Gå videre til innhold

Siste nytt

Utvalgt

Utvalgt

Sosiale medier

Visste du at KORO har kunstverk på over 1000 stader i heile Noreg? Du kan sjå kunst på Gjøvik, Oslo, Svinesund, Tromsø, Bergen, Bodø og mange fleire plassar.

På koro.no kan du utforske prosjekt og finne kunst der du er.

God sommar frå oss i KORO!

•

1: Gjøvik, NTNU Gjøvik
Knut Åsdam, DS4 2014, 2014
© Knut Åsdam / BONO. Foto: Damian Heinisch / KORO

2: Oslo, Akershus festning, Forsvarets leiingsbygg
Per Inge Bjørlo, Membran (U.d.1), 2007
© Per Inge Bjørlo / BONO. Foto: Anneli Torgersen / KORO

3: Svinesund, Svinesund Kontrollstasjon 
Juan Andres Milanes Benito, The Treasure Room, 2017
© Juan Andres Milanes Benito. Foto: Jan Khür, Abrakadabra Studio / KORO

4: Tromsø, UiT Noregs arktiske universitet, Universitetsplassen
Guttorm Guttormsgaard, Labyrinten, 1991
© Guttorm Guttormsgaard / BONO. Foto: Uit.no / KORO

5: Bergen, UiB Universitetsmuseet
Marthe Ramm Fortun, Vi skal ikke lage lærebøker (5), 2019
© Marthe Ramm Fortun / BONO. Foto: Pål Hoff / KORO

6: Bodø, Nord universitetet, Noatun
Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas, Universitetsportalen, 2024
© Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas / BONO. Foto: Dan Mariner / KORO

Visste du at KORO har kunstverk på over 1000 stader i heile Noreg? Du kan sjå kunst på Gjøvik, Oslo, Svinesund, Tromsø, Bergen, Bodø og mange fleire plassar. På koro.no kan du utforske prosjekt og finne kunst der du er. God sommar frå oss i KORO! • 1: Gjøvik, NTNU Gjøvik Knut Åsdam, DS4 2014, 2014 © Knut Åsdam / BONO. Foto: Damian Heinisch / KORO 2: Oslo, Akershus festning, Forsvarets leiingsbygg Per Inge Bjørlo, Membran (U.d.1), 2007 © Per Inge Bjørlo / BONO. Foto: Anneli Torgersen / KORO 3: Svinesund, Svinesund Kontrollstasjon Juan Andres Milanes Benito, The Treasure Room, 2017 © Juan Andres Milanes Benito. Foto: Jan Khür, Abrakadabra Studio / KORO 4: Tromsø, UiT Noregs arktiske universitet, Universitetsplassen Guttorm Guttormsgaard, Labyrinten, 1991 © Guttorm Guttormsgaard / BONO. Foto: Uit.no / KORO 5: Bergen, UiB Universitetsmuseet Marthe Ramm Fortun, Vi skal ikke lage lærebøker (5), 2019 © Marthe Ramm Fortun / BONO. Foto: Pål Hoff / KORO 6: Bodø, Nord universitetet, Noatun Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas, Universitetsportalen, 2024 © Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas / BONO. Foto: Dan Mariner / KORO

Kartene Damien Ajavon vever til regjeringskvartalet viser Oslos både kjente og ukjente sider. Da forfatter og kunstner Victoria Durnak møter dem midt i mai, er det travle tider for tekstilkunstneren. Ajavon er aktuell med to separatutstillinger i Norge, de er årets mottaker av Skien kommunes kunstnerstipend, og da Durnak og Ajavon møtes i Oslo er de i hovedstaden for en kunstnersamtale og en workshop. 

«– Det spennende for meg er at jeg, med arbeidet til regjeringskvartalet, for første gang presenterer et verk som ikke nødvendigvis handler om meg eller min identitet, sier de. – Jeg er mest interessert i å lage noe som forholder seg til mennesker, og vil lage et kunstverk som både er vakkert, inviterer til refleksjon og engasjerer folk på en subtil måte. 

Ideen, forteller de, er å lage et nytt kart over Oslo.» 

Les hele intervjuet på koro.no

@damien.a.a @victoriadurnak 

•

Foto: Niklas Hart / KORO.

Kartene Damien Ajavon vever til regjeringskvartalet viser Oslos både kjente og ukjente sider. Da forfatter og kunstner Victoria Durnak møter dem midt i mai, er det travle tider for tekstilkunstneren. Ajavon er aktuell med to separatutstillinger i Norge, de er årets mottaker av Skien kommunes kunstnerstipend, og da Durnak og Ajavon møtes i Oslo er de i hovedstaden for en kunstnersamtale og en workshop. «– Det spennende for meg er at jeg, med arbeidet til regjeringskvartalet, for første gang presenterer et verk som ikke nødvendigvis handler om meg eller min identitet, sier de. – Jeg er mest interessert i å lage noe som forholder seg til mennesker, og vil lage et kunstverk som både er vakkert, inviterer til refleksjon og engasjerer folk på en subtil måte. Ideen, forteller de, er å lage et nytt kart over Oslo.» Les hele intervjuet på koro.no @damien.a.a @victoriadurnak • Foto: Niklas Hart / KORO.

KORO gratulerer Synnøve Persen med John Savio-prisen for 2025! Persen (f. 1950 i Porsanger) har gjennom hele sin karriere som billedkunstner og forfatter vært en sentral skikkelse i norsk og samisk kunstmiljø. Hun studerte ved Kunstakademiet i Oslo på 1970-tallet og har en lang rekke separat- og gruppeutstillinger bak seg. Hennes sterke politiske engasjement strekker seg tilbake fra 1970-tallets Altaaksjon og kampen for samiske rettigheter. Persen var med på å etablere det progressive og politisk radikale kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masi-gruppen i 1978. Hun hadde også en sentral rolle i oppbyggingen av Sámi Dáiddaguovddáš / Samisk senter for samtidskunst og Sámi Dáiddačehpiid Searvi / Samisk kunstnerforbund.
I 2018 mottok hun både Norsk kulturråds ærespris og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin fremragende innsats for samisk kultur.
 
I KOROs samling er det malerier av Synnøve Persen hos Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo, Samisk videregående skole i Karasjok og Luftforsvarsbasen i Bodø. 
Hole in Ice, 2013 Foto: Marvin Pope
Uten tittel, 1981. Foto: Marte-Lill Somby
Blått kvadrat (6490), 2011
Hvit horisont (6492), 2011, begge foto Jenny-Marie Johnsen
 
 ©Synnøve Persen /BONO

KORO gratulerer Synnøve Persen med John Savio-prisen for 2025! Persen (f. 1950 i Porsanger) har gjennom hele sin karriere som billedkunstner og forfatter vært en sentral skikkelse i norsk og samisk kunstmiljø. Hun studerte ved Kunstakademiet i Oslo på 1970-tallet og har en lang rekke separat- og gruppeutstillinger bak seg. Hennes sterke politiske engasjement strekker seg tilbake fra 1970-tallets Altaaksjon og kampen for samiske rettigheter. Persen var med på å etablere det progressive og politisk radikale kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masi-gruppen i 1978. Hun hadde også en sentral rolle i oppbyggingen av Sámi Dáiddaguovddáš / Samisk senter for samtidskunst og Sámi Dáiddačehpiid Searvi / Samisk kunstnerforbund. I 2018 mottok hun både Norsk kulturråds ærespris og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin fremragende innsats for samisk kultur. I KOROs samling er det malerier av Synnøve Persen hos Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo, Samisk videregående skole i Karasjok og Luftforsvarsbasen i Bodø. Hole in Ice, 2013 Foto: Marvin Pope Uten tittel, 1981. Foto: Marte-Lill Somby Blått kvadrat (6490), 2011 Hvit horisont (6492), 2011, begge foto Jenny-Marie Johnsen ©Synnøve Persen /BONO

Gratulerer til kunstnerne Minseo Kwon og Jelsen Lee Innocent, som deler KOROs studentpris for 2025!

Begge kunstnerne utmerker seg med sterke prosjekter som kombinerer tydelige intellektuelle og estetiske kvaliteter. Juryen trekker også frem det høye nivået blant alle kandidatene:

“Det har vært et privilegium å bruke tid på å diskutere syv sterke, komplekse og ambisiøse prosjekter. Vi gratulerer alle kandidatene med fullført mastergrad, og takker dem for muligheten til å utforske deres praksis. Vi ser virkelig frem til å følge karrierene deres i årene som kommer.”
– Nora Ceciliedatter Nerdrum, sjefskurator i KORO

Juryen besto av kunstner Knut Åsdam, KOROs seniorkurator Drew Snyder og sjefskurator og leder for kunstseksjonen i KORO, Nora Ceciliedatter Nerdrum.

KOROs studentpris er et samarbeid mellom KORO og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), og deles ut til avgangsstudenter på masterprogrammet for kunst og offentlige rom, som er underlagt avdelingen for kunst og håndverk på KHiO.

Les juryens begrunnelse på koro.no

@what.minseo.said @maroon.method @maps_artandpublicspace @khio_artandcraft @khio 

•

Foto: KORO

Gratulerer til kunstnerne Minseo Kwon og Jelsen Lee Innocent, som deler KOROs studentpris for 2025! Begge kunstnerne utmerker seg med sterke prosjekter som kombinerer tydelige intellektuelle og estetiske kvaliteter. Juryen trekker også frem det høye nivået blant alle kandidatene: “Det har vært et privilegium å bruke tid på å diskutere syv sterke, komplekse og ambisiøse prosjekter. Vi gratulerer alle kandidatene med fullført mastergrad, og takker dem for muligheten til å utforske deres praksis. Vi ser virkelig frem til å følge karrierene deres i årene som kommer.” – Nora Ceciliedatter Nerdrum, sjefskurator i KORO Juryen besto av kunstner Knut Åsdam, KOROs seniorkurator Drew Snyder og sjefskurator og leder for kunstseksjonen i KORO, Nora Ceciliedatter Nerdrum. KOROs studentpris er et samarbeid mellom KORO og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), og deles ut til avgangsstudenter på masterprogrammet for kunst og offentlige rom, som er underlagt avdelingen for kunst og håndverk på KHiO. Les juryens begrunnelse på koro.no @what.minseo.said @maroon.method @maps_artandpublicspace @khio_artandcraft @khio • Foto: KORO

Den 11. juni kl. 12:00 avdukes en ny skulptur på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo. 

Skulpturen er av Anna Rogstad, den første kvinnelige stortingsrepresentanten i Norge. Kunstneren er billedhogger Christine Aspelund, og KORO har bistått Stortinget med det kunstfaglige arbeidet og gjennomføringen av prosjektet. 

Dette er første gang en kvinne kommer på sokkel foran Stortinget! 

Avdukingen starter kl. 12:00 på Eidsvolls plass. Arrangementet er åpent for alle. Velkommen! 

Se koro.no for fullt program for avdukingen. 

@stortinget @christineaspelund_sculpture 

•

Bilde 1: Dette blir første skulpturen av en kvinne på Eidsvolls plass foran Stortinget. Foto: Stortinget 
Bilder 2-4: Kunstneren Christine Aspelund har utformet statuen av Anna Rogstad. Her er kunstneren på verkstedet utenfor Larvik. Foto: Stortinget.

Den 11. juni kl. 12:00 avdukes en ny skulptur på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo. Skulpturen er av Anna Rogstad, den første kvinnelige stortingsrepresentanten i Norge. Kunstneren er billedhogger Christine Aspelund, og KORO har bistått Stortinget med det kunstfaglige arbeidet og gjennomføringen av prosjektet. Dette er første gang en kvinne kommer på sokkel foran Stortinget! Avdukingen starter kl. 12:00 på Eidsvolls plass. Arrangementet er åpent for alle. Velkommen! Se koro.no for fullt program for avdukingen. @stortinget @christineaspelund_sculpture • Bilde 1: Dette blir første skulpturen av en kvinne på Eidsvolls plass foran Stortinget. Foto: Stortinget Bilder 2-4: Kunstneren Christine Aspelund har utformet statuen av Anna Rogstad. Her er kunstneren på verkstedet utenfor Larvik. Foto: Stortinget.

Mari Slaattelid skal måla ei frise direkte på veggen i det nye regjeringskvartalet. Forfattar og kunstnar Victoria Durnak har teke ein prat med Slaattelid i samband med arbeidet og prosessen fram mot ferdigstilling: 

«– Ei frise sett saman av vimplar er ein idé eg har fundert på i mange år. Her hadde eg eit stort, ubrukt skissemateriale, seier ho, når me møtest heime hos henne ein av dei første maidagane.

Slaattelid har tatt bilete av vimplar over lang tid, hundrevis av dei.

– Det er ikkje før du har fotografert desse krappe rørslene, at du oppdagar det komplekse tredimensjonale rommet dei utgjer. Det er ein slags dans, som du fyrst ser i frosne einskildbilete. Då eg dreiv med denne filminga og fotograferinga, kunne eg oppleva at det var eg sjølv som vart slengt rundt i vinden.»

Les heile intervjuet på koro.no

#marislaattelid @victoriadurnak 

•

Foto: Niklas Hart / KORO.

Mari Slaattelid skal måla ei frise direkte på veggen i det nye regjeringskvartalet. Forfattar og kunstnar Victoria Durnak har teke ein prat med Slaattelid i samband med arbeidet og prosessen fram mot ferdigstilling: «– Ei frise sett saman av vimplar er ein idé eg har fundert på i mange år. Her hadde eg eit stort, ubrukt skissemateriale, seier ho, når me møtest heime hos henne ein av dei første maidagane. Slaattelid har tatt bilete av vimplar over lang tid, hundrevis av dei. – Det er ikkje før du har fotografert desse krappe rørslene, at du oppdagar det komplekse tredimensjonale rommet dei utgjer. Det er ein slags dans, som du fyrst ser i frosne einskildbilete. Då eg dreiv med denne filminga og fotograferinga, kunne eg oppleva at det var eg sjølv som vart slengt rundt i vinden.» Les heile intervjuet på koro.no #marislaattelid @victoriadurnak • Foto: Niklas Hart / KORO.

KORO og Universitetsmuseet i Bergen har gleden av å invitere til performance med Marthe Ramm Fortun!

Marthe Ramm Fortun skaper en unik, tiårig performance-syklus spesielt for Universitetsmuseet i Bergen. Syklusen har én årlig performance frem til 2028. Prosjektet startet i 2019, og danner en historisk rekke av særegne og betydningsfulle opplevelser. Nå markerer vi den sjuende i rekken!

Performance-syklusen er en del av kunstprosjektet «Minervas stemme» som er kuratert av Marit Paasche for KORO til Universitetsmuseet i Bergen.

TID OG STED

Tidspunkt: Mandag 2. juni 2025, kl. 16:00
Sted: Universitetsmuseet i Bergen på Muséplassen 3. Oppmøte ved hovedinngangen.

Oppmøte er senest kl. 15:55 da performancen starter presis kl. 16:00. Arrangementet er gratis og tilgjengelig for alle, men det er begrenset med plasser.

@missfortun @universitetsmuseet_i_bergen @maritpaa 

•

Bilde: Marthe Ramm Fortun, «Vi skal ikke lage lærebøker», performance fra Universitetsmuseet i Bergen, 2024. © Marte Ramm Fortun / BONO. Foto: Kristine Jakobsen.

KORO og Universitetsmuseet i Bergen har gleden av å invitere til performance med Marthe Ramm Fortun! Marthe Ramm Fortun skaper en unik, tiårig performance-syklus spesielt for Universitetsmuseet i Bergen. Syklusen har én årlig performance frem til 2028. Prosjektet startet i 2019, og danner en historisk rekke av særegne og betydningsfulle opplevelser. Nå markerer vi den sjuende i rekken! Performance-syklusen er en del av kunstprosjektet «Minervas stemme» som er kuratert av Marit Paasche for KORO til Universitetsmuseet i Bergen. TID OG STED Tidspunkt: Mandag 2. juni 2025, kl. 16:00 Sted: Universitetsmuseet i Bergen på Muséplassen 3. Oppmøte ved hovedinngangen. Oppmøte er senest kl. 15:55 da performancen starter presis kl. 16:00. Arrangementet er gratis og tilgjengelig for alle, men det er begrenset med plasser. @missfortun @universitetsmuseet_i_bergen @maritpaa • Bilde: Marthe Ramm Fortun, «Vi skal ikke lage lærebøker», performance fra Universitetsmuseet i Bergen, 2024. © Marte Ramm Fortun / BONO. Foto: Kristine Jakobsen.

Kunstverket Else Marie Hagen lager til det nye regjeringskvartalet startet med en storm og et fall. Forfatter og kunstner Victoria Durnak møtte Hagen for en samtale om arbeidsprosessen - og gjenoppbyggingen av et pæretre.

«Da Else Marie Hagen jobbet med forslaget sitt til konkurransen for det nye regjeringskvartalet på seinsommeren i fjor, gikk et pæretre utenfor atelieret hennes over ende i en kraftig vind. Det stod helt inntil muren på bygget og hadde dårlig feste.

– Det var et slående syn, treet liggende der i gresset. Det var et uvanlig stort og fint tre, sier hun, da jeg møter henne på atelieret midt i april.

Hagen lot synet virke i flere dager før hun var klar til å fotografere, men før hun fikk rigget opp storformatskameraet hun bruker, kom ryddemannskap med motorsag for å fjerne treet. Spontant og uten en konkret plan, begynte Hagen å bære stubber og greiner inn på atelieret før mannskapet fikk ryddet det vekk.»

Les hele intervjuet på koro.no

#elsemariehagen @victoriadurnak 

•

Foto: Niklas Hart / KORO

Kunstverket Else Marie Hagen lager til det nye regjeringskvartalet startet med en storm og et fall. Forfatter og kunstner Victoria Durnak møtte Hagen for en samtale om arbeidsprosessen - og gjenoppbyggingen av et pæretre. «Da Else Marie Hagen jobbet med forslaget sitt til konkurransen for det nye regjeringskvartalet på seinsommeren i fjor, gikk et pæretre utenfor atelieret hennes over ende i en kraftig vind. Det stod helt inntil muren på bygget og hadde dårlig feste. – Det var et slående syn, treet liggende der i gresset. Det var et uvanlig stort og fint tre, sier hun, da jeg møter henne på atelieret midt i april. Hagen lot synet virke i flere dager før hun var klar til å fotografere, men før hun fikk rigget opp storformatskameraet hun bruker, kom ryddemannskap med motorsag for å fjerne treet. Spontant og uten en konkret plan, begynte Hagen å bære stubber og greiner inn på atelieret før mannskapet fikk ryddet det vekk.» Les hele intervjuet på koro.no #elsemariehagen @victoriadurnak • Foto: Niklas Hart / KORO

God 17. mai!

Eidsvollsbygningen er et av Norges fremste nasjonalsymboler som stedet der den norske Grunnloven ble skrevet og vedtatt i 1814 og Oscar Wergelands maleri Eidsvold 1814 er blitt selve ikonet på den norske grunnloven. 

Da kunstner Trond Hugo Haugen i forbindelse med grunnlovens 200-årsjubileum ville gjenskape motivet, inviterte han et tverrsnitt av den norske befolkningen til å sitte modell i den samme salen. Verket ble vist på fasaden til Oslo S våren 2014.

Riksforsamlingen på Eidsvoll besto av 112 folkevalgte representanter som stiftet Norges grunnlov. De kom reisende fra store deler av landet, så langt nord som fra Nord-Trøndelag. I Trond Hugo Haugens verk Et riksportrett er like mange mennesker fotografert. Gamle og unge, menn og kvinner, hetero- og homofile, etniske nordmenn og minoriteter reiste til Eidsvoll fra hele landet og brukte en hel dag for å delta i prosjektet. 

Med sitt kunstprosjekt retter Haugen søkelyset mot grunnleggende prinsipper i det moderne, representative demokratiet. Ett av spørsmålene prosjektet stiller er om mangfoldet i dette portrettet av en nasjon, gjenspeiles blant de som faktisk styrer Norge i dag. Flere av menneskene i fotografiet har innvandrerbakgrunn, og i etterkant av visningen av kunstverket på Oslo S ble de på nettsider med rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger blant annet kalt «nasjonens fiender». Det at de valgte å delta på tross av at de visste at prosjektet kunne vekke reaksjoner, er et sterkt uttrykk for deres støtte til demokratiet. De klare holdningene som kommer til uttrykk, fra alle involverte, blir stående som et motbilde til de ekstremistiske ytringene.

Bilder:

1.Trond Hugo Haugen: Et riksportrett, 2014. © Trond Hugo Haugen / BONO
2. Trond Hugo Haugen: Et riksportrett, 2014, montert på fasaden til Oslo S. Foto: Alette Schei Rørvik. © Trond Hugo Haugen / BONO
3. Eidsvold 1814 av Oscar Wergeland (1844 – 1910). Malt 1884 – 1885. Stortinget / Stortingets kunstsamling.

God 17. mai! Eidsvollsbygningen er et av Norges fremste nasjonalsymboler som stedet der den norske Grunnloven ble skrevet og vedtatt i 1814 og Oscar Wergelands maleri Eidsvold 1814 er blitt selve ikonet på den norske grunnloven. Da kunstner Trond Hugo Haugen i forbindelse med grunnlovens 200-årsjubileum ville gjenskape motivet, inviterte han et tverrsnitt av den norske befolkningen til å sitte modell i den samme salen. Verket ble vist på fasaden til Oslo S våren 2014. Riksforsamlingen på Eidsvoll besto av 112 folkevalgte representanter som stiftet Norges grunnlov. De kom reisende fra store deler av landet, så langt nord som fra Nord-Trøndelag. I Trond Hugo Haugens verk Et riksportrett er like mange mennesker fotografert. Gamle og unge, menn og kvinner, hetero- og homofile, etniske nordmenn og minoriteter reiste til Eidsvoll fra hele landet og brukte en hel dag for å delta i prosjektet. Med sitt kunstprosjekt retter Haugen søkelyset mot grunnleggende prinsipper i det moderne, representative demokratiet. Ett av spørsmålene prosjektet stiller er om mangfoldet i dette portrettet av en nasjon, gjenspeiles blant de som faktisk styrer Norge i dag. Flere av menneskene i fotografiet har innvandrerbakgrunn, og i etterkant av visningen av kunstverket på Oslo S ble de på nettsider med rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger blant annet kalt «nasjonens fiender». Det at de valgte å delta på tross av at de visste at prosjektet kunne vekke reaksjoner, er et sterkt uttrykk for deres støtte til demokratiet. De klare holdningene som kommer til uttrykk, fra alle involverte, blir stående som et motbilde til de ekstremistiske ytringene. Bilder: 1.Trond Hugo Haugen: Et riksportrett, 2014. © Trond Hugo Haugen / BONO 2. Trond Hugo Haugen: Et riksportrett, 2014, montert på fasaden til Oslo S. Foto: Alette Schei Rørvik. © Trond Hugo Haugen / BONO 3. Eidsvold 1814 av Oscar Wergeland (1844 – 1910). Malt 1884 – 1885. Stortinget / Stortingets kunstsamling.

Kunstnaren Hilde Skancke Pedersen skal lage eit monumentalt tekstilarbeid til det nye regjeringskvartalet. Kunstverket skal få ein fast plassering i den nybygde D-blokka.
 
Tittelen på verket, «Bassi várri, giđđadálvi – Hellig fjell, vårvinter» speglar kunstnaren sitt syn på natur: alle fjell og all natur er heilag. Motivet viser eit stort fjellandskap som geografisk ligg langt unna regjeringskvartalet midt i hovudstaden. Men ikkje desto mindre bér kunstverket med seg eit viktig bodskap til politikarane og byråkratane som skal ha sin daglege arbeidsplass i bygget:
 
– Kunstverket er eit portrett av eit fjell på norsk side av Sápmi. Den store tekstilen hevdar: alle fjell er heilage, all natur er heilag, seier Hilde Skancke Pedersen om verket ho er i gang med å lage på atelieret sitt i Kautokeino.
 
Kunstverket skal lagast av gjenbruksmateriale som slitte laken og T-skjorter frå loppemarknadar og bruktbutikkar. Materialvalet understrekar den ibuande bodskapen i verket, seier Pedersen: – Jorda har begrensa med ressursar. Skal vi menneske fortsette å utbytte naturen, og sløse verdiane i verda på tanketomt forbruk og vettlause krigar? Det at motivet viser eit Finnmarksfjell på vårvinteren kan inngje ein følelse av håp, ein bevegelse mot ein lysare tilstand.
 
Foto av Hilde Skancke Pedersen: Fredrik Sandstrand/Hammerfestingen
Tekstilarbeidet Hilde Skancke Pedersen skal gjere for det nye regjeringskvartalet blir ein versjon av eit tidlegare verk, «Bassi Várri – Hellig fjell» (2021). Foto: Kunsthaus Hamburg. © Hilde Skancke Pedersen / BONO

Kunstnaren Hilde Skancke Pedersen skal lage eit monumentalt tekstilarbeid til det nye regjeringskvartalet. Kunstverket skal få ein fast plassering i den nybygde D-blokka. Tittelen på verket, «Bassi várri, giđđadálvi – Hellig fjell, vårvinter» speglar kunstnaren sitt syn på natur: alle fjell og all natur er heilag. Motivet viser eit stort fjellandskap som geografisk ligg langt unna regjeringskvartalet midt i hovudstaden. Men ikkje desto mindre bér kunstverket med seg eit viktig bodskap til politikarane og byråkratane som skal ha sin daglege arbeidsplass i bygget: – Kunstverket er eit portrett av eit fjell på norsk side av Sápmi. Den store tekstilen hevdar: alle fjell er heilage, all natur er heilag, seier Hilde Skancke Pedersen om verket ho er i gang med å lage på atelieret sitt i Kautokeino. Kunstverket skal lagast av gjenbruksmateriale som slitte laken og T-skjorter frå loppemarknadar og bruktbutikkar. Materialvalet understrekar den ibuande bodskapen i verket, seier Pedersen: – Jorda har begrensa med ressursar. Skal vi menneske fortsette å utbytte naturen, og sløse verdiane i verda på tanketomt forbruk og vettlause krigar? Det at motivet viser eit Finnmarksfjell på vårvinteren kan inngje ein følelse av håp, ein bevegelse mot ein lysare tilstand. Foto av Hilde Skancke Pedersen: Fredrik Sandstrand/Hammerfestingen Tekstilarbeidet Hilde Skancke Pedersen skal gjere for det nye regjeringskvartalet blir ein versjon av eit tidlegare verk, «Bassi Várri – Hellig fjell» (2021). Foto: Kunsthaus Hamburg. © Hilde Skancke Pedersen / BONO

Forfatter og kunstner Victoria Durnak har besøkt Elise Storsveen i atelieret hennes i forbindelse med produksjonen av to tekstilarbeider som skal installeres i det nye regjeringskvartalet.

«Da jeg besøker henne på atelieret tidlig i april, har Elise Storsveen snart ferdigstilt 30 av om lag 150 vevde bånd som senere skal monteres opp i et av inngangspartiene i det nye regjeringskvartalet, nærmere bestemt der Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet skal flytte inn.

– Jeg har fire veldig bra veveassistenter som jeg liker godt å jobbe sammen med og som bidrar med kvalifiserte innspill i tillegg til å være massiv arbeidskraft, sier hun. – De heter Nelly, Emma, Elin og Jenni, og er som en gjeng utekatter som kommer og går som de vil.

Storsveen tror de akkurat har tiden og veien til å ferdigstille arbeidet til monteringen i januar 2026. De tre meter lange båndene, som ligner en forvokst versjon av bunadsbånd eller supporterskjerf, er laget med brikkevev – en tidkrevende og fysisk anstrengende teknikk.»

Les hele intervjuet på koro.no

#elisestorsveen @victoriadurnak

•

Foto: Niklas Hart / KORO

Forfatter og kunstner Victoria Durnak har besøkt Elise Storsveen i atelieret hennes i forbindelse med produksjonen av to tekstilarbeider som skal installeres i det nye regjeringskvartalet. «Da jeg besøker henne på atelieret tidlig i april, har Elise Storsveen snart ferdigstilt 30 av om lag 150 vevde bånd som senere skal monteres opp i et av inngangspartiene i det nye regjeringskvartalet, nærmere bestemt der Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet skal flytte inn. – Jeg har fire veldig bra veveassistenter som jeg liker godt å jobbe sammen med og som bidrar med kvalifiserte innspill i tillegg til å være massiv arbeidskraft, sier hun. – De heter Nelly, Emma, Elin og Jenni, og er som en gjeng utekatter som kommer og går som de vil. Storsveen tror de akkurat har tiden og veien til å ferdigstille arbeidet til monteringen i januar 2026. De tre meter lange båndene, som ligner en forvokst versjon av bunadsbånd eller supporterskjerf, er laget med brikkevev – en tidkrevende og fysisk anstrengende teknikk.» Les hele intervjuet på koro.no #elisestorsveen @victoriadurnak • Foto: Niklas Hart / KORO

8. april ble det offentliggjort at kunstner Matias Faldbakken skal lage det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. Modellen til vinnerforslaget «En opprettholdelse» er nå utstilt i butikken på @kunstnerneshus og kan sees der i de ordinære åpningstidene.

«En opprettholdelse» baserer seg på å gjenoppføre den store flytterammen i stål som ble bygget for å skjære ned og flytte Pablo Picasso-verket «Fiskerne» fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka. I Faldbakkens versjon fylles flytterammen med en monumental mosaikk i stein. Motivet i mosaikken er hentet fra Utøya og Tyrifjorden, en tegning av en liten vadefugl og noen strå og kvister som speiler seg i vannet. Den andre siden av riggen vil vise mønsteret i avstivningsrammen og bli et skulpturelt, geometrisk maleri i dyp blå, dyp grønn og kraftig rød. Fargesettingen fremhever den særegne strukturen som holder mosaikken (og holdt «Fiskerne») oppe. Flytteramme og mosaikk vil fungere som en bro mellom regjeringskvartalet og Utøya, de to åstedene for terroren 22. juli 2011. 

Les mer om visningen av modell og åpningstider på Kunstnernes Hus på kunstnerneshus.no

Les mer om "En opprettholdelse" på koro.no

Foto: Vegard Kleven / KORO

@ringlund_instat

8. april ble det offentliggjort at kunstner Matias Faldbakken skal lage det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. Modellen til vinnerforslaget «En opprettholdelse» er nå utstilt i butikken på @kunstnerneshus og kan sees der i de ordinære åpningstidene. «En opprettholdelse» baserer seg på å gjenoppføre den store flytterammen i stål som ble bygget for å skjære ned og flytte Pablo Picasso-verket «Fiskerne» fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka. I Faldbakkens versjon fylles flytterammen med en monumental mosaikk i stein. Motivet i mosaikken er hentet fra Utøya og Tyrifjorden, en tegning av en liten vadefugl og noen strå og kvister som speiler seg i vannet. Den andre siden av riggen vil vise mønsteret i avstivningsrammen og bli et skulpturelt, geometrisk maleri i dyp blå, dyp grønn og kraftig rød. Fargesettingen fremhever den særegne strukturen som holder mosaikken (og holdt «Fiskerne») oppe. Flytteramme og mosaikk vil fungere som en bro mellom regjeringskvartalet og Utøya, de to åstedene for terroren 22. juli 2011. Les mer om visningen av modell og åpningstider på Kunstnernes Hus på kunstnerneshus.no Les mer om "En opprettholdelse" på koro.no Foto: Vegard Kleven / KORO @ringlund_instat

Kontakter