USAs tollsatser: Amerikanske selskaper tar hovedregningen – ikke utenlandske eksportører

Ett år etter at Donald Trump trappet opp handelskrigen, viser nye analyser at kostnadene i stor grad bæres av amerikanske selskaper selv. Til tross for presidentens påstander om at utenlandske eksportører betaler prisen, peker tallene i motsatt retning.

Handelskrigen preget den globale økonomien gjennom hele 2025, og mye tyder på at effektene langt fra er over. En gjennomgang av tilgjengelig statistikk viser at amerikanske selskaper foreløpig absorberer hoveddelen av tollkostnadene, mens utenlandske eksportører i stor grad har klart å bevare marginene sine.

"Med noen få unntak ser vi ingen bred trend der utenlandske selskaper systematisk senker prisene sine for å opprettholde markedsandeler i USA. Det er i stedet amerikanske virksomheter som i stor grad har tatt belastningen så langt", sier Jonathan Steenberg, økonom i Coface.

Importpriser og inflasjon gir et tydelig signal

Importprisindeksen i USA økte med 0,7 prosent i 2025. Dette er svært nær det historiske snittet på 0,5 prosent i årlig vekst siden 2010. Enkelte varegrupper – blant annet brennevin, trevarer, kosmetikk, stål og tekstiler – har opplevd prisfall, men dette fremstår som unntak snarere enn et generelt mønster.

Samtidig endte den gjennomsnittlige årlige forbruksinflasjonen i USA på 2,8 prosent i 2025. Uten handelskrigen anslås inflasjonen å ha ligget nærmere 2 prosent. Likevel er nivået betydelig lavere enn de 3,5–4 prosentene enkelte hadde forventet ved gjennomsnittlige tollsatser rundt 15 prosent. Dette indikerer at tollkostnadene så langt i begrenset grad er veltet over på amerikanske forbrukere.

Kraftig økning i innsatskostnader – press på marginene

For selskaper som er sterkt eksponert for toll, har innsatskostnadene økt markant. Ved utgangen av 2025 var innsatsinflasjonen om lag 20 prosent i metallindustrien, 9 prosent i husholdningsapparater, 8 prosent i bilindustrien, 6 prosent i maskinverktøy og tekstiler, og 5 prosent i elektronikksektoren.

I de fleste av disse næringene stagnerer eller faller bruttofortjenestene, noe som bekrefter at kostnadene i stor grad har blitt absorbert av selskapene selv.

Flere konkurser – til tross for økonomisk vekst

Til tross for fortsatt BNP-vekst i USA, viser konkursstatistikken et mer sammensatt bilde. Antallet konkursbegjæringer ligger nå rundt 15 prosent over gjennomsnittet fra 2019, og denne utviklingen har vart i tre kvartaler på rad - for første gang siden pandemien.

Mange selskaper har så langt klart å håndtere situasjonen ved å bruke opp kontantreserver eller øke produktiviteten, men stadig flere befinner seg i en sårbar posisjon. Samtidig viser undersøkelser at amerikanske forbrukere i mindre grad enn tidligere aksepterer nye og betydelige prisøkninger etter inflasjonssjokket i kjølvannet av covid‑19-pandemien.

Global handel forstyrret – men ikke stanset

USAs tolloffensiv har skapt betydelig uro i global handel, særlig gjennom store svingninger i vareflyten. Amerikansk import økte volumene med 25 prosent i første kvartal 2025, ettersom selskaper fremskyndet innkjøp før tollene trådte i kraft. Deretter bidro en 90 dagers våpenhvile i april til en ny etterspørselsbølge.

Samlet sett økte USAs import med 4,2 prosent i 2025, noe lavere enn 5,2 prosent året før. Handelsunderskuddet forble dermed høyt, til tross for at reduksjon av underskuddet var et uttalt mål med tollpolitikken.

Samtidig har tollene bidratt til en akselerert omlegging av handelsmønstre, særlig gjennom økt bruk av såkalte koblingsland. Vietnam fremstår som det tydeligste eksempelet: Landets andel av USAs import økte fra 2 prosent i 2017 til 4,2 prosent i 2024, og alene i 2025 steg andelen med hele 1,5 prosentpoeng. Amerikansk import fra Vietnam økte med 42 prosent i verdi og forklarer 44 prosent av fallet i importen fra Kina i samme periode.

Usikker fremtid for tollregimet

Den juridiske usikkerheten rundt USAs tollpolitikk økte ytterligere etter at Høyesterett 20. februar 2026 underkjente tollsatser innført under International Emergency Economic Powers Act. Av totalt 272 milliarder dollar i tollinntekter siden mars 2025 kan rundt 166 milliarder dollar – innkrevd under denne hjemmelen – måtte tilbakebetales til amerikanske selskaper.

Samtidig består tollsatser innført under Section 232 og Section 301, og administrasjonen har tatt i bruk midlertidige ordninger for å opprettholde et høyt tollnivå. Analysen peker på at handelskrigen kan gå inn i en mer langvarig fase, der margen for å absorbere kostnader gradvis reduseres – og der risikoen for økt inflasjon på sikt øker.

Kilde: Cofaces beregninger basert på data fra Bureau of Labor Statistics, US Census Bureau og Macrobond.