Over 100.000 Norsk Rødt Fe (NRF) er DNA-kartlagt

23. april nådde vi en milepæl: DNA-test nummer 100.000 på et Norsk Rødt Fe er gjennomført! Dette er en merkedag for avlsarbeidet for NRF-dyra. Å ha slik genomisk informasjon om hvert enkelt dyr er basisen for moderne avlsarbeid sammen med all informasjon som er samlet om kuas helse og produksjon i Kukontrollen.

– Opplysninger og data fra både de genomiske analysene (GS-test) og fra Kukontrollen brukes altså for å øke den genetiske framgangen og gjøre NRF-dyra enda bedre. Målet er å skape ei frisk og fruktbar ku som produserer god mjølk og godt kjøtt og er attraktiv både for våre nasjonale eiere og våre internasjonale kunder, sier adm.dir. Kristin Malonæs i Geno. – Geno er storfebøndenes eget selskap for avl av NRF-ku og distribusjon og salg av genetikk. Selskapet har vel 8000 norske storfebønder som eiere. Vi omsetter flere sæddoser på det globale markedet enn på det nasjonale, og målet for selskapet er å avle for bedre liv både for folk og fe, forteller Malonæs.

Vi feirer og gratulerer nr 100 000!

- Interessen for genotyping av hunndyr har vært stor siden vi startet opp med dette i 2017. I Strand kommune i Rogaland kunne vi denne uken feire merkedagen da kvige nr. 628 hos Jostein Olaus Holta fikk det lille grønne merket i øret som sier at kviga er GS- testa og dermed har bidratt til den genetiske framgangen, forteller Kristin Malonæs i Geno. – Hver enkelt bonde kan bestille genotyping til sine egne dyr via TINE sin Kukontroll, og i tillegg bestiller Geno også genotyping av enkeltdyr som blir betraktet som viktige å få testet for avlsarbeidet, kan hun fortelle.

Kvige nr. 628 fra Ryfylke ble NRF-kvige nr 100.000 som ble genotypa

På onsdag fikk kvige nr. 628 sin genotype bekreftet. Kviga er i besetningen til bonde Jostein Olaus Holta i Ryfylke, Rogaland.

Jostein kan fortelle at han begynte tidlig å GS-teste de unge dyra i besetningen og vil fortsette med det. Han får da et sant bilde av genetikken i besetningen, sier han, og det blir lettere å sette opp en god avlsplan sammen med rådgiveren. Han prioriterer dyr med godt lynne og er spesielt opptatt av helse og klauvhelse, for melker godt gjør de alle sammen når de har gode avlsverdier, mener han. Han har rundt 20 årskyr av NRF i besetningen sin. De melker i snitt rundt 9000 kg melk i året. Mora til kvige nr 628 er ku 574, som er ei fin og rolig ku. Den melker godt, 32 kg på siste måling og 628 er hennes andre kalv, forteller bonden.

Egenskapene Jostein vektlegger i sin besetning stemmer godt med resultatene fra genotypingen av kvige nr. 628. Når kalver blir født, får de tildelt et foreldregjennomsnitt som avlsverdi. Den sanne avlsverdien til dyret kan variere mye fra foreldregjennomsnittet alt ettersom hvilke gener det har arvet fra foreldrene. Kvige nr. 628 hadde 22 i foreldregjennomsnitt, men resultatet fra genotypingen viser at hun har arvet mye bra fra foreldrene sine og ender på en avlsverdi på 35! Hun ligger over snittet på klauvhelse og har spesielt gode indekser for melk (115), jur (125) og lynne (121).

Jostein har drevet som melkebonde siden han overtok i 2009 på garden i Tau i Ryfylke. Han har nå båsfjøs, men er i ferd med å starte planleggingen for utbygging til løsdriftsfjøs, og ønsker å satse videre i næringa med både sine melkekyr og en liten flokk villsau som pleier og utnytter fjellbeitet til garden.

NRF-kvige nr 628 med grønt øremerke som viser at hun er genotypet. Foto: Jostein Olaus Holta

Avansert teknologi og tradisjonell registrering må gå hånd i hånd

– Å genotype et dyr betyr at man leser av mer enn 50.000 markører på arvematerialet (DNA-et), utdyper avlssjef Håvard Melbø Tajet i Geno videre. – Denne informasjonen kan så settes sammen med tilsvarende genotype-informasjon fra andre slektninger og all annen informasjon vi har om dyret i Kukontrollen. Ved å genotype mange dyr får vi høyere sikkerhet på indeksen for de ulike egenskapene og vi kan selektere sterkere. Slik øker vi den genetiske framgangen på NRF-dyra. - Mange tror kanskje at genotyping og DNA-informasjon alene er nok, men slik er det ikke. Hvordan kyrne mjølker, hvor lang tid de bruker på å mjølkes, om de lett tar seg kalv eller om de har lette fødsler, er bare noen av alle egenskapene avlen trenger informasjon om sammen med DNA-infoen fra genotypingen av hvert enkelt dyr. Med bruk av moderne beregninger og metoder kan vi kombinere all denne enorme mengden informasjon vi har, til å forutsi hvilken avlsverdi den enkelte kua har.

Hvorfor genotype dyr?
– Dyr som er genotypet, får avlsverdier med betydelig høyere sikkerhet, kan Håvard Tajet fortelle. – Dette gir da også et godt grunnlag for avlsplanlegging i egen besetning. Avlsarbeidet som blir gjort på Norsk Rødt Fe er en krevende prosess, men som gir resultater i form av friskere og mer funksjonelle kyr som produserer godt.

– Genotyping øker også avlsframgangen fordi generasjonsintervallet kortes ned, og vi kan ta i bruk en NRF-okse i semin så snart den er kjønnsmoden, forteller Tajet videre. – Vi har fra 16.mars i år hatt en GS-kampanje for å øke testingen av NRF-dyr, allerede i første uka av kampanjen ble det bestilt hele 1400 GS-prøver. Til sammenligning ble det bestilt tilsammen 500 GS-prøver uka før kampanjestart. Nå har vi altså greid å runde 100 000 GS-testa NRF-dyr. Det plasserer Geno og NRF relativt høyt opp blant de avlsselskapene og avlskjernene som har satsa på genomisk seleksjon. Dette er fantastisk og en stor verdi for at den norske bonden kan utnytte all moderne teknologi for å velge de aller beste dyra til å produsere maten vår, avslutter avlssjef i Geno Håvard Tajet.