Klimameldingen: tre grep Stortinget bør ta fordi det kan forsterke grønn konkurransekraft

Stortinget fikk regjeringens klimamelding rett før påske, og skal nå gi sin vurdering av innholdet. Det er oppløftende at for første gang i en klimamelding er de indirekte klimagassutslippene grundig omtalt og anerkjent som en stor klimautfordring som trenger nye virkemidler. Meldingen omtaler også behovet for klimatiltak i bygg- og anleggsektoren, og regjeringen arbeider med virkemidler for å redusere utslipp i sektoren (som klimakrav i TEK).

Denne uken har en rekke organisasjoner stilt i høring og gitt vurderinger og sine råd til Stortinget. Vi har gitt høringssvar sammen med Norsk Eiendom, og stilte i Stortinget for å fremheve tre grep vi mener Stortinget bør ta for å forbedre klimapolitikken.

1. Etabler et ambisiøst nasjonalt klimamål for 2035 som fastslår hvor mye som skal kuttes i Norge

Vårt forslag er å sette et mål i tråd med FNs klimapanels vurderinger og EUs tilnærming, som tilsier at vi må kutte om lag 75 prosent av klimagassutslippene i Norge for å være på kurs mot lavutslippssamfunnet i 2050. Regjeringens forslag om å redusere klimagassutslippene med 70-75 prosent innen 2035 er isolert sett ikke lite ambisiøst, men det blir en utfordring for næringslivet å vite hvilke sektorer som får et ansvar for når og hvor mye utslippene skal reduseres når nasjonale utslippskutt ikke er del av forpliktelsen. Regjeringens plan er å oppnå målet gjennom både tiltak hjemme og med kvotekjøp, men fordelingen mellom disse er ukjent. Et mål om utslippskutt hjemme vil gi drivkraft for grønn omstilling som uansett må skje før 2050. Vi er ikke motstandere av kvotekjøp, men mener kvoter bør brukes for å nå et høyere ambisjonsnivå for klimakutt enn klimamålet som fastslår hvor mye som skal kuttes i Norge

Våre medlemmer ønsker å kutte utslipp, og mange har allerede kommet langt i dette arbeidet. Dette gjør de ikke bare fordi det er riktig, men fordi det gir markedsmessige fordeler. Bedriftene etterspør også forutsigbarhet, og fraværet av et nasjonalt mål gir dem det motsatte. Dersom det stilles klimakrav nasjonalt, vil materialprodusenter som allerede har investert i en avkarbonisering av produksjonsprosessen styrkes i konkurransen med andre.

Et klimamål som fastslår hvor mye som skal kuttes i Norge vil styrke etterspørselen etter fornybar energi. Byggeiere som effektiviserer energibruk i eksisterende bygningsmasse kan frigjøre store mengder strøm til andre sektorer. Byggeiere kan også bidra til fornybar kraftproduksjon uten å bygge ned natur, gjennom å utnytte de grå arealene og gjøre byggene til energiprodusenter. Dagens skatte- og avgiftssystem for bygningseiere som investerer i kraftproduksjon må fortsatt forbedres, og et nasjonalt klimamål vil slik sett være viktig fordi det øker etterspørsel etter mer kraft. Et slikt mål vil også medvirke til å nå Stortingets mål om økt solkraft innen 2030, og bidra til å nå målet om å kutte 10 TWh strømbruk i bygg innen 2030.

2. Fastsett et nasjonalt mål for å redusere indirekte klimagassutslipp

Som Klimautvalget 2050 også påpeker - skal Norge ta reelt ansvar for landets klimaavtrykk, må vi se forbi nasjonale grenser.

I 2022[i]hadde bygg- og anleggssektoren i Norge et samlet klimafotavtrykk på 17,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. 9 millioner tonn er direkte klimagassutslipp innenlands, mens 8,3 millioner tonn stammet fra indirekte klimagassutslipp i utlandet, hovedsakelig knyttet til produksjon og transport av materialer.

Vi mener det er et paradoks at vi bruker store midler over statsbudsjettet til å omstille materialprodusenter, gjennom støtte til elektrifisering av byggevareproduksjon eller støtte til karbonfangst og lagring, uten at myndighetene endrer regelverket for å fremme etterspørsel etter byggematerialer med lave utslipp. Et nasjonalt mål for å redusere indirekte utslipp vil både bidra til å skape denne etterspørselen, og skape mer rettferdige rammebetingelser for norske materialprodusenter. For å nå et nasjonalt mål trengs flere virkemidler, og kommende forslag om klimakrav i TEK vil også dra dette i riktig retning.

3. Innfør sektorvise klimamål, også for bygg-, eiendom- og anleggssektoren (BAE)

I tillegg til at Stortinget fastsetter et nasjonalt mål om utslippskutt i Norge, er det et behov for at ansvaret for å redusere utslipp i hver sektor blir tydeligere. Byggenæringens klimagassutslipp slår ut på ulike sektorer i det nasjonale utslippsregnskapet. For å målrette kostnadseffektive virkemidler som treffer byggenæringens samlede utslipp, trenger vi sektorvise mål med en klar frist.