Koronapandemiens støtteordninger er sårbare for utnyttelse og svindelforsøk

Elektronisk behandling av søknader, en tillitsbasert søknadsprosess og et ønske om rask saksbehandling gjør at midlertidige støtteordninger er sårbare mål for svindel og bedrageri. Økokrim har opprettet et eget prosjekt for å håndtere saker knyttet til bedrageri av koronaordninger.

– Vi har registrert en rekke anmeldelser på bedrageri av støtte- ordninger den seneste tiden. Dette er tillitsbaserte ordninger, der søknadene behandles elektronisk og saksbehandlingen må gå raskt. Det gjør dem sårbare for svindel og bedrageri, sier Anne Glede Allum, konstituert statsadvokat i Økokrim.

Som politiets og påtalemyndighetens spissorgan for bekjem- pelse av økonomisk kriminalitet etterforsker Økokrims bedrag- eri- og korrupsjonsteam alle typer bedrageri og svindelsaker.

– Nå ser vi helt klart en ny type bedrageri, som har kommet i kjølvannet av pandemien, bekrefter Allum.

NAVs lønnskompensasjonsordning særlig utsatt

Blant de ulike støtteordningene bemerker NAVs lønnskompen- sasjonsordning seg som et særlig yndet mål for svindlere som ønsker å utnytte pandemiens bistandssystem.

– Det vi ser i forhold til misbruk av lønnskompensasjonsord- ningen, er at svindlerne registrerer  personer som ikke er reelle ansatte i selskapet for å tilegne seg ytterligere bistandskroner, forteller Allum.

Et vilkår for ordningen er at selskapet som mottar lønnskom- pensasjon må være registrert før mars 2020. Svindlere kan med andre ord ikke utnytte ordningen ved å opprette nye selskaper, og må dermed bruke selskaper som daterer tilbake til før koronpandemiens inntog i Norge.

Tre dommer så langt

Pr. i dag er det avsagt dom i tre saker knyttet til utnyttelse av de midlertidige støtteordningene, men to av disse er på skrivende tidspunkt fremdeles ikke rettskraftige.

– Det vi kan se av de tre dommene som er kommet er at det dreier seg om personer som er i en svært vanskelig økonomisk situasjon, med et stort behov for penger, kommenter Allum.

De aktuelle beløpene i sakene det er kommet dom i varierer fra 400.000 til 6,2 millioner kroner.

Færre anmeldelser – men enkelte svindel- former øker

På generelt grunnlag ser økonomisk kriminalitet ut til å følge samme trend som økonomien generelt, med redusert aktivitet under koronapandemien. Statistikkene for 2020 viser at det er færre anmeldelser av økonomiske forhold, og saker tilknyttet økonomisk kriminalitet.

– Det er naturlig å tro at nedgangen i svindelsaker har en sammenheng med en stopp i økonomien, mener Allum.

Likevel ser Økokrim en økning innen enkelte svindel- og bedrageriformer, rettet mot både privatpersoner og bedrifter.

– Når det gjelder privatpersoner ser vi særlig en utvikling innen kortbedrageri, trolig på grunn av økt handel på nett, og investeringssvindel, utdyper statsadvokaten.

Sistnevnte varslet DNB om allerede 25. mars i fjor, kun to uker etter at Regjeringens tiltak ble innført. Da hadde banken allerede registrert en dobling i transaksjoner knyttet til investeringssvindel, sammenlignet med den første uken i februar 2020.

Bedrifter utsettes oftere for direktørbedrageri

Også på bedriftssiden er det særlig to bedrageriformer som skiller seg ut under pandemien: direktørbedrageri og fakturabedrageri.

– Direktørbedrageri utarter seg typisk ved at bedrageren gjør seg kjent med bedriften, poserer som en høyer- estående leder og forsøker å få en ansatt til å betale en falsk faktura. Dette skjer som oftest på nett, via epost, men kan også forekomme ved at bedrageren ringer den ansatte angående “endringer” i betalingsinformasjon, forklarer Allum.

– Fakturasvindel handler enkelt og greit om å sende ut fakturaer til selskaper for tjenester eller varer de ikke har bestilt.

Felles for begge disse bedragerimetodene er at de forsøker å utnytte usikkerheten og uvissheten som kan oppstå som følge av tiltak som påbudt hjemmekontor og begrenset eller endret kommunikasjon mellom ulike avdelinger i et selskap.

Unngå å bli lurt

For å redusere risikoen for å bli utsatt for svindel og bedrageri – enten privat eller i jobbsammenheng – anbefaler Allum å etterleve følgende råd og tips:

• Pass godt på personopplysninger og personnummer
• Aldri del person- eller kontoopplysninger via epost
• Vær obs på feilstavelser og domeneendelser i avsenders navn og epostadresse dersom du mot- tar fakturaer eller betalingsopplysninger på epost
• Sjekk alltid betalingsinformasjon opp mot andre kilder enn epostadresse eller telefonnummer – særlig dersom du varsles om endringer i betaling- sopplysningene

Utover dette viser Allum til ytterligere råd og tips på Økokrims nettsider, samt sider som Nettvett.no.