Ny Risk Review fra Coface: Norge holder stand mens den globale risikoen øker

I Cofaces nyeste Risk Review beholder Norge A1, selskapets beste landrisikovurdering, til tross for økt geopolitisk uro, stigende råvarepriser og fornyet inflasjonspress globalt. Ifølge Coface-økonom Jonathan Steenberg holder norsk økonomi seg relativt robust. Frem til august var antallet konkurser rundt 10 prosent lavere enn året før, men Coface venter at BNP-veksten avtar fra 1,1 prosent i 2026 til 0,9 prosent i 2027.

Den geopolitiske situasjonen har forverret seg gjennom sommeren. Nye kamphandlinger mellom Iran og USA og en ytterligere opptrapping av konflikten mellom Ukraina og Russland har satt forsyningskjedene under press og bidratt til kraftige økninger i råvareprisene.

Coface gjør samtidig flere endringer i sine land- og sektorvurderinger. Sju landrisikovurderinger endres, med tre nedgraderinger og fire oppgraderinger. I tillegg endres 20 sektorvurderinger, hvorav 12 nedgraderes og åtte oppgraderes.

Norge fortsatt i beste risikokategori

Norge beholder A1, Cofaces beste landrisikovurdering, som innebærer svært lav risiko.

Ifølge Coface-økonom Jonathan Steenberg holder norsk økonomi seg relativt robust til tross for et mer krevende internasjonalt bakteppe. Coface forventer en BNP-vekst på 1,1 prosent i 2026 og 0,9 prosent i 2027.

Inflasjonen ventes samtidig å holde seg høy på 3,2 prosent i 2026, før den avtar til 2,6 prosent i 2027. Det vil fortsatt legge press på både husholdninger og bedrifter.

Utviklingen i norske konkurser har så langt gått i positiv retning. Frem til august 2026 var antallet konkurser rundt 10 prosent lavere enn i samme periode året før, noe som ifølge Coface gjenspeiler en gradvis bedring for norske bedrifter.

Steenberg forventer imidlertid at nedgangen i konkurser vil bli mindre markant fremover, ettersom høye renter og fortsatt kostnadspress påvirker bedriftene. De siste økningene har vært konsentrert innen transport og lagring samt finansielle tjenester, noe som viser at utviklingen varierer mellom sektorene.

Råvareprisene gir nytt inflasjonspress

Internasjonalt er utviklingen i råvaremarkedene en sentral del av risikobildet. Selv om oljeeksporten gjennom Persiabukta og Hormuzstredet har økt betydelig og handelsstrømmene er lagt om, har oljeprisen steget med mer enn 50 prosent og passerte 100 dollar fatet i september. Prisen på naturgass har samtidig økt med nesten 100 prosent.

Metallprisene holder seg høye, mens prisene på jordbruksvarer har steget betydelig etter angrep mot havneterminaler ved Svartehavet og sommerens hetebølger i Europa. Hveteprisene har steget med 40 prosent sammenlignet med samme periode året før.

Prisøkningene har igjen økt bekymringen for et nytt oppsving i inflasjonen. Sentralbankene har svart med rentehevinger. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve fulgte ECB og hevet renten med 25 basispunkter, noe som bidro til strammere finansielle forhold globalt.

Siden bunnpunktet i midten av januar har den amerikanske dollaren styrket seg med mer enn 6 prosent målt i effektive valutakurser, mens de langsiktige rentene har steget med mer enn 100 basispunkter i de fleste større valutaområder siden slutten av februar.

Global vekst ventes å avta

Til tross for økt geopolitisk og økonomisk usikkerhet har verdensøkonomien så langt vist motstandskraft, blant annet drevet av investeringer i kunstig intelligens (KI). Coface opprettholder likevel prognosen om svakere global økonomisk aktivitet i år.

Global vekst ventes å bli 2,5 prosent i 2026, ned fra 2,8 prosent i 2025, før den stabiliserer seg på 2,6 prosent i 2027. Coface anslår at konflikten i Midtøsten samlet vil redusere global vekst med 0,5 prosentpoeng over 2026 og 2027.

Jean-Christophe Caffet, sjeføkonom i Coface, peker på at den langvarige konflikten i Midtøsten igjen øker risikoen for et globalt inflasjonssjokk. Økende kostnader for energi, råvarer og transport bidrar til at sentralbankene opprettholder en stram pengepolitikk, noe som gjør forholdene vanskeligere for de mest sårbare statene og bedriftene.

Tre land i Midtøsten får svakere risikovurdering

Det endrede risikobildet kommer også til uttrykk i Cofaces vurderinger av land og sektorer.

I Midtøsten ventes den økonomiske aktiviteten å falle i landene i Gulf Cooperation Council i 2026. Saudi-Arabia nedjusteres fra A3 til A4, De forente arabiske emirater fra A2 til A3 og Qatar fra A3 til A4. Saudi-Arabia er utsatt for angrep mot energiinfrastruktur og eksportruter, mens De forente arabiske emirater og Qatar er sårbare på grunn av sin avhengighet av Hormuzstredet.

Også mat- og landbrukssektoren er under press og nedjusteres i seks land. I Frankrike, Østerrike og Polen er endringen hovedsakelig knyttet til ekstreme værforhold sommeren 2026. I De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia er sårbarheten i større grad knyttet til avhengigheten av matimport, mens sektoren i Argentina fortsatt møter krevende finansielle forhold.

Om Coface Risk Review

Cofaces Risk Review publiseres tre ganger i året og analyserer utviklingen i den globale økonomien, landrisiko og sektorrisiko. I oktoberutgaven for 2026 har Coface nedjustert landrisikovurderingen for tre land og oppjustert den for fire. I tillegg er 20 sektorvurderinger endret, hvorav 12 er nedjusteringer og åtte oppjusteringer. Den globale veksten ventes å bli 2,5 prosent i 2026 og 2,6 prosent i 2027.