I starten av 2024 har «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen blitt en seersuksess på NRK. Kombinasjonen humor og folkeopplysning om nedbygging av natur appellerer til mange og har ført til økt «naturbevissthet».
Men humoren springer ut av en svært alvorlig erkjennelse, som er grundig beskrevet i Naturrisikoutvalgets rapport I samspill med naturen, som ble overlevert regjeringen i denne uken.
Vi går inn i et år med høye forventninger om å levere på alle tre pilarer av bærekraft. De fleste ønsker å levere best mulig på kravene og forventningene, men møter en rekke dilemmaer der ulike bærekraftshensyn løpende må veies opp mot hverandre. Ikke minst gjelder det å unngå røde tall og sikre arbeidsplasser, samtidig som selskapet skal omstille seg og levere på strengere miljøkrav.
I 2022 v
Hvis politikere og næringsliv ser mulighetene og ikke begrensninger i det klimautvalgets rapport beskriver, vil omstillingen til lavutslippssamfunnet kunne gi nye muligheter for verdiskaping, og det trenger ikke å gå bekostning av en bedre hverdag.
Gjennom å sette klare miljømål for virksomheten, som daglig leder vil bli målt på, øker sannsynligheten for at miljøkrav iverksettes i organisasjonen.
Vi gir tre råd til nye folkevalgte som vil bidra til å kutte i klimagassutslipp og spare natur. 1. Fjern plan- og byggesaksgebyrer for dokumentert grønne bygg og lag en ekspressordning for saksbehandling av disse. 2. Still krav om dokumentert bærekraft i oppføring eller ombygging av kommunens egne bygninger. 3. Krev energiklasse A for nybygg og C for eldre bygg når kommunen leier arealer.
Som vi skrev i en leder nylig, så har kommuner betydelig makt i klimapolitikken, eksempelvis gjennom kommuneplanens arealdel. Når den endelige politiske beslutningen er tatt, blir bestemmelsene i slike planer gjeldende for all utvikling i kommunen de neste ti år. Nå har Oslo lagt ut sitt forslag til ny arealdel på høring, og allerede er vi i gang med å vurdere klimabestemmelsene. Under følger noen
Kommune- og fylkestingsvalget i september betyr mye for hvilken klimapolitikk Norges kommuner fører de neste fire årene, og vi tror resultatet av valget vil ha stor innflytelse på om Norge når klima- og miljømålene innen 2030. I Norge har kommuner stor makt til å kutte i klimagassutslipp om de vil. Oslo kommune tar nå i bruk kommunens arealplan og foreslår en rekke nye klima- og miljøkrav.
De senere årene har vi sett en markant økning i antall byggherrer som har valgt å sertifisere sine bygg- og anleggsprosjekter etter BREEAM-NOR, BREEAM-In-Use eller BREEAM Infrastructure. Tilbakemeldingene vi får, er at det er tre viktige grunner til det:
1) BREEAM er et nyttig verktøy for byggherren til å prioritere mellom kvaliteter
Det er sjeldent vi ser at et prosjekt er best på alle
Et grønt skifte trenger flere økonomiske gulrøtter. Da er det synd at regjeringspartiene stemmer mot å gi kommunene mulighet til å gi grønne bygg redusert eiendomsskatt.
Etter hvert som klimakrisen forsterkes og ekstreme værhendelser blir mer vanlig, er våre lokalsamfunn, bygninger, byer og kritisk infrastruktur i økende fare. Det er nå akutt behov for å forsterke innsats for klimatilpasning.
Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for mer enn 650 milliarder kroner hvert år. Vi må utnytte markedsmakten bedre, og innrettingen av offentlige anskaffelser bør basere seg på mer bruk av høye minimumskrav til klima og miljø.
Endelig er energieffektivitet ansett like viktig som energiproduksjon! Daglig leder Katharina Bramslev mener at tiden er kommet for å ta ut potensialet innen energieffektivitet og forteller hvordan det bør skje. Les denne månedens lederartikkel her:
