- Ensomhet blant unge er alvorlig. Jeg håper min historie kan inspirere andre!

Fra hun var 14 år bodde Tine (20) nærmest permanent i ulike psykiatriske avdelinger og på institusjoner. Hun var helt fraværende fra skolen i flere måneder av gangen, og da hun var på skolen kunne hun sitte flere timer på skoletoalettet uten av noen visste hun satt der. Etter at hun fikk plass ved Arbeidsinstituttet i Buskerud (AiB), har hun ikke vært innlagt én eneste gang, er lærekandidat på videregående skole, holder inspirasjonsforedrag, har gitt ut egen EP – og har flere gode venner.

- For meg er det både merkelig og fint at alt har nærmest blitt snudd «over natta». Etter flere år som «institusjonsbarn» er livet nå veldig fint. Hos AiB blir jeg sett, får tillit og selvtillit. Ensomhet er et stort problem blant barn og unge, så jeg håper jeg kan være med på å inspirere andre gjennom min historie, sier Tine.

«Ble en institusjonsunge»

Da hun var 14 år ble hun innlagt på ungdomspsykiatrisk akuttavdeling. Etter hvert ble det et skoletilbud til henne i institusjonen, men hun klarte ikke følge normal læreplan. Tine «hadde psykiske problemer» og klarte ikke omgås eller være sammen andre. Etter fire måneder på akutten ble det langtidspsykiatrisk oppfølging på institusjon i flere måneder.

- Det er jo stor forskjell på barn og ungdom, men jeg følte jeg ble en «institusjonsunge». Det var vanskelig.  Så mange forskjellige folk å forholde seg til, de man har hatt tillit til tidligere mister man, og det er utfordrende å skape skikkelig nære relasjoner, forteller Tine.

Satt på skoletoalettet i timer av gangen

Etter et par år ble Tine flyttet til en ny barnevernsinstitusjon, fordi man følte at man ikke kunne ivareta Tines behov godt nok der hun var. Problemene hadde ikke blitt mindre. Det nye tilbudet var en gård med hester og hunder - og mulighet for et skoletilbud.

- Jeg trivdes bedre der, for jeg har alltid likt dyr. Jeg fikk mye annet å tenke på. Jeg begynte til og med på skolen igjen, på normal videregående skole. Det gikk fint i starten, vi var få i klassen og jeg var veldig motivert, men så ble det vanskelig. Jeg hadde gått glipp av så mye faglig og sleit fortsatt med personlige problemer, og jeg var mye inn og ut av psykiatrien i forhold til å følges opp. Det endte med at jeg skulka timer. Jeg kunne sitte på doen på skolen i flere timer av gangen, ellers ble jeg bare hjemme, fortsetter Tine.

Ønsket seg «noe normalt»

I 2011 fikk Tine nytt tilbud om behandlingshjem hos en familie, noe à la et fosterhjem. Tine ønsket noen faste personer å forholde seg til, og noe som var mer «normalt». De som tilbød seg å være behandlingshjem var mennesker som hadde jobbet med Tine tidligere. Det gikk godt til hun skulle begynne på skolen igjen. Det ble vanskelig med nye mennesker, nytt miljø, ny lærer og nye elever. «Fostermor» tok kontakt med AiB og det ble ordnet plass nærmest «på dagen». AiB har løpende opptak hele skoleåret.

- Jeg som hadde vært ut og inn av barne- og ungdomspsykiatrien hver tredje dag – plutselig var jeg på skolen, trivdes og klarte å være til stede. Jeg forsto plutselig at ingen ting er umulig. Menneskene i AiB møtte meg der jeg var, uten å se tilbake og snakke om hvorfor og vonde ting. De ga meg mulighet til å uttrykke meg, og jeg fikk en trygghet i meg selv iløpet veldig kort tid. Jeg. Trygg. Ikke ensom heller. Det var merkelig og rart. Det var en aksept blant voksne og barn som ga selvtillit, forteller Tine.

Leter etter det positive hos andre

Arbeidsinstituttet i Buskerud er et styrkebasert og praksisnært læringssted for ungdommer som for en periode trenger et annet tilbud enn den ordinære videregående opplæringen. Man jobber med et styrkebasert tenkesett der man leter etter talent og styrker. Tenkesettet heter Appreciative Inquiry (AI) og bygger på positiv psykologi.

- Man ser etter styrkene dine og hva som fungerer. Leter etter det beste hos andre mennesker. Man skal også se flere sider av samme sak, men man bruker veldig positive briller. Også jobber vi mye med veikart. Den handler om å definere drømmene dine; alt fra hvor du vil bo til hva slags jobb du ønsker deg. Så lages en vei ned til datoen i dag med mange små delmål opp på veien mot målet, sier Tine.

 
Livet smiler

Nå trives Tine kjempegodt på første året som lærekandidat hos AiB etter å ha vært både kursdeltaker og elev i to år. Lærekandidat er en grunnkompetanse, som kan bygges videre til yrkeskompetanse. Som lærekandidat inngår du en opplæringskontrakt med en lærebedrift. Læretiden varierer fra 1-4 år, og planen for opplæringen lages etter hva du kan og hva du ønsker å lære.

- Jeg får som lærekandidat vært med å bidra til organisasjonen AiB, og derigjennom faktisk hjelpe andre også. Både ungdom og voksne. Jeg får være med rundt og presentere AiB og hvordan vi jobber. Det er veldig utfordrende og givende. Hobbyen min er musikk, jeg skriver og synger, så jeg har mange drømmer for fremtiden. Kanskje drive gård hvor jeg selv kan ta imot ungdommer, og drive som musiker ved siden av? smiler Tine.

Ga ut EP før jul

Før jul ga Tine og hennes kompis Jon ut sin første EP. Sangene "En sliters vei" og "Svalestup", egenskrevne og -komponerte låter, er også lagt ut digitalt. Hør sangene via wimp: http://wimp.no/album/38413981, eller søk Tine & Jon opp på Spotify eller iTunes.

- Dette har vært utrolig lærerikt og kult å få være med på. Intens jobbing, men veldig moro! Det er en spesiell følelse at sangene jeg har skrevet kanskje kan gi oppmuntring og støtte til andre – slik musikken har vært viktig for meg i tunge perioder. Jeg tror alle kan trenge litt «hjelp» til å sette ord på ting innimellom. For oss er utgivelsen en drøm som har gått i oppfyllelse, avslutter Tine.