En ny studie av nær 39 000 pasienter i 13 europeiske land avdekker forskjeller i behandlingen av revmatisk sykdom. I rike land fikk pasientene avansert behandling tidligere, men sluttet oftere eller byttet raskere enn i land med lavere BNP. Økonomi og organisering av helsetjenesten kan ha betydning for når pasientene får effektiv behandling og mulighetene de har dersom behandlingen ikke virker.
Norsk studie tyder på at vaksinasjon mot helvetesild fra 50-årsalderen kan være kostnadseffektiv for personer med revmatoid artritt. Disse har økt risiko for sykdommen og påfølgende, langvarige nervesmerter. Vaksinen må betales av den enkelte. FHI anbefalte i februar 2026 at vaksinen tas inn i programmet for alle fra året de fyller 65, men tilbudet er foreløpig ikke innført.
Seniorforsker Laura Anne Wortinger ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen er tildelt et ERC Starting Grant på nær 28 millioner kroner. Hun skal undersøke hvordan biologiske prosesser i morkaken kan påvirke psykisk helse hos både mor og barn, med mål om bedre forståelse, forebygging og behandling av psykiske helseutfordringer.
I 2026 markerer Vinderen 100 år som en sentral institusjon for psykisk helsevern i Norge. Gjennom et århundre har klinikken utviklet seg i takt med samfunnet og fagfeltet, fra de første behandlingsformene til dagens moderne psykiske helsetjenester med vekt på brukermedvirkning, forskning og helhetlig behandling.
Regjeringen ønsker å integrere digitale helseverktøy, som apper, i helsetjenesten, på linje med legemidler. Under Arendalsuka diskuteres utfordringer rundt finansiering, ansvar og tilgjengelighet for pasienter.
Småbarnspappa Are forberedte seg på det verste. En aggressiv svulst – og dårlige prognoser. Så fikk han tilbud om noe helt nytt: En behandling ingen i Norge hadde prøvd før. To runder med immunterapi endret alt. I dag er Are kreftfri, tilbake i full jobb – og lever livet fullt ut. Han er frisk etter behandlingen han fikk i 2023, men går fortsatt jevnlig til kontroller hos oss.
Hva bør forskningen på leddgikt handle om fremover? I en ny studie har pasienter og helsepersonell gått sammen for å peke ut de ti viktigste spørsmålene for forskningen på feltet. Øverst på listen står forebygging.
Det forskes mye på revmatiske sykdommer. Likevel svarer ikke all forskning på det pasienter og helsepersonell mener haster mest.
Treffsikker forskning
Behandlingen av leddgikt,
Norsk studie: Rask jobbfokusert terapi ved angst og depresjon halverer sykefraværet sammenlignet med pasienter som må vente på behandling.
En norsk randomisert kontrollert studie, publisert i The Lancets eClinicalMedicine, viser at en kort, jobbfokusert behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i arbeid sammenliknet med de pasientene som må vente på behandling. Samtidig red
Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) ved Diakonhjemmet sykehus markerer 25 år. Tjenesten gir tverrfaglig rehabilitering som hjelper mennesker med revmatologiske sykdommer til å mestre hverdagen bedre. Med tilbud som UngNBRR og BiVa-NBRR utvikler fagmiljøet nye modeller for rehabilitering, basert på oppdatert forskning og pasientenes behov.
Pasienter med revmatiske sykdommer har økt risiko for hjerte- og karsykdom. En norsk studie tyder på at de ikke får mer alvorlig hjerteinfarkt enn andre. Forskerne analyserte data fra 37 000 personer med førstegangs hjerteinfarkt. Over 1700 av dem hadde leddgikt, aksial spondyloartritt eller psoriasisartritt. Disse hadde ikke mer hjerteskade eller lavere overlevelse.
Utmerkelsen tildeles for et vitenskapelig arbeid av særlig høy kvalitet. Bruns forskning har allerede endret behandlingen for pasienter med kroniske betennelsessykdommer i Norge.
Brun har forsket på persontilpasset behandling. Kan hennes forskning være løsningen for pasienter som ikke har like stor nytte av legemidler som andre?
Over 50 000 nordmenn har en kronisk betennelsessykdom i ledd, t
En ny studie fra Diakonhjemmet sykehus viser at digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging kan være like trygt og effektivt som faste sykehuskontroller. Modellene kan spare tid og ressurser, uten at pasientene blir mindre fornøyde.
