– Udokumenterte overskuddsmasser er både ulovlig og skadelig

Mye av overskuddsmassene som omsettes i det åpne markedet i dag er ulovlige og skader samfunnet, bransjen og konkurransevilkårene, skriver Knut Li, leder i Norsk Bergindustris bergtekniske komite og produktutviklingssjef i Franzefoss Pukk AS.

Et debattinnlegg skrevet av Knut Li, leder i Norsk Bergindustris bergtekniske komite og produktutviklingssjef i Franzefoss Pukk AS

Mye av overskuddsmassene som omsettes i det åpne markedet i dag er ulovlige og skader samfunnet, bransjen og konkurransevilkårene.

I Norge ble det solgt 70 millioner tonn knust fjell fra konsesjonspliktige uttak i 2016, samt ca. 15 millioner tonn sand og grus fra naturlige avsetninger. I tillegg kommer masser fra byggeplasser og anlegg som omsetter overskuddsstein i det åpne markedet. Ifølge Norsk forening for fjellsprengningsteknikk utgjorde det 19 millioner tonn i 2016. Mye av dette er ikke-godkjente, udokumenterte masser som ikke bare er ulovlige, men i tillegg skader samfunnet, bransjen og konkurransevilkårene.

Bruk av masser fra byggetomter og annet er i utgangspunktet et gode. De bidrar til god ressursutnyttelse, en grønnere byggenæring og god samfunnsøkonomi. Bruk av overskuddsstein med riktig kvalitet på riktig sted er hensiktsmessig for alle, vel og merke om massene er dokumenterte og i henhold til pålagte krav.

I dag omsettes det dessverre store mengder udokumentert pukk, gjerne sprengt ut fra tomter og anlegg. Byggevareforordningen krever at alle byggevarer skal være dokumentert, at materialet er CE-merket og med ytelseserklæring der det finnes en harmonisert standard for det. Kravet gjelder for det som er i salg og ikke skal brukes på samme byggetomt. Produsenter må ha prøveomfang i henhold til standard og i tråd med regelverk om hva som skal dokumenteres.

Regelverket sier også at materialet må være godkjent til sitt bruk. Kvaliteten på sluttproduktet kan bli sterkt forringet om man anvender feil materialer. Standarden på det som bygges blir dårligere og levetiden kan forkortes betraktelig. Svært kostbart for samfunnet, men dessverre lønnsomt for uansvarlige aktører. I tillegg vet vi at byggeråstoffer kan inneholde tungmetaller og radon. Skal vi unngå helserisiko knyttet til udokumentert materiale når man bygger barnehager, skoler og hjem, må vi slutte å omsette ikke-dokumenterte masser. Kompetansen og metodene finnes, reglene er klare, men likevel vet vi at det selges store mengder pukk som ikke blir undersøkt og godkjent. Det er straffbart å selge udokumenterte produkter med pliktig CE-merking.

Det blir ingen rettferdig konkurranse når ikke alle følger det samme regelverket. En forfordeling av de useriøse aktørene svekker ikke bare bransjens omdømme, men gir dårligere prosjekter og inntrykk av en bransje som gjør som den vil. For å snu trenden er vi avhengige av felles innsats. For det første må aktørene i dette markedet ta ansvar for egen virksomhet gjennom ikke å selge masser som ikke er i henhold til regelverket. Byggherrene må på sin side følge opp sine leverandører og påse at det foreligger dokumentasjon på tiltenkt og brukt materiale. Byggherre må selv ta stikkprøver på byggeplass. Om dette overlates til entreprenøren får man en uheldig situasjon der bukken passer havresekken.

Direktoratet for byggkvalitet har ansvar for å følge opp at produsenter, faste anlegg og sporadiske driftsanlegg har CE-merket sine produkter. I praksis er det ikke kapasitet i direktoratet til å følge opp dette. Det åpner veien for useriøse aktører som uforstyrret kan levere masser. Norsk Bergindustri og Bergteknisk komite ønsker et felles krafttak mot denne utviklingen. Først og fremst ønsker vi at byggherrene er sitt ansvar bevisst og stiller krav til entreprenører og materialene som leveres. Alle må bidra - bestiller, produsent, entreprenør, byggherre og myndigheter. Sammen skaper vi en seriøs bransje med sunne konkurransevilkår.