Credit Quarterly Q2 2023: – Vi er på stø kurs tilbake mot konkursnivåene vi så før pandemien

Selv om utviklingskurven ikke er like dramatisk som i Q1, ser vi en markant konkursøkning også i årets andre kvartal. Detaljhandel, servering og bygg- og anlegg er blant bransjene der stadig flere nå sliter med å holde hodet over vann.

327 selskaper gikk konkurs i juni, en økning på 20% sammenlignet med fjorårets 273. Dermed rundes årets andre kvartal av med en konkursøkning som er betydelig mer moderat enn i første kvartal, men likevel på et markant høyere nivå enn i 2022.

Totalt 841 norske selskaper gikk konkurs i april, mai og juni. Dette tilsvarer en økning på 18% sammenlignet samme periode i fjor, med 710 konkurser, og plasserer oss på omtrent samme nivå som vi så i Q2 i 2020 – ved inngangen til koronapandemien.

– Som forventet ser vi en markant økning i antall konkurser også i andre kvartal. Det er ikke en like dramatisk økning som i Q1, da det hovedsakelig var januar som dro opp tallene, men vi ser likevel helt tydelig at vi er på stø kurs tilbake mot de konkursnivåene vi så før pandemien, konstaterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

Med halve året bak oss er det faktisk bare 32 skarve konkurser som skiller 2023 fra rekordåret 2019. Så langt i år har totalt 1.921 norske AS gått konkurs, mot 1.953 selskaper første halvår i 2019.

Last ned CQ Q2 2023

Utviklingen Q1 + Q2 i konkurs 2019-2023

– Strammer inn livreima

– Oppsummert ser vi at marsjfarten er noe lavere, men at det fremdeles er relativt høy aktivitet og god økonomi i norsk næringsliv. Likevel ser vi tydelige tegn på at det er tøffere og trangere tider enn tidligere, sier Fjærestad.

Han poengterer at det er umulig å se på utviklingen i norsk næringsliv uten å ta høyde for konsumentenes økonomi, og påpeker at de seneste rentehevingene og prisøkningene naturligvis også vil påvirke næringslivet.

– Ifølge SIFOs rapport sliter to av ti nå økonomisk, og selv om det betyr at majoriteten fremdeles greier seg fint, må nærmest alle gjøre innstramminger i forbruket. Det vil helt klart ha en effekt over tid. Et lavere forbruk betyr mindre inntjening for selskaper som allerede har høyere kostnader, og særlig innen byggebransjen, og i konsumentavhengige bransjer som detaljhandel og servering, ser vi at mange nå strammer inn livreima, kommenterer han.

– I tillegg vil de som er avhengige av import utvilsomt kjenne effekten av den svake kronen, i form av et tøffere kostnadsbilde. På motsatt side opplever eksportnæringene våre på generelt grunnlag en opptur som følge av valutakursen.

Antall konkurser

Nå sliter de tradisjonelle konkursbransjene

Ser man nærmere på bransjene Fjærestad nevner, blir det raskt tydelig at stadig flere selskaper nå sliter økonomisk. Selv om fire av de fem typiske konkursbransjene hadde en nedgang i konkurser i Q2 sammenlignet med første kvartal, er bildet et helt annet når vi sammenligner med fjoråret.

97 konkurser innen detaljhandelen tilsvarer en økning på 45% sammenlignet med andre kvartal i fjor. For serveringsbransjen er økningen på 41%. I de to bransjekodene innen bygg- og anlegg – oppføring av bygninger og spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet –, viser tallene en økning på henholdsvis 17% for førstnevnte og 12% for sistnevnte. Det er også her de fleste konkursene kommer.

– Det er ingenting ved disse tallene som fremstår overraskende for oss. Det passer godt med det vi har uttalt tidligere, og samsvarer også med det aktuelle bildet vi ser i norsk økonomi generelt, sier Fjærestad.

En bransje som skiller seg ut i statistikkene for andre kvartal er agentur- og engroshandel. Sammenlignet med Q2 i fjor ser vi her en konkursøkning på 19% – men dette er også den eneste av de tradisjonelle konkursbransjene der vi så en økning fra første kvartal i år. 42 selskaper gikk konkurs i årets tre første måneder, mens 50 nye aktører fikk kroken på døra i april, mai og juni.

– Konkursøkningen vi ser i denne bransjen nå kan nok ha en sammenheng med den lave kronekursen, og det vil være interessant å følge utviklingen fremover, mener Fjærestad.

Bransjer 2021 - 2023

Full stans i produksjonen

En annen bemerkelsesverdig trend i konkurstallene er utviklingen blant produksjonsbedrifter. Sett i kroner og øre er fem av de seks største konkursene i andre kvartal selskaper som produserer utstyr og materialer til industri, bygg og anlegg.

– Dette er selskaper som trolig har hatt økonomiske utfordringer over lang tid. Vi vet at økte strømpriser rammet disse bedriftene hardt, og når konkursene nå øker innen bygg- og anleggsbransjen, kombinert med noe mer forsiktighet i markedet, kan det ha vært tungen på vektskålen for disse selskapene, sier Fjærestad.

Konkursnedgang i sør

På fylkesbasis er Oslo, Viken og Vestfold og Telemark de største konkursdriverne i andre kvartal. 161 konkurser i Oslo tilsvarer en økning på 48% sammenlignet med samme periode i fjor. 223 konkurser i Viken gir en økning på 36%, mens Vestfold og Telemark hadde en økning på 31% med 64 konkurser.

Også Møre & Romsdal (+18%), Troms og Finnmark (+17%), Nordland (+14%) og Trøndelag (+5%) så en økning, mens Innlandet hadde like mange konkurser i år som i fjor.

Agder fylke kommer best ut i andre kvartal, med kun 50 konkurser og en nedgang på 12% sammenlignet med fjoråret. Også Vestland (-3%) og Rogaland (-2%) hadde færre konkurser enn i Q2 i fjor.