Fraråder pant på teiner for yrkesfiskere: – Kan gi uheldige konsekvenser for næringen

Ny rapport fraråder panteordning for teiner for å få bukt med spøkelsesfiske. Peker på andre tiltak som mer treffsikre.

– Vi anbefaler ikke å innføre en panteordning for teinefiske for yrkesfiskere. Effekten vil trolig være begrenset, sier Oddbjørn Grønvik i Menon Economics.

Han er prosjektansvarlig for utredningen som vurderer tiltak for å redusere tap av fisketeiner – et problem som fører til både spøkelsesfiske og marin forsøpling.

Rapporten er en del av det FHF-finansierte prosjektet «Utredning av panteordning for teinefiske», som gjennomføres av Menon Economics og SALT.

Prosjektet har en ramme på rundt tre millioner kroner og varer frem til desember 2026.

Målet er å finne ut om en panteordning for teiner er et egnet virkemiddel, for å få bukt med spøkelsesfiske fra tapte teier – og hvordan den eventuelt kan utformes.

Spøkelsesfiske – et skjult miljøproblem

Tapte teiner utgjør et betydelig miljøproblem langs kysten. Når teiner blir stående igjen på havbunnen, fortsetter de å fange fisk og skalldyr – såkalt spøkelsesfiske. Samtidig bidrar de til marin forsøpling og tap av ressurser.

Den nye delrapporten vurderer ulike virkemidler for å redusere problemet, med særlig søkelys på panteordning og avgift.

Grønvik peker på at en panteordning i liten grad vil endre adferden i yrkesfiske.

– Tap av fisketeiner i yrkesfisket skyldes i stor grad forhold utenfor fiskerens kontroll, som vær, strøm og is.Det økonomiske insentivet i en panteordning vil trolig ikke være sterkt nok til å redusere slikt tap, sier han.

Han understreker at yrkesfiskere allerede har insentiver til å unngå tap, både gjennom kostnader ved redskap og eksisterende regelverk.

– Skal en panteordning ha effekt, måtte pantebeløpet vært svært høyt. Det kan få uheldige konsekvenser for næringen, og det er sannsynligvis bedre måter å oppnå samme miljøeffekt, sier Grønvik.

Fakta: Tapte teiner i Norge

• Omfang: Det anslås at det mistes rundt 27.000–30.000 teiner i norske farvann hvert år.
• Hummerfisket: Dette er den største kilden til tap. I en normalsesong mistes det mellom 10.000 og 15.000 teiner.
• Fritid vs. yrke: Fritidsfiskere står for den største andelen av tapene. I 2024 ble det anslått at fritidsfiskere mistet ca. 8 300 hummerteiner, mot ca. 350 hos yrkesfiskere.
• Konsekvens: Tapte redskaper fører til spøkelsesfiske, der fisk og skalldyr fanges og dør i teiner som blir liggende på havbunnen. Dette er også en betydelig kilde til marin forsøpling (plast og metall).
• Tiltak: Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige opprenskingstokt, men henter kun opp en brøkdel av det som mistes. Bruk av råtnetråd (bomullstråd) er påbudt for å begrense spøkelsesfiske hvis teinen mistes.

Kilder: Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Peker på avgift for yrkesfiske

I stedet peker rapporten på en oppryddingsavgift som et mer egnet tiltak for yrkesfiskere, sammenlignet med en panteordning.

– En avgiftsordning vil ikke påvirke adferd direkte, men kan finansiere mer systematisk opprydding. Det vurderer vi som mer treffsikkert, rett og slett fordi det er en enkel måte å finansiere målrettede opprydningstiltak på, sier Grønvik.

Samtidig åpner rapporten for at pant kan ha effekt i fritidsfiske, som står for de fleste tapte teinene i norske farevann.

Grønvik mener årsakene til tap av teiner i fritidsfiske i større grad handler om kunnskap og praksis.

– Her ser vi et større potensial. Et moderat pant kan bidra til bedre håndtering og økt innlevering av teiner, sier Grønvik.

Han understreker likevel at det er betydelig usikkerhet knyttet til kostnader, praktisk gjennomføring og effekter – og at dette bør testes i en pilot.

– I prosjektets avsluttende arbeidspakke vil vi derfor se nærmere på sentrale avklaringer som må på plass før en pilot eventuelt settes i gang for pant på teiner i fritidsfisket, sier Carl Höjman fra SALT, som har bistått Menon Economics i utredningsarbeidet.

– Et viktig kunnskapsgrunnlag

Fagsjef Eduardo Grimaldo i FHF sier organisasjonen tar den foreløpige konklusjonen til etterretning.

– Hensikten med prosjektet har vært å få et solid kunnskapsgrunnlag for å vurdere om en panteordning er et egnet virkemiddel eller ikke, sier han.

Grimaldo peker på at arbeidet gir viktige svar.

– Menon Economics og SALT har gjort et grundig og godt arbeid. Rapporten gir oss et bedre grunnlag for å forstå hva som faktisk kan fungere, og hvor utfordringene ligger, sier han.

Han understreker at prosjektet fortsatt pågår.

– Dette er en delrapport. Vi vil bruke resultatene videre i prosjektet frem mot prosjektslutt i desember 2026, for å vurdere hvilke tiltak som best kan bidra til å redusere tap av fisketeiner og miljøpåvirkningen dette gir, sier Grimaldo.

Fakta: Prosjekt 902007 – Panteordning for teinefiske

Finansiering:
FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (ca. 3 mill. kr)

Periode:
2025–2026

Ansvarlig:
Menon Economics (m/SALT)

Prosjektleder:
Oddbjørn M. Grønvik

Bakgrunn:
Tap av fisketeiner bidrar til spøkelsesfiske og marin forsøpling. Prosjektet utreder om en panteordning kan redusere tap og øke innlevering av teiner.

Mål:
Vurdere hvordan en panteordning kan innføres, og hvilke miljømessige og økonomiske konsekvenser den vil ha.

Delrapport 4 – Hovedfunn:

• Pant fungerer best for fritidsfiske, der adferd kan påvirkes gjennom økonomiske insentiver
• Ikke anbefalt for yrkesfiske, hvor andre virkemidler treffer bedre
• Oppryddingsavgift foreslås som alternativ for yrkesfiske
• Pilot anbefales før eventuell innføring av pant
• Krever avklaringer om merking, økonomi og omgåelse (import/egenproduksjon)
• En mulig ordning kan gi økt pris på ca. 600 kr per teine

Hovedkonklusjon:
Pant er et lovende tiltak for fritidsfiske, men ikke en helhetlig løsning for hele fiskerinæringen.

LAST NED DELRAPPORTEN HER ELLER NEDERST PÅ SIDEN.

Kontaktpersoner

Menon Economics AS (Ansvarlig organisasjon)

• Oddbjørn M. Grønvik, Senioranalytiker og prosjektleder
• Telefon: 992 61 349
• E-post: oddbjorn.gronvik@menon.no

FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering

• Eduardo Grimaldo, Fagsjef – Fiskeri
• Telefon: 40 62 40 14
• E-post: eduardo.grimaldo@fhf.no