Speilvendt hybridplan – et steg mot ny standard innen Svenske tjenestepensjonsmarkedet?

På slutten av fjoråret presenterte arbeidsgiverne for ansatte innen Svenska Kyrkan og Kooperationen et forslag til ny pensjonsplan for avtaleområdet. Forslaget er en pensjonsplan med ytelsesbasert pensjon for lønn under 7,5 Basbelopp og innskuddsbasert for lønn utover det. Det vil si en speilvendt hybridplan sammenlignet med dagens pensjonsplan for kommuneansatte, KAP KL, og på tvers av den trenden mot premiebestemte tjenestepensjoner og standardiseringen av denne.

Det er naturligvis logisk at arbeidsgiverne favoriserer ytelsesbaserte pensjonsplaner hvis man har 80- og 90- tallets meravkastning i minne. Da tjenestepensjonspremiene ble bestemt av diskonteringsrenter i størrelsen 3 % og den gjennomsnittelige årsavkastningen på Stockholms Fondsbørs oversteg 20 % genererte de ytelsesbaserte pensjonsplanene under denne tidsperioden store overskudd som kom arbeidsgiverne til gode. I 1999 bestemte Alecta (da en del av SPP) at 66 milliarder SEK av dette overskuddet skulle tilbakebetales til eierne/forsikringstakerne. Mange arbeidsgivere finansierte under denne perioden førtidspensjoner med denne typen overskudd som bare kunne anvendes for pensjonsformål.

Problemet, sett fra arbeidsgivers synspunkt, med de gamle ytelsesbaserte pensjonsplanene og sikkert en viktig grunn til at arbeidsgiverne foretrekker overgang til innskuddsbaserte ordninger, skyldes at ytelsen i prinsippet baseres på sluttlønnsprinsippet. Det kunne medføre at opprykk med tilhørende lønnsløft sent i karrieren førte til uforholdsmessige høye pensjonsinnbetalinger i form av engangspremier. Pensjonskostnadene blir naturligvis mer forutsigbare og mer transparente i innskuddsbaserte planer.

I Kyrkans og KFO’s forslag har man løst denne problematikken gjennom å la pensjonsavsetningene på høye lønninger (del av lønn over 7,5 BB) innskuddsbaseres.

Forsikring er i grunnen garanterte løsninger- du skal vite hvilken dekning du har hvis ditt hus brenner eller din bil blir stjålet osv. Rent ytelsesbaserte pensjoner, med forutbestemte pensjonsnivåer, fungerer ikke lenger på pensjonsområdet.  Årsaken er naturligvis koblingen til lønn og videre at arbeidslivet og lønnsutviklingen ikke lengre er forutsigbart i den grad som de var for tidligere generasjoner ansatte.

Om vi et lite øyeblikk ser bort fra muligheten man har i innskuddsbaserte løsningen med å velge forvalter for egen pensjonskapital, men tenker oss at det eneste alternativet er konvensjonell tradisjonell forsikring, så burde ikke skillet i resultat mellom innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjons med 35 års opptjening ligge i annet enn fordelingen av forventet overskudd.

At det skulle være så komplisert og kostnadskrevende å administrere pensjonsvalg bør ikke tale mot innskuddsbaserte ordninger. Heller burde man la den ansatte fritt velge forvalter og plassering for sin pensjonskapital. Ser vi bort fra de individuelle valgene bør administrasjonen av innskuddsbaserte pensjonsplaner være enklere enn de ytelsesbaserte planene.

I det lange løp burde det være ensbetydende med høye kostnader å velge en vei som leder bort fra fellesstandarden som holder på etablere seg innen kollektivavtale tjenestepensjoner.