Gå videre til innhold
Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen
Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen

Pressemelding -

Japanske lærdommer for Norge

Hvordan vil koronapandemien påvirke norsk økonomi i årene fremover? Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, trekker paralleller til fi nanskrisen i Japan på begynnelsen av 90-tallet – og advarer Norges Bank mot å gjøre samme feil som den japanske sentralbanken.

Japan hadde som kjent verdenshistoriens største finansboble på begynnelsen av 1990-tallet. Denne boblen skyldtes en børsoppgang som ble fyrt opp av sentralbankens (BOJ) lavrentepolitikk mot slutten av 1980-tallet, og en ekstrem risikovillighet – grensende til spillegalskap – i store deler av befolkningen.

Ved inngangen til 1990-tallet var børsen rekordhøy, og eiendomsprisene utartet seg slik at det lille tomtearealet under Keiserpalasset i Tokyo var like mye verdt som hele California til sammen.

Selvtilliten var stor. For andre gang i sin historie hadde Japan gjenreist seg raskt etter nederlag. Første gang, i perioden 1868-1945, gikk det til slutt galt som følge av militære nederlag. Denne gang, etter kraftig økonomisk oppgang fra 1950 til 1991, endte det hele i en spektakulær finansiell kollaps – etter at myndighetene strammet til både finans- og pengepolitikken i det børsboblen toppet seg.

Ingen grunn til å gripe inn når renta er null

Nedgangen i økonomien som kom etter at sentralbanken hevet rentene – nettopp for å lage hull i boblen – var like spektakulær som børsrekordene hadde vært, med prisfall på aksjer og eiendom på nær to tredjedeler i nominelle verdier. Dette til tross for at rentene etter hvert kom ned i null – for å bli der – mens politikerne førte en uhyre sterk motkonjunkturpolitikk over statsbudsjettet.

Konkurstallene var beskjedne og banktapene relativt små. Bankene ble stadig flinkere til å skjule omfanget av sine mislighold.

Når sant skal sies, er det egentlig ingen grunn til å ta over kompliserte bedrifter, med store avskrivninger og smertefulle oppsigelser til følge, når renten er nær null. Da er det lettere å bare utsette renter og avdrag. La heller bedriftene selv prøve å komme seg ut av gjeldsgjørma de sitter fast i. Ta den tid som trengs – tidskostnaden, renten, er jo nær null.

Aksept av mislighold var støtputer for bedriftene

Koronaåret 2020 skulle komme til å gi vestlige økonomier noe av den samme reisen som 90-tallets Japan. Ja, tilbakeslaget – noen vil kanskje heller si “pausen” – i økonomien ble det sterkeste vi har sett i fredstid. Likevel uteble konkursene i de fleste land. Lave renter, stimuli fra myndighetene og banker som var villig til å akseptere mislighold, eller øke størrelsen på eksisterende lån, fungerte som viktige støtputer for bedriftene. Myndighetene så heller ingen grunn til å mase om at insolvente bedrifter måtte slås konkurs. Skatter og avgifter ble utsatt til verden kommer tilbake i normalt gjenge igjen.

Nullrentepolitikken har mye å si her. Det anslås at om lag en femtedel av de amerikanske selskapene som i dag utgjør den amerikanske børsindeksen S&P-500 hadde null eller negativ inntjening i fjor – opp fra bare et par prosent i 2019. Dette er hovedsakelig en samling av ulike flyselskap, cruiserederier, energiselskaper og, selvfølgelig, unge lovende selskap som satser på nye teknologier – som enda ikke har materialisert noen inntjening enda.

Investorene er tålmodige da null i rente også denne gang eliminerer tidskostnader.

Kredittmarkedene har fått god hjelp fra to kilder

Også her hjemme stilles det mindre krav til inntjening i bedriftene enn før koronapandemien kom til landet. Mange kapitalkrevende bedrifter er lansert på en rekordsterk Oslo Børs – bedrifter som ikke forespeiler noen at de skal tjene penger i sine første leveår. Verre er det imidlertid med tradisjonsrike norske hoteller og restauranter, som i dag kun holdes i live takket være tålmodige kreditorer og kemnere. Deres verdier er systematisk fallende, da de har vist seg å ha langtstørre forretningsmessig risiko enn tidligere antatt.

I makro har også kredittmarkedene fått god drahjelp fra to kilder:

  • Den ene er rause statsbudsjett. Når den finansielle sparingen til privat sektor øker brått, slik vi så i fjor, er det fare for at økonomien stopper opp som følge av manglende bruk av disse midlene. Og norske politikere har vært flinke til å ta i bruk oljepenger.
  • Den andre er boligmarkedene. Når norske myndigheter omtaler finansiell stabilitet er de bekymret for stigende boligpriser. Rekordhøye eiendomsverdier har imidlertid også hatt gunstige effekter på bankenes tap. Rekorder for boligprisene har gitt kreditorer overalt muligheten til å hjelpe mangt et enkeltmannsforetak, finansiert ved stigende panteverdier i bolig eller hytte. Og arbeidsledige i nød har kunnet selge sine boliger med store gevinster.

Norges Bank bør foreta seg fint lite

I 2021 er det viktig at Norges Bank ikke gjør samme feil som japanske BOJ gjorde på begynnelsen av 1990-tallet, og som andre har gjentatt i senere tid. Sterkt omslag i pengepolitikken – fra raus kredittgiving og lave renter til markert renteoppgang og innstramming i kredittforskrifter – er den sikreste veien til å skape nye bølger av mislighold og konkurser.

Det er i det hele tatt mye som taler for at Norges Bank bør foreta seg fint lite i årene som kommer. De bør eksempelvis ikke heve rentene, og dermed bidra til å gjøre kredittmarkedene vanskeligere enn de bør være. Finanspolitikken bør likeledes tilpasses en usikker verden. Det er ingen stor kostnad knyttet til å videreføre de fleste av støtteordningene – inklusive utsettelse av skatteinnbetalinger – til 2022.

I år varsles det både innstramminger i finanspolitikken, rentehevinger og en kjøpekraftsnedgang for folk flest ved vårens lønnsoppgjør. Det kan bli litt vel mye tran for en økonomi hvor over 200.000 mennesker søker mer jobb på NAV. Likeledes kan det bli for mye tran for banker som sjonglerer lånekunder i misligholdets gråsone.

Bedre er det å vente med innstramminger til vi kan være trygge på at koronapandemien er under kontroll, og våre dagligliv endelig får vendt tilbake til det normale.

Emner

Tags


Creditsafe er verdens mest brukte kredittopplysningsbyrå. Vi leverer kreditt- og foretaksinformasjon og tilbyr en rekke tjenester for kredittsjekk av bedrifter og personer. Creditsafe har 24 internasjonale kontor i 14 land og over 100 000 kunder.

Pressekontakt

Camilla Emring

Camilla Emring

Pressekontakt PR Manager Norway +46 (0)761-38 11 42
Per Fjearestad

Per Fjearestad

Pressekontakt Country Manager 977 89 589