Dette styrer strømregningen din

Har du noen gang lurt på hvorfor du enkelte måneder får høye strømregninger, mens andre måneder er de umerkelig lave? Her er de viktigste forklaringene på hva strømregningen består av og hvorfor den varierer så. 

For det første består strømregningen av mer enn strømmen du betaler til kraftleverandøren. Som regel utgjør strømmen under halvparten av strømregningen. I tillegg kommer nettleie fra din lokale netteier og avgifter til staten som mva., elavgift eller elsertifikater. Nettleien er forskjellig fra netteier til netteier, men ligger i gjennomsnitt på rundt 30 øre/kWh. Mva. er ca. 25 % av regninga og elavgiften er for tiden 15,83 øre/kWh. Elsertifikat inngår i prisen fra kraftleverandøren.

Mens strømprisen svinger er nettleien mest stabil

På strømregningen er det nettleien som varierer minst i pris. I mange år har den i gjennomsnitt ligget mellom 25 til 30 øre/kWh. Det er imidlertid store forskjeller fra netteier til netteier, avhengig av driftskostnadene på nettet i området. Nettleien fastsettes av netteieren og kontrolleres den av NVE, slik at det ikke tas mer betalt enn lovlig.

Elavgiften til staten har steget mye de siste årene, men er fortsatt bare en liten del av regningen. Den er fast i løpet av året og dagens nivå på 15,83 øre/kWh. Mva til staten er på 25 % og varierer med størrelsen på strømregningen. Privathusholdninger i Nord-Norge er imidlertid fritatt mva., og i Nord-Troms og Finnmark slipper man også elavgift.

Siden 2010 har en norsk spotavtale svingt fra 80 øre/kWh og helt ned til 8 øre/kWh. Slike svingninger gir store utslag for strømregningen, særlig når den også påvirker merverdiavgiften. Det er mange faktorer som styrer prisnivået på strømmen og vi skal se litt nærmere på de viktigste.

Vær, råvarepris og forbruk påvirker strømprisen mest

I 2018 var 95 % av all kraftproduksjon i Norge vannkraft. Det innebærer at strømprisene i Norge svinger i takt med mengden vann tilgjengelig til produksjon. Går vi inn i lengre perioder med tørt og varmt vær, stiger strømprisene, noe som er baksiden med vedvarende godt sommervær.

I Norge er andelen vindkraft lav, slik at den i utgangspunktet utgjør lite forskjell i prisbildet. I våre naboland derimot, som Danmark, er det mye vindkraft. Det gjør at vi likevel blir påvirket av vindkraft, siden utenlandskablene knytter oss sammen i det europeiske strømmarkedet.

En annen faktor som påvirker strømprisen i Norge, er råvarepriser og CO2-kvoter på kull og gass. Det produseres mye strøm fra kull og gass i Europa og siden vi er knyttet sammen i et felles marked, blir vi også påvirket av råvareprisene og kostnaden for å slippe ut CO2. De siste årene har CO2-prisen kanskje vært den viktigste prisfaktoren både for det europeiske og det nordiske kraftmarkedet.

Faktorer som får prisene til å svinge på kort og lang sikt (H–time, D–dag, W-uke, Q–kvartal, Y–år).

Siden en strømregning består av både kraftpris, nettleie og avgifter er det en sammensatt sak å beskrive hva som får regningene dine til å svinge i størrelse. For øvrig er det en faktor som påvirker alle elementene, nemlig forbruket. Med høyt forbruk får du høyere nettleie, dyrere strømregning og større sum til avgifter. Som regel følger forbruket årstidene, med økende forbruk etter hvert som temperaturene faller. Siden strømprisene styres av tilbud og etterspørsel, stiger som regel prisene med høyere etterspørsel når det blir kaldere. Det betyr at vinteren fører med seg både høyt forbruk og høy strømpris, og du kan oppleve 4-5 ganger høyere strømregning i januar/februar enn i juli.

Elementene som påvirker strømregningen oppsummert:

For å få lavere strømregning er det mest effektive tiltaket å redusere forbruket, ettersom det påvirker alle elementene på strømregningen.

Les også: våre beste strømparingstips.