En ny studie av nær 39 000 pasienter i 13 europeiske land avdekker forskjeller i behandlingen av revmatisk sykdom. I rike land fikk pasientene avansert behandling tidligere, men sluttet oftere eller byttet raskere enn i land med lavere BNP. Økonomi og organisering av helsetjenesten kan ha betydning for når pasientene får effektiv behandling og mulighetene de har dersom behandlingen ikke virker.
Norsk studie tyder på at vaksinasjon mot helvetesild fra 50-årsalderen kan være kostnadseffektiv for personer med revmatoid artritt. Disse har økt risiko for sykdommen og påfølgende, langvarige nervesmerter. Vaksinen må betales av den enkelte. FHI anbefalte i februar 2026 at vaksinen tas inn i programmet for alle fra året de fyller 65, men tilbudet er foreløpig ikke innført.
Seniorforsker Laura Anne Wortinger ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen er tildelt et ERC Starting Grant på nær 28 millioner kroner. Hun skal undersøke hvordan biologiske prosesser i morkaken kan påvirke psykisk helse hos både mor og barn, med mål om bedre forståelse, forebygging og behandling av psykiske helseutfordringer.
I 2026 markerer Vinderen 100 år som en sentral institusjon for psykisk helsevern i Norge. Gjennom et århundre har klinikken utviklet seg i takt med samfunnet og fagfeltet, fra de første behandlingsformene til dagens moderne psykiske helsetjenester med vekt på brukermedvirkning, forskning og helhetlig behandling.
Regjeringen ønsker å integrere digitale helseverktøy, som apper, i helsetjenesten, på linje med legemidler. Under Arendalsuka diskuteres utfordringer rundt finansiering, ansvar og tilgjengelighet for pasienter.
Diakonhjemmet sykehus har åpnet et nytt og moderne biobanklokale som skal styrke sykehusets forskning og satsing på persontilpasset medisin. Biobanken gir trygg og bærekraftig lagring av biologisk materiale som blod, vev og leddvæske, og gjør det mulig å delta i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Åpningen ble markert på verdensdagen for klinisk forskning.
RA-DRUM-studien ved Diakonhjemmet sykehus undersøker om pasienter med leddgikt kan få bedre effekt av biologiske legemidler når dosen tilpasses den enkelte. Ved å måle legemiddelnivået i blodet vil forskerne finne ut om behandlingen kan bli mer treffsikker og gi bedre sykdomskontroll.
En studie fra Diakonhjemmet sykehus viser at mange pasienter med leddgikt i remisjon kan redusere eller avslutte immundempende behandling. Samtidig øker risikoen for oppbluss, særlig ved full avslutning. Funnene gir viktig kunnskap for samvalg mellom pasient og lege.
