Tyske kunder får betalt for å bruke strøm. Hva med Norge?

I flere europeiske land opplever strømkunder å få betalt for å bruke strøm i enkelttimer hvor produksjonsoverskuddet er stort. Land som Tyskland, Belgia, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Sveits, Sverige og Finland har alle opplevd negative priser. Hvorfor skjer ikke dette også i Norge?

I går, søndag 16. februar, fikk tyske kunder betalt for å bruke strøm i 23 av døgnets 24 timer. På det meste fikk de betalt med opptil 32 øre/kWh for enkelttimen mellom klokken 15 og 16. Mandag 10. februar fikk våre naboer i Sverige og Finland betalt for sitt forbruk. Mellom klokken ett og klokken to på natta fikk svenskene og finnene betalt 0,2 euro/MWh av forbruket sitt. Dette tilsvarer ca. 0,2 øre/kWh for en norsk forbruker.

- Grunnen til at vi får negative priser akkurat nå skyldes at det produseres mer kraft enn hva forbrukerne har behov for, eller hva linjene klarer å eksportere bort. I tillegg til at det importeres mye vind fra Danmark har både Sverige og Finland bygget ut mye vindkraft. Forrige mandag blåste det mye grunnet stormen Ciara og det ga fart på vindkraftparkene. På grunn av de høye temperaturene vi har hatt er i tillegg strømforbruket lavt. Når forbruket i tillegg var uvanlig lavt på grunn av de høye temperaturene, fikk vi kollaps i prisene og i noen få enkelttimer fikk man altså betalt for å bruke strøm, forklarer handelssjef i Ishavskraft, Tom Eirik Olsen.

Kan norske forbrukere få betalt for å bruke strøm?

Mens norske forbrukere aldri har opplevd negative priser, skjedde dette i Tyskland i 134 av årets 8760 timer i 2018. I 2017 skjedde det enda oftere med 146 timer. Dette utgjør over 1,5 % av timene og man kan si at det ikke lengre er unormalt med negativ prising. Så hvorfor skjer dette i noen land, og ikke i andre?

1.Andelen av strømproduksjonen som er uregulerbar er sterkt økende, særlig vind- og solkraft. Om man ikke kan lagre vind eller solkraft må denne produksjonen ut på nettet selv om det faktisk blåser eller er sol. Denne kraftproduksjonen har nær null marginalkostnad da man ikke må betale for brenselskostnader eller operasjonskostnader. Når denne kraftproduksjonen overstiger etterspørselen, får vi negative priser. I Tyskland er negative priser om vinteren knyttet til vind, fordi det blåser mer på denne årstiden, mens negative priser om sommeren er knyttet opp mot solkraft.

2.Mer tradisjonelle kraftprodusenter som kullkraft, gasskraft eller kjernekraft kan finne det billigere å produsere med tap noen timer enn å slå av produksjonen. Det er bedre for de å holde produksjonen i gang enn å risikere komplikasjoner ved kortvarige stopp. Dette forsterker overskuddet på nettet og gjør de negative prisene enda mer negativ.

3.En tredje årsak er at mange land, som Tyskland og Finland, har såkalt «feed-in» tariff hvor de subsidierer fornybar produksjon. Dette gjør at produsenter av fornybar produksjon ikke følger den vanlige «Merit order» hvor man rangerer kraftkildene ut fra marginalkostnaden. Kraftkildene konkurrerer med dette ikke på lik linje da de fornybare kildene belønnes med svært gunstige «feed-in» tariffer.

Så hvorfor får vi ikke negative priser i Norge? Vi tar de samme tre årsakene:

1.En svært liten del av norsk kraftproduksjon er uregulerbar. Vindkraft står for om lag 4 % av den norske kraftproduksjonen for øyeblikket. Denne er stadig økende og vil mer enn fordobles i løpet av kort tid. Likevel er ikke dette nok til å dekke etterspørsel og eksport for Norge sin del. Vinterstid når det blåser mye i Norge går også mye av kraftproduksjonen til å dekke vårt store behov for energi til oppvarming.

2.I stedet for en grunnproduksjon fra kull- eller gasskraft har vi i Norge den sterkt regulerbare vannkrafta i bunnen. Denne er relativ enkel å regulere i forhold til pris og etterspørsel ved at vi kan lagre kraften i magasiner. Norge har rundt 1000 magasiner med mulighet for en total lagring på rundt 70 % av det norske kraftbehovet. Vannkraftprodusentene kan velge å stoppe produksjonen og i stedet fylle opp magasinene sine når strømprisene er lave. Hvis magasinene skulle være fulle kan man heller la vannet passere uten at det går gjennom turbinene.

3.Vi har ikke «feed-in» tariff i Norge. Imidlertid får produsentene betalt noe ekstra for sin produksjon i form av elsertifikater og opprinnelsesgarantier, men i øyeblikket er disse prisene så lave at de neppe er tilstrekkelige for negative priser med det første.

Med dette ser vi det derfor som lite sannsynlig med negative priser i Norge nå. Imidlertid kan vi glede kundene med at det blir gode strømpriser den nærmeste tiden og langt billigere enn i våre naboland. Januar har allerede vært den billigste måneden siden 2007 og det er stor sannsynlighet for at vi i 2020 vil oppleve et av de billigste årene i dette årtusenet med priser ned mot det vi opplevde i lavprisårene 2001 og 2015, avslutter Tom Eirik Olsen.