Anbefaler Feelgood-trening for Stortinget

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg trekker frem Feelgood-trening som en fremtidig løsning for å aktivere funksjonshindrede mennesker i Norge.

- Dette er en skikkelig milepæl for oss. Vi har hele tiden ment at vi sitter nøkkelen til bedre folkehelse, og nå begynner den erkjennelsen å feste seg også hos myndighetene. Nå håper vi selvfølgelig Stortinget følger opp, og at Feelgood -trening etter hvert blir en del av offentlig prehab- og rehabtrening, sier Christian Bache, markedssjef i Feelgood Norge.

Det er i den nye, statlige NOU-rapporten "På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter" at Feelgood-trening nå trekkes frem. Rapporten er utarbeidet av et regjeringsoppnevnte Likestillings- og mangfoldsutvalget, og fungerer som en faglig innstilling til hvordan Stortinget bør jobbe med funksjonshindredes utfordringer i fremtiden.

Bache i Feelgood sier selskapet er ekstremt stolte over å ha knekt koden på hvordan man kan aktivisere mennesker med funksjonshindringer. Han mener at en viktig suksessfaktor er å tilrettelegge trening til mange av de som ikke kan - eller vil - oppsøke et tradisjonelt gym.

- De er mennesker som mange har ansett som umulig å nå. Det viser seg imidlertid at viljen til å trene er der, men at det ikke har vært tilrettelagt på en god nok måte for denne gruppen, sier Bache.

Eksplosiv interesse

Siden Feelgood tok sine første steg i 2015 har interessen for folkehelse-konseptet eksplodert. I løpet av 2023 vil det være over 60 Feelgood-sentre her til lands og nærmere 100 sentre totalt i Europa.

I Norge har Feelgood 10 ganger så mange medlemmer i aldersgruppen 70-79 år enn det man finner hos vanlige treningssentre. Tall fra Exceline, selskapet som drifter medlemssystemet for treningssenterbransjen, viser at over hele 75 prosent av Feelgoods medlemmer befinner seg i aldersgruppen 60-89 år. Ifølge Exceline utgjør samme aldersgruppe kun drøye 10 prosent hos tradisjonelle treningssentre.

Samtidig viser tallene at "støttemedlemskap" er et fremmedord for Feelgood-kjeden. Hele 8 av 10 "feelgoodere" bruker medlemskapet sitt jevnlig.

- Dette er helt fantastisk og er et tydelig bevis på at Feelgood lykkes med noe som ingen andre har gjort tidligere. Det blir bare viktigere og viktigere for samfunnet fremover at man holder den eldre befolkningen i fysisk aktivitet, sier Mee Eline Eriksson, Fagdirektør Forbyggende Helse i NHO Geneo.

Fikk livet forandret

Dagfinn Enerly (50) og Elisabeth Hartz Braathen (21) er bare to av svært mange mennesker med funksjonsnedsettelser som har fått livet forandret på grunn av Feelgood-trening.

Enerly, som ble lam i store deler av kroppen etter en ulykke på fotballbanen, opplevde treningsformen som så nyttig, at han og kona Mona raskt valgte å etablere sitt eget Feelgood-senter på Rygge.

For Hartz Braathen var treningen helt avgjørende for at hun kunne reise seg fra rullestolen etter nesten tre år med lammelser i kroppen.

- Det var veldig befriende å kjenne at det fantes en form for trening som jeg kunne gjøre selv om jeg ikke kunne trene bena selv. Det merket jeg også stor forskjell på blant annet blodsirkulasjonen i bena og lindring av smerter i kroppen forklarer Elisabeth Hartz Braathen.

DETTE ER EN NOU-RAPPORT

Norges offentlige utredninger (NOU) er en serie statlige rapporter. NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer.

Slike offentlige utredninger utgjør normalt det første trinn i en lengre offentlig beslutningsprosess rettet mot et spesifikt saksområde.

Utredningsarbeidet til en NOU foretas av et særskilt utvalg oppnevnt av regjeringen. De fleste slike utvalg består i hovedsak av politisk uavhengige eksperter på vedkommende fagområde, ikke minst fra norske forskningsinstitusjoner. I tillegg er utredningsutvalgene vanligvis supplert med representanter fra frivillige organisasjoner og næringsvirksomheter som vil være berørt av tiltak på vedkommende problemområde. I noen tilfeller er også representanter fra de politiske partier deltakere i disse utvalgene.

Det er imidlertid de faglige – og ikke de politiske – hensyn som er det fremste kjennetegn ved disse utredningene, selv om utredningene ofte ender opp med konkrete anbefalinger om offentlige tiltak på det problemområdet som er utredet.

En NOU-rapport vil vanligvis bli gjenstand for en politisk bearbeiding i det departementet som har hatt det overordnede ansvaret for dette utredningsarbeidet. Normalt ender denne politiske bearbeidingen med utformingen av en stortingsmelding. Det er denne stortingsmeldingen, og ikke selve NOU-rapporten, som danner grunnlaget for Stortingets videre behandling av saken.