne innsatsen som avgjør hvor raskt vi kutter energibruken i bygningsmassen. I årets kampanje har vi sett eksempler hvor ett bygg alene kan spare hundretusenvis av kroner med bedre drift.

For næringsbyggene i landet er potensialet stort. Stortinget har vedtatt å kutte 10 TWh strømforbruk i bygg innen 2030. Nye analyser fra THEMA Consulting Group viser at mens bygningsmassen i Norge samlet ligger bak skjema for å nå målet, er næringsbyggene faktisk i rute for å nå sin andel.

Det viser at eiendomsbransjen leverer. Eksemplene fra Fang energityven viser samtidig at bedre drift kan gi ytterligere besparelser.

God drift kan gi raske kutt uten investeringskostnader. For å utløse ytterligere kutt må offentlige støtteordninger også støtte investeringer i byggene.

Leietakere må kreve innsyn i faktisk drift

For leietakerne handler dette direkte om bunnlinjen, siden det er de som betaler regningen. Virksomheter som velger lokaler med energikarakter A eller B i god tro om lave strømutgifter, risikerer en ubehagelig overraskelse.

Vår oppfordring er å ikke ta energikarakteren for god fisk. Krev innsyn i historisk, faktisk energiforbruk, etterspør måling som skiller fellesarealer fra egne lokaler. En sertifisering som BREEAM-NOR In-Use- stiller krav til at reelt forbruk oppgis. Skal du oppnå de høyeste nivåene, må det reelle forbruket være blant de aller beste sammenliknet med referansebygg. Sertifikatet blir da mer enn et verdidokument for banken, det gir trygghet for hva slags nivå på energiutgifter du kan legge til grunn.

Bankene må skille mellom papir og praksis
DNB Næringsmegling peker også på at svak energiklasse øker risikoen for høyere ledighet og fallende verdier. For bankene, som sitter på pantet og deler ut grønne lån, bør Mallings funn være en vekker. Ser bankene kun på energimerket, risikerer de å finansiere bygg som verken gir lavere utslippskutt eller er økonomisk robuste når strømprisene stiger.

Vår oppfordring til bankene er derfor i langt større grad å etterspørre tredjeparts-sertifiseringer som BREEAM In-Use, og skille tydelig mellom et godt energimerke og sertifisering på de høyeste nivåene. Der energimerket er et statisk øyeblikksbilde, krever BREEAM In-Use verifiserte måledata over tid og er et bevis på at byggdrifterne og de tekniske anleggene faktisk samspiller i praksis.

Energimerket har fortsatt en rolle som sammenligningsgrunnlag, men det kan ikke stå alene. Skal vi løse kraftutfordringen og kutte energibruken i bygningsmassen, må både myndigheter, leietakere og banker belønne dokumentert drift, ikke bare teoretiske løfter. Gevinsten er stor for både samfunnet og den enkelte og resultatene kan komme med en gang.

Emner

Kontakter