Norge scorer høyt på offentlige digitale tjenester, men ikke på digital infrastruktur

Digitaliseringen av Europas offentlige tjenester fortsetter å modnes, og Norge er så absolutt med i tetgruppen: Norge rangeres over gjennomsnittet på alle områder, med unntak av digital infrastruktur. På området mobilitet, scorer Norge svært høyt, bare slått av to land. Dette viser undersøkelsen European eGovernment Services, som er gjennomført av Capgemini på oppdrag fra Europa-kommisjonen.

Mobilvennlig tilpassing av offentlige tjenester har skutt fart i Europa, og online tjenesteutvikling går fremover. Dette er blant hovedkonklusjonene fra den 14. utgaven om European eGovernment Services. Rapporten er utført av Capgemini og andre ledende partnere innen digital innovasjon på vegne av Europa-kommisjonen. Fokus på større åpenhet og investering i viktige digitale tjenester (som elektronisk ID) er nå avgjørende for å styrke e-forvaltning og videreutvikle det digitale markedet i årene fremover.

-Digital infrastrukturvurderes basert på bruk av eDokumenter, autentisk data, eID og digital post.

-Mobiliteten vurderes ut fra hvilken grad et lands online tjenester legges til rette for innbyggere i andre land.

Årets utgave av eGovernment Benchmark analyserer den digitale tilstanden i offentlig sektor i 28 europeiske land – og i hvilken grad de er ”on track” for å nå sine mål. Rapporten som har kartlagt over 10 000 nettsteder over hele Europa, har evaluert de digitale tjenestenes kvalitet og kvantitet i forhold til fire livshendelser: Starte en bedrift, finne en jobb, miste jobb, studere og familieliv. Rapporten viser at offentlig sektor fortsetter å legge flere tjenester ut på nett. Mens flere land, i antall, har økt nett-tilgjengeligheten på offentlige tjenester, er kvalitative tiltak (f. eks. mer transparent leveringsprosedyre og forhåndsutfylte skjemaer med personlig informasjon) nødvendige for å forbedre de digitale tjenestene.

Eirik Magnus Sødal, Managing Consultant, offentlig sektor i Capgemini Consulting sier: «Offentlig sektor i Norge skårer som vanlig høyt på de fleste av de områdene som er kartlagt. Men flere land som det er naturlig for oss å sammenligne oss med, ligger faktisk foran oss og viser mer fremgang. Norge scorer høyt på mobilitet som reflekterer tilrettelegging for virksomheter og borgere i fra andre land. Generelt sett vil et land legge bedre til rette for egne innbyggere enn andre lands innbyggere, men EU ønsker god tilrettelegging for alle EU borgere på tvers av grensene.»

Rikelig med forbedringsrom – også i Norge

Samlet sett beveger e-forvaltningspraksisen i Europa seg i riktig retning. For eksempel, er det gjort gode fremskritt innen utviklingen av mobilvennlige tjenester: mer enn halvparten av tjenestene (54%) er mobilvennlige (sammenlignet med 27% i 2015). Offentlige tjenesters brukervennlighet nådde et snitt på 85%, som er et akseptabelt nivå av tilgjengelighet av tjenester på nett og interaksjon mellom innbyggere og myndigheter. Derimot er utviklingen beskjeden hva gjelder digital infrastruktur på tvers av landegrensene. En utvidet implementering av eIDAS[1]-direktivet vil trolig øke tilgjengeligheten av informasjon og tjenester for EU-borgere om du skal starte en bedrift eller studere i utlandet.

«Selv om vi skårer høyt i Norge, viser de underliggende resultatene at vi gjør det dårlig på ting som er viktige for oss som enkeltindivider. Offentlig sektor må bli bedre til å gi informasjon om f.eks saksbehandlingstid og forventet leveringsdato i sine digitale løsninger. Dette er mangler som har gått igjen over flere år. I forhold til mobilvennlighet har vi også mer å gå på. Dette må være en forutsetning for alle nye og eksisterende tjenester. Rapporten viser at Norge har tilbakegang når det gjelder digital infrastruktur for flere tjenester. Til tross for at de siste årene regjeringen har lagt stor vekt på blant annet digital post og gjenbruk av data i offentlig sektor ser vi at det her fortsatt er en vei å gå sammenliknet med de beste landene,» sier Sødal.

For å ta det neste steget, er det viktig å gjennomføre tiltak som gir økt transparens og investere i digitale tjenester, som elektronisk identifikasjon (eID) og autentisk data for gjenbruk. Når det gjelder åpenhet, må offentlige myndigheter bli flinkere til å legge frem informasjon om saksbehandlingstid, roller og ansvar, samt innhenting av personopplysninger. Det var forbedringer å spore i 2016 på dette området, men fremgangen er fortsatt beskjeden i løpet av de siste to årene det rapporteres fra. For eksempel var bruk av elektronisk identifikasjon bare mulig i 1 av 2 europeiske offentlige tjenester (52%), og kun 47% kunne tilby utfylte elektroniske offentlige skjemaer med data om bruker.

Det felles digitale indre marked, rett rundt hjørnet?

Å gjennomføre det digitale indre marked kan bety 415 milliarder euro per år til europeisk økonomi, skape jobber og forbedre offentlige tjenester betydelig[2]. Årets funn viser at visjonen om det digitale merket er i ferd med å ta form. Gapet mellom tjenestetilbudene til nasjonale og utenlandske brukere blir mindre, da tre av fem (60%) nett-tjenester nå er tilgjengelige over landegrensene. Brukervennligheten for tjenester som går på tvers av landegrensene er også blitt bedre (78%). Dette viser at innbyggere og bedrifter har tilgang til godt utbygd onlinehjelp, support og klagefunksjoner. Å fortsatt dele best-practise gjør det mulig for offentlige myndigheter over hele Europa å utvikle seg og forbedre sine online-tjenester. Vedvarende innovasjon innen eGovernment vil realisere fordelene med et Digital Single Market og gjøre forholdet mellom offentlige organisasjoner og innbyggere til det bedre.

For mer informasjon eller for å laste ned rapporten, besøk: https://www.capgemini.com/consulting/resources/egovernment-benchmark-2017-report/

Mer informasjon om den digitale agendaen i EU finner du her: https://ec.europa.eu/digital-agenda/

[1]eIDAS : electronic Identification Authentication and trust Services

[2]https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/policies/shaping-digital-single-market