I "Fridomens vegar" undersøkjer regissør Tore Vagn Lid kva den utstrakte testinga vi blir utsette for gjer med oss. Dette gjer han i ein pubquiz-inspirert setting der publikum blir delte inn i lag, og skodespelarane opptrer som quizvertar som testar publikums kunnskapar og resonneringsevner.
Vondskap er noko menneskeleg, seier koreografen for Macbeth.
Er det likevel nokon som har testa, rapportert, undersøkt og katalogisert, slik at dei vala vi gjer, kanskje ikkje er så frie likevel? spør Ane Dahl Torp.
Tore Vagn Lid er kjend for musikalske og samfunnsaktuelle teaterframsyningar som engasjerer, provoserer og gir publikum nye perspektiv. Her skriv han om sitt nye prosjekt, Fridomens vegar, som han skal orkestrere på Scene 2 i haust.
I stykket behandlar Jon Fosse familiære tema som forholdet mellom foreldre og barn, utruskap og lengt etter kjærleik. Dette er tema samlivsterapeut Sissel Gran har lang erfaring med. I forkant av nokre av framsyningane kan du få med deg ein introduksjon med den erfarne psykologen.
Gard Skagestad spelar mannen i Fosses "Draum om hausten". Han bryt opp frå familien og finn saman med henne han smugkikka på i ungdomen.
Med oppsetjinga av "Draum om hausten" tar skodespelar og regissør Trine Wiggen publikum med inn i Jon Fosses ubegripelege og fengande verd.
- 45 000 såg Draum om hausten i Paris, så stykket bør vera interessant sjølv for bokmålsbrukarar, seier Jon Fosse.
I "Draum om hausten" behandlar Jon Fosse familiære tema som forholdet mellom foreldre og barn, utruskap og lengt etter kjærleik. Dette er tema psykolog og samlivsterapeut Sissel Gran har lang erfaring med. Her er hennar refleksjonar etter å ha lese stykket.
Chris Thorpe får meg til å ville prøve hardare. Han får meg til å ville vere dristigare i forma og modigare i innhaldet. Han får meg til å ønskje å bli ein betre forfattar.
Tante Ulrikkes vei er vegen heile Noreg blei kjent med gjennom debutboka til Zeshan Shakar. Når romanen no blir dramatisert skjer det på scenen som ligg eit steinkast unna.
Kanskje er det slik at ungdom går rundt som levande barometer på tida vi lever i. Kanskje namna vi set på ungdomsgenerasjonen – som «generasjon prestasjon» eller «snøflak-generasjonen» – peikar på samfunnet slik det er skapt av oss vaksne, meir enn på ungdommen? spør psykolo Guro Øiestad.
Sjølv om Erik Ulfsby no set opp Peer Gynt for femte gong på få år, synest han at han berre så vidt har komme i gang med utforskinga av denne rike teksten.
Med svart belte i frykthandtering skal Bjarte Tjøstheim innta Scene 2 i haust. Her skal han forsøke å finne ein metode for å bli kvitt angsten sin.
Det å ikkje fikse tinga, å kjenne seg mislukka eller utafor, det er ein del av livet, seier regissøren for Vår vesle.
Eg ser fram mot å bryne meg på denne gamle kjenningen, seier Toralv Maurstad, som skal spele Peer Gynt.
EDDA har inspirert indiepopgruppa CocoRosie til å skape ny musikk i «eit vilt kjemieksperiment» på Det Norske Teatret.
Eg er utruleg glad for at min eigen barndom var fri frå internett og det umenneskelege kroppspresset barn og unge blir utsette for i dag gjennom sosiale media.
- Det må mange sanne historier til for å skape ein endeleg fiksjon, seier kunstnarduoen som i vår skal reise eit stillas på Hovudscenen. Fire meter over scenegolvet skal publikum få kikke ned på skolegarden. Ein stad vi alle trur vi kjenner.
Når Robert Wilson lagar teater av den norrøne gudeverda, møtest minimalisme og overraskande innfall.
