Unike kulturhistoriske bilder – Kristiania for 100 år siden

Narve Skarpmoen levde og arbeidet som fotograf i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet. Nå utgis et større utvalg av bildene hans i boka Kristiania for 100 år siden – Fotograf Skarpmoens levende portretter av byen og menneskene. Mange av bildene har aldri har vært offentliggjort i nyere tid.

Narve Skarpmoen (1868-1930) virket som fotograf i en tid med store samfunnsmessige endringer. Norge ble selvstendig, hovedstaden vokste, industrien ble modernisert, sosiale reformer ble innført.  
– Skarpmoen fanget sin samtids Kristiania med et innforstått blikk, forteller forfatterne av boka, Torgeir Kjos, Morten Bing og Marie Fongaard Seim. – Hans bilder myldrer av mennesker i gater og streder, av unge og gamle, fattige og rike, i fest og i hverdag. I fabrikkhallen, på skipsverftet, torget og i butikkene. Og i fritiden på stranda, i marka, på idrettsstevner. Skarpmoen har også dokumentert fattigdom og nød, forteller de. Her er kjente bygg fra dagens Oslo, og gatepartier som har forsvunnet.

Forfatterne er kunst- og kulturhistorikere og jobber alle til daglig ved Norsk Folkemuseum. De har stått for utvalget av bildene, og de utdyper bildene i boka med korte, poengterte tekster som tid- og stedfester motivet (i den grad det er mulig), og med opplysninger, observasjoner og kommentarer som plasserer bildet i en bredere sammenheng.

– Siden Skarpmoen jobbet på oppdrag fra kommunen som en av de aller første betalte yrkesfotografer – han jobbet også som en av de første pressefotografer for Aftenposten – kan han beskrives som en øyeblikksfotograf; tidsaktuell, dokumentarisk og spontan i formen, forteller de. – Han kom tett på situasjonene, og her finnes få arrangerte bilder.

Narve Skarpmoen kom fra Rollag i Numedal, men dro til hovedstaden og begynte som fotograflærling rundt 1888. Han drev et fotoatelier, tok oppdrag for bedrifter og organisasjoner, og leverte bilder til pressen. Ved sin død etterlot han seg en stor samling fotografier på glassplater, som senere ble kjøpt av J.W. Cappelens Forlag og i sin tur overdratt til Nasjonalbiblioteket, som renset og digitaliserte samlingen.