Norden er godt posisjonert i møte med økende interessen for arktiske sjøveier

Økende geopolitisk uro kombinert med klimaendringer, som gradvis endrer seilforholdene i Arktis, har skapt fornyet oppmerksomhet rundt arktiske sjøveier. Ifølge en ny analyse fra Coface vil disse rutene neppe endre verdenshandelen på kort sikt, men kan gi konkrete muligheter for nordisk næringsliv, særlig innen transport av råvarer og energi.

«Vi forventer fortsatt at arktisk skipsfart vil forbli en nisje sett fra et kommersielt perspektiv. Selv om avstanden blir kortere, er rutene ikke særlig attraktive for containertransport i nærmeste fremtid. De kan bli konkurransedyktige innen tankskip og bulkskip som transporterer energi, metaller og trevarer. Det er nettopp her Norden er godt posisjonert, gitt eksportstruktur, geografi og isbryterkapasitet,» sier Jonathan Steenberg, økonom hos Coface.

Sårbare globale handelsruter skaper økt interesse for Arktis
Sjøtransport utgjør over 80 % av verdens varehandel, men er sterkt konsentrert rundt noen få strategiske korridorer. Forstyrrelser i Rødehavet og ved Hormuzstredet har tydeliggjort hvor sårbart det globale transportsystemet er overfor geopolitisk risiko. I denne sammenheng fremstår arktiske sjøveier som et teoretisk alternativ med potensial til å redusere seilingsavstanden med opptil 40 % mellom Øst-Asia og Nord-Europa.

Likevel viser Cofaces analyse at kortere avstander ikke nødvendigvis gir økonomisk konkurransekraft, særlig ikke for containertransport, som fortsatt hemmes av høye kostnader, sesongavhengighet, begrenset kapasitet og mangel på stordriftsfordeler.

Norden har konkurransefortrinn innen bulk og energi
De arktiske rutene kan først og fremst bli kommersielt interessante for tankskip og bulkskip. Cofaces beregninger viser at transportkostnadene for flytende bulk, som råolje, raffinerte produkter, metanol og LNG, i visse tilfeller kan reduseres med 45–50 %. Også tørrlast, som metaller, mineraler, korn og skogsprodukter, kan bli konkurransedyktig under gunstige forhold.

Dette stemmer godt overens med nordiske eksportmønstre, hvor energi, metaller og skogsprodukter utgjør en betydelig andel av varehandelen med Øst-Asia. Ifølge Coface kan opptil 2 milliarder USD, tilsvarende ca. 7 % av den nordiske eksporten til Øst-Asia, potensielt benytte arktiske ruter, hovedsakelig via tørrlast og et begrenset antall tankskip.

Sterk nordisk ekspertise i Arktis
De nordiske landene har samlet en sterk posisjon innen arktisk maritim kompetanse og isbryterkapasitet. I 2024 står Norden for rundt 23 % av verdens isbryterflåte, og regionen spiller en sentral rolle i utvikling, bygging og drift av fartøy som er tilpasset krevende arktiske forhold.Denne ekspertisen er relevant både for regional trafikk og for internasjonale aktører i Arktis.

Begrenset handelsvolum, men økende geopolitisk betydning
Til tross for økt interesse vurderer Coface at kun 3,5 % av handelen mellom Øst-Asia, Europa og Nord-Amerika realistisk sett kan benytte arktiske sjøveier innen en femårsperiode. Arktisk skipsfart vil dermed ikke endre det globale handelsbildet på kort sikt.

Den strategiske betydningen av Arktis drives i større grad av geopolitiske hensyn, med økende involvering fra blant annet Russland, Kina og USA. For de nordiske landene vil fremtidige gevinster avhenge av stabil tilgang til isbrytertjenester, sikkerhetspolitisk utvikling og klare rammer for styring og navigasjon i Arktis.

Norden er godt posisjonert i møtet med den økte interessen for arktiske sjøveier, særlig innen transport av energi og råvarer.En ny analyse fra Coface viser at arktisk skipsfart neppe vil endre verdenshandelen på kort sikt, men kan gi konkrete muligheter for tankskip og bulkskip – i tråd med de nordiske eksportstrukturene og regionens sterke arktiske maritime kompetanse.