Økning i globale konkurser på 12 % i første kvartal av 2026

Det globale forretningsklimaet forverres i et stadig raskere tempo. Antall konkurser økte med 12 % i første kvartal av 2026. Økningen drives særlig av Nord-Amerika, der konkursene steg med 22 %. På bakgrunn av økt geopolitisk uro og høyere kostnadspress venter Coface nå at konkurser globalt vil øke med 6 prosent i 2026. Dette er mer en enn dobling av den opprinnelige prognosen

Den økonomiske nedgangen vises nå tydelig i tallene

Det globale forretningsklimaet har svekket seg merkbart de siste månedene, etter hvert som de økonomiske konsekvensene av Iran-konflikten slår inn i økonomien. Økningen i konkurser på 12 % i første kvartal av 2026 illustrerer hvor raskt situasjonen har forverret seg. Særlig i Nord-Amerika er oppgangen kraftig.

Utviklingen drives av økt geopolitisk usikkerhet, spesielt i Midtøsten. Dette gir høyere innkjøps kostnader, større svingninger i energipriser og økt usikkerhet knyttet til investeringsbeslutninger.

– Vi ser tydelig hvordan geopolitisk uro, høyere kostnader og vedvarende høye renter slår direkte inn i selskapers situasjon. Mange virksomheter går inn i denne perioden med høy gjeld, og selv små endringer i finansieringsforholdene kan få store konsekvenser, sier Jonathan Steenberg, økonom hos Coface.

Coface oppjusterer prognosene for 2026

Coface oppjusterer nå sine konkursprognoser for 2026 betydelig. Globalt ventes en økning i konkurser på rundt 6 prosent. Det er mer enn dobbelt så høyt som anslaget ved inngangen til året.

Så langt peker prognosene mot følgende økninger:

• USA: +8 %
• Frankrike: +8 %
• Japan: +7 %
• Tyskland og Nederland: rundt +5 %

I Spania, Italia og Storbritannia ventes en mer moderate økninger på mellom 2 og 3 prosent.

Høye renter forsterker presset

Finansieringsforholdene legger fortsatt betydelig press på bedrifter.

Til tross for at vi har sett starten på en lettelse i pengepolitikken, er rentenivået fortsatt høyt etter flere år med innstramminger. Det holder finansieringskostnadene oppe. Samtidig går mange selskaper inn i denne perioden med historisk høy gjeld. Det gjør dem sårbare for selv små renteendringer.

En økning på 25 basispunkter i lånerenten kan være nok til å øke mislighold globalt og bringe veksten i konkurser nærmere nivåene fra 2025.

-Vedvarende høye renter fungerer som en forsterkende faktor i et allerede svekket miljø og begrenser selskapenes evne til å refinansiere gjeld og håndtere nye økonomiske sjokk sier Jonathan Steenberg.

Sykliske bransjer hardest rammet

Presset er størst i bransjer som er følsomme for konjunktursvingninger og finansieringsvilkår. Bygg- og anlegg, kjemisk industri og tekstilsektoren er fortsatt mest utsatt på grunn av deres høye eksponering mot produksjonskostnader og etterspørsel.

Flere store økonomier merker dette tydelig:

• USA: Industri og bygg- og anlegg rammes av høyere finansieringskostnader og lavere etterspørsel
• Tyskland: Industrien er under press, særlig kjemi industri og byggsektoren, på grunn av høye energikostnader og lav aktivitet
• Frankrike: Byggesektoren påvirkes av høye renter, industrien av energikostnader, og detaljhandelen av svakere kjøpekraft
• Japan: Gjeldstyngede sektorer rammes av strammere finansiering

Kombinasjonen av høye kostnader, pressede marginer og vanskeligere tilgang på finansiering gjør det krevende for bedriftene å tilpasse seg.

Små og mellomstore bedrifter er særlig utsatt. De er ofte mindre diversifiserte og mer sårbare for svingninger i kontantstrømmen. Disse sektorene har vært blant de viktigste driverne bak konkursveksten siden 2025.

Mindre støtte fra myndighetene

Det relativt lave nivået av konkurser i perioden 2020–2023 skyldtes i stor grad omfattende statlige støtteordninger etter Covid-19-pandemien og konsekvensene av krigen i Ukraina.

Selv om enkelte støtteordninger nå gjeninnføres i noen land, er omfanget betydelig mer begrenset. I de store europeiske økonomiene – inkludert Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia – tilsvarte finanspolitiske tiltak i 2022–2023 rundt 2–4 % av BNP. Til sammenligning er dagens tiltak langt mindre, der det største programmet observeres i Spania og utgjør rundt 0,3 % av BNP.

De nyeste tiltakene er også mer målrettede. Selv om dette kan hjelpe de mest utsatte sektorene og selskapene, er det lite sannsynlig at de vil gi den brede støtten man så under tidligere kriser. Som følge av dette fremstår myndighetenes evne til å dempe en økning i konkurser som mer begrenset.