Cookies og Personvern: et etisk dilemma

av: Trygve Tafjord, sommerstudent i EYD

Tiden vi lever i nå omtales ofte som den digitale tidsalderen. Vi handler klær, booker ferieturer og leter etter partnere på nettet. Ett resultat av dette er at det aldri før har blitt lagret og behandlet så store menger opplysninger om privatpersoner. Du behøver ikke surfe lenge før du ser reklamer som på er rettet mot dine interesser. Til tross for dette så kan du spør den vanlige mannen i gaten om hva han mener om datainnsamling, og få svaret: «Jeg har ingenting å skjule og jeg stoler på at min data blir behandlet og brukt på en god måte». Er denne holdningen til innhenting av brukeropplysninger forsvarlig eller burde man som forbruker være mer bevist på dataen som hentes inn?

For å besvare dette spørsmålet er det nødvendig å se på noe av teknologien som muliggjør denne informasjonsinnhentingen, nemlig informasjonskapsler, ofte kalt cookies. Cookies er små tekstfiler som lastes ned og lagres på en brukers datamaskin når brukeren åpner en nettside. Denne tekstfilen kan for eksempel lagre informasjon om innloggingsdetaljer og bevegelsen til brukeren på nettsiden. På denne måten slipper man å skrive inn innloggingsdetaljer hver gang man ønsker å gå inn på Facebook i en nettleser, noe som bedrer brukeropplevelsen. Et annet bruksområde av cookies er målrettet reklame. Dette er muliggjort av cookies som plasseres på nettsider ved hjelp av eksterne tredjepartselskaper. Disse selskapene har cookies tilkoblet til flere nettsider, som de bruker for å lage en profil av nettleserhistorikken til brukeren. Andre selskaper kan ta i bruk denne profilen for å gi målrettet reklame.

Når en gjennomsnittsperson hevder at de ikke har noe å skjule og har tillit til behandlingen av data, så kan det være problematisk av flere årsaker. For det første kan det være mulig at andre personer faktisk har personlige ting de ønsker å holde private. Ett eksempel på dette er da butikkjeden Target sendte målrettede kuponger for babyutstyr basert på informasjon hentet inn om kunder. Dette førte til at graviditeten til en tenåringsdatter i USA ble avslørt for familien. Selv om man selv ikke har noe å skjule så er det viktig å huske at personvern omhandler flere enn bare en selv. Videre kan det framstå som naivt å blindt stole på data alltid behandles og brukes etisk. Ett eksempel på dette tydeliggjøres i Mueller-rapporten hvor det kom fram at utenlandske aktører kjøpte målrettet reklameplass for å spre falske nyheter. Dette som et middel for å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016.

Skal man med bakgrunn i dette fordømme all bruk av datainnsamling og cookies? Selv om uaktsom datainnsamling kan være skadelig, så har også bruken av cookies oppsider. Cookies gir mulighet for mer skreddersydde brukeropplevelser og det skaper data som kan hjelpe selskaper med utvikling. Vi er inne i den tidsalder med sterk digitalisering, og det er lite som tyder på at dette skal bremses. Det er da viktig at vi som forbruker er bevist på hvilke opplysninger vi ønsker å gi fra oss. Videre har selskap ansvar for å både digitalisere raskt, men også digitalisere riktig. Da må retten til innsyn, retting og sletting av persondata bli sentralt.