Tilbake til den nye normalen

Optimismen er tilbake i norsk næringsliv, og nå øyner vi en retur til en mer normal arbeidshverdag. Men hvordan blir den nye normalen? Og enda viktigere: Hvordan vil selskaper og bedrifter takle overgangen vi nå skal gjennom?

Sommeren 2020 våknet Norge til liv. Det verste var over, og optimismen bredte seg utover næringslivet. Så traff den andre bølgen, med nye og strengere restriksjoner. Høsten 2020 ble tøff for mange selskaper – da særlig for de som opererer i koronautsatte bransjer.

Nå er en ny sommer her, og vi er på ny i ferd med å åpne opp samfunnet. Nok en gang sprer optimismen seg, næret av forventningene om at vi utover høsten vil kunne åpne opp fullstendig og gå tilbake til noe som ligner en normalsituasjon.

Forskjellen i år er at vi har opparbeidet oss verdifull erfaring, bedre rutiner for smittesporing og har tilsynelatende bedre kontroll over lokale utbrudd. Ikke minst har vi nå en vaksine, og daglig vaksineres en stadig større del av befolkningen.

Likevel er mange spørsmål fremdeles ubesvarte:

• Hvordan vil den nye normalen se ut?
• Hvordan vil næringslivet takle overgangen fra krisesituasjon til normalsituasjon?
• Vil forbruket vårt øke raskt nok til at selskaper som sliter kan stabilisere seg?
• Vil vi se en økning i konkurser når regjeringens støtteordninger opphører, og pengene skal betales tilbake?
  
  

Det digitale koronaløftet

Etter alle solemerker har det norske samfunnet og næringslivet taklet denne pandemien langt bedre enn hva mange fryktet. Tross stillstand i økonomien har konkursene uteblitt, vi har funnet alternative løsninger for å holde driften i gang og tallene viser at mange privatpersoner sitter igjen med bedre økonomi i dag enn de hadde før pandemien.

For mindre enn et tiår siden hadde situasjonen trolig sett helt annerledes ut. De seneste årene har vi gjort store sprang når det kommer til digitalisering og digital modenhet, og for de som hang etter utviklingen i samfunnet har pandemien vært et realt spark i baken.

Digitale løsninger gjorde at vi i løpet av bare noen dager kunne tilpasse oss gjeldende restriksjoner, innføre hjemmekontor og møte kolleger, kunder, samarbeidspartnere og leverandører på nett. Digitale løsninger og integrasjoner har gjort det mulig for virksomheter å holde driften i gang, endret vår måte å arbeide på og påvirket alt fra handel og logistikk til risikohåndtering og kredittstyring.

Tross alt det negative har pandemien også bragt noe positivt med seg – i form av et digitalt løft.

To viktige faktorer

To faktorer vil trolig spille en særlig stor rolle for hvordan høsten vil utspille seg for norsk næringsliv.

Den første faktoren er pandemiens utvikling. Selv om vi nå ser ut til å være gjennom den verste stormen sørger stadige lokale utbrudd, og oppblomstringen av nye virusvarianter, for at den gryende optimismen stadig utbalanseres av en overhengende usikkerhet. Mange selskaper, spesielt de i koronautsatte bransjer, er nå på bristepunktet, og er avhengige av at pandemien og gjenåpningen skjer mer eller mindre i tråd med forventningene.

Den andre faktoren er oss som forbrukere, og hvorvidt vi vil begynne å bruke nok penger raskt nok til at selskaper og bedrifter kan overleve høsten. Mange har overlevd på regjeringens støtteordninger, men etterhvert som vi beveger oss mot en normalsituasjon vil disse avvikles – og arbeidet med å kreve inn utlånte støttekroner vil begynne.

Det kan vise seg å bli vanskelig for selskaper som har kjempet i 15 måneder for å overleve, og enkelte bedrifter har nok blitt holdt kunstig i live av støtteordningene. Derfor skal vi ikke se bort ifra at den positive konkurstrenden vil snu de kommende månedene.

Den nye normalen

Det blir også spennende å se hvordan det digitale løftet vi har vært gjennom vil påvirke den nye arbeidshverdagen vår. Endringene vi har gjennomgått burde og ville nok ha kommet før eller siden – pandemien fremskyndet bare en allerede igangsatt prosess – men markerer de 15 månedene vi nå har lagt bak oss et permanent skifte, eller vil vi falle tilbake til gamle vaner?

Alle tegn peker til førstnevnte. Mange store selskaper er allerede i godt i gang med å tegne opp nye arbeidsrutiner. Antallet kontorplasser skal reduseres, kontorområder skal transformeres til samhandlingsarenaer og mange vil trolig få langt større fleksibilitet i arbeidsdagen enn tidligere.

Vi ser ut til å ha kommet oss gjennom den verste stormen, og relativt helskinnet ut på den andre siden. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at enkelte nå har et mye bedre utgangspunkt enn andre. De selskapene som har kommet lengst i digitaliseringsprosessen, de som tilhører bransjer som har klart seg godt og hatt vekst gjennom koronaperioden, vil nå være godt posisjonert for å satse større, ansette flere og kjøre på med sin forretningsplan. For andre, eksempelvis innen hospitality og kafeer kan det bli vanskeligere.

Det er umulig å dra en endelig konklusjon for hvordan de neste par årene vil utspille seg. Til det er det fremdeles for mange faktorer og ukjente variabler. Det vi derimot kan si, med relativt stor selvtillit, er at den nye normalen trolig vil se betydelig annerledes ut enn det vi var kjent med før pandemien.