Statsansatte et stort skritt nærmere innskuddspensjon

Reformer og pensjonsplaner blir endret i stor stil i Europa. Lenger syd snakker vi ikke lenger om pensjonsreformer men om brutale kutt. I andre land vil faktorer som økt leveralder, lave obligasjonsrenter, EU-direktiver og Solvency II regler gjøre sitt for å bevege pensjonavtalene i retning av mer innskuddsbaserte produkter. Arbeidstageren må ta større ansvar og risiko,arbeidsgiveren får større kontroll over pensjonsutgiftene.

Vi har tidligere skrevet om hva som skjer med de kommuneansattes pensjonsordninger i Sverige. Arbeidsgiverne har nå inngått avtaler med fagforbundene for samtlige arbeidstakere i hele den svenske kommunale sektoren om å endre pensjonsplanene for de født i 1986 og senere.

Pensjonsavtalen for de ansatte i kommunal sektor blir fra 2014 helt innskuddsbaserte. Avtalen heter AKAP-KL. Innskuddsnivået blir 4,5 % av pensjonsgrunnlag opp til taket for offentlig pensjon, 7,5 Basbelopp (ca. 400 000 NOK) , og deretter 30 % av pensjonsgrunnlaget over dette nivået. Merk at det ikke er planer foreløpig om å endre pensjonsplanen for de som er født før 1986.

Nå er også pensjonsordningene for 200.000 statsansatte i Sverige i bevegelse i akkurat samme retning. Den statlige arbeidsgiveren, Arbetsgivarverket, sier at dagens pensjonsavtale (som er ytelsesbasert for lønnsnivåer over 7,5 svenske basbeløp) skaper «store inn og utlåsningseffekter» for statlig ansatte. Derfor må pensjonsavtalene harmoniseres med det øvrige arbeidsmarkedet. Argumentasjon som tas frem oftere og oftere her til lands.

Den svenske statlige arbeidsgiveretaten og de faglige organisasjonerna har nettopp underskrevet en prinsippoverenskomst om å forhandle fram en ny pensjonsavtale som skal gjelde fra 2015. Som i det private næringslivet og nå også i den kommunale sektor ønsker den statlige arbeidsgiveren å innføre innskuddsbaserte planer over hele linjen. Foreløbig kun for de som idag er 28 år eller yngre. Forhandlingene går raskt. Partene, dvs. Arbeidsgiververket og fagforeningene, er allerede enige om å arbeide frem en tjenestepensjonavtale som er innskuddsbasert, støtter arbeidslinjen og motiverer til et lengre arbeidsliv. Store endringer er på gang og vi får følge med hvordan dette utvikler seg. 

Perspektivene for pensjonsbransjen i Sverige er spennende. Større midler kommer inn til konkurranseutsatt forvaltning i et marked som allerede er preget av hard konkurranse.

De siste premieøkningene for offentlig tjenestepensjoner setter fart i debatten om de ytelsesbaserte ordningene her hjemme. Kommunebudsjettene i Norge er presset av store premieøkninger. Det kunne vært mye verre for kommuneregnskapet. Det såkalte premieavviket dvs. store endringer i premiekostnader, kan (heldigvis for innbyggerne) gjemmes under teppet og fordeles/regnskapsføres over flere år. Vi har lest om kommuner som må ta opp lån for å dekke pensjonsregningene. Oslo Kommune har fått store og uvelkomne premieøkninger de siste årene og nærmest en dobling i premie siden 2010 til rundt 4 000 mill NOK. KLP varsler likeledes store premieøkninger, i snitt 11 % opp fra 1.1.2014.

Rekkefølgen i innføringen av pensjonsreformen er interessant. Pensjonsreformen i privat og effentlig sektor i Norge blir i stor grad påvirket av folketrygdreformen. På lørdag ble det skrevet i media om Stortingets gullpensjoner som er innskuddsbaserte og gir føringer for hvordan fremtidens pensjonssystem bør utvikle seg. Det virker etter artikkelen som stortingspensjonen akkurat ble endret, men de ble faktiskt vedtatt i fjor. Grunnen til at «nyheten» blåses opp er fordi vedtaket om høyere innskuddssatser for private tjenestepensjoner lar vente på seg. 

Premieøkningene i ytelsesordningene kan få mange flere til å å si at nok er nok. Privat sektor kan gå over til innskuddspensjon så sant de ikke er bundet av avtaler mellom arbeidsgiver og ansatte. Offentlig sektors arbeidsgivere har lite spillerom men den nye blå-blåe regjeringen er enige om å reformere offenlige pensjoner. De trenger et større handlingsrom i stats- og kommunebudsjettene. Offentlige tjenestepensjoner vil være et naturlig sted å starte. Så prosessen blir vanskelig å stoppe.

Vil du vite mer om hva vi kan tilby og hvordan vi tror utviklingen vil bli? Kontakt Olav Nordli