Blogginnlegg -

Snur pendelen mot ytelsespensjon igjen?

Er det så at alt håp er ute for ytelsespensjon?  Før man konkluderer kan det være verd å se nærmere på hva en av Sveriges største organisasjoner planlegger. En hybridplan som slettes ikke ser ut som den banklovkommisjonen planlegger. Og som kanskje løser en del av de grunnleggende kravene fra både arbeidsgiver og ansatte?

Svenska Kyrkan og kooperationen presenterte påterminstart noe som ser helt nytt ut. De fikk til og med en innovasjonspris for «oppfinnelsen». De foreslår en sammensatt pensjonsordning hvor en del av pensjonen er ytelsesbasert og over et visst lønnsnivå er innskuddsbasert. Les mer om "Speilvendt hybridplan – et steg mot ny standard innen tjenestepensjonsmarkedet?"

Det er flere som ønsker å beholde de positive egenskapene fra ytelsespensjon, mens premien bør være innskuddsbasert for å få større forutsigbarhet. De såkalte hybridpensjonene i Norge som er foreslått av banklovkommisjonen inneholder i tillegg en rekke (kompliserte) overgangsregler for tidligere opptjente pensjonsrettigheter. Disse overgangsreglene er det mange som er svært skeptiske til. Det er en annen høyere makt som til slutt bestemmer om dette er pensjonsløsninger å satse på: markedet. Nærmere bestemt den som skal betale for pensjonene.

Svenska Kyrkans pensionsplan for arbeidstagerne er i grove trekk tenkt slik: Pensjonen opp til 7.5 basbelopp (SEK 334.000) skal være ytelsesbasert. Pensjonsgrunnlag over 7.5 BB skal være innskuddsbasert.  På den måten blir grunnpensjonen ytelsesbasert, mens de høyere lønnede må ta større risiko. Vi kan legge til at kapitalen for pensjon opp til 7.5 BB ikke skal ha noen form for avkastningsgaranti, noe som gir et radikalt skille fra norske krav om garantirente. I tillegg går man bort fra sluttlønnsprinsippet og innfører en modell hvor hvert års innbetaling generer sin egen pensjon (engangspremier). 

Vi kjenner litt til tankegangen i Norge, men det er etter enten eller prinsippet. I de såkalte parallelle ordningene/ kombinerte ordningene blir du enten med i innskuddsordningen eller ytelsesordningen. Ordningene ble lite etterspurt i markedet. Typisk eksempel på hvordan myndighetene lager produktregler for noe og finner ut i etterkant at det ikke var etterspørsel etter produktet likevel….. 

Status nå for Svenska Kyrkans ordning er en høringsrunde blant fagforeningene og medlemmene. Det er totalt 110.000 medlemmer så beslutningen og argumentasjonen rundt innføringen av en slik modell kommer til å bli lagt merke til. Vi får se hvordan det går…..

Emner

  • Data, datateknikk, programvare

Kategorier

  • innskuddspensjon
  • tjenstepensjon
  • hybridpensjonene

Relatert innhold

  • Klart for nytt alderspensjonssystem i privat sektor

    Utredningen fra Banklovkommisjonen om den store pensjonsomleggingen for alle i privat sektor er offentliggjort. Er dette svaret på hva bedriftene ønsker og hva vil livselskapene tilby?

  • Pensjonssystem ved veis ende

    Livselskapene og bedriftene i Norge ønsker en radikal reform av tjenestepensjons- og fripolisesystemet. Dårlig avkastning og stadig svingning i aksjeallokeringen bekrefter tydelig at produktregimet ytelsespensjon er ved veis ende.

  • Forsikringsmeglerens rolle i fremtiden i Norge

    Livselskapene slanker sitt distribusjonsapparat og man spør seg hvordan salget skal foregå i fremtiden. Livselskapene ønsker helst billig direktedistribusjon, hvilken rolle skal megleren ta?

  • Pensjonistbom

    Langt flere enn budsjettert tar ut tidligpensjon. Tallene viser at flere tar ut folketrygdpensjonen enn tjenestepensjon så tidlig som mulig. Skyldes det manglende tillit til systemet?

  • Nå går kommunene over til innskuddspensjon

    Kommunene i Sverige endrer sine pensjonsplaner og går over til en innskuddsbasert pensjonsplan. De kopierer standardplanen som er innført i privat sektor. Hvordan har argumentasjonen vært i forkant? Og hva vil skje i Norge?

  • Politikere om pensjon i valgkampen

    Hvilke programforslag har de ulike politiske partiene for pensjon? Finnes det noen gjennomgående rød eller blå tråd som forteller hvordan de ulike regjeringsalternativene vil arbeide for å endre rammebetingelsene?