Det Norske Veritas måler samfunnsnytte for Kronprinsparets Fond

Kronprinsparets Fond og Det Norske Veritas har innledet et samarbeid for å måle samfunnsnytte. Målet er å utvikle en modell for rapportering og oppfølging av samfunnsnytteparametere. Et viktig element er å måle og ta høyde for den faktiske opplevde effekten som prosjektene har på enkeltindividene i prosjektene, noe som sjelden inkluderes i denne type målinger.
- De fleste effekt-undersøkelser innenfor samfunnsnytte og måling av sosiale ansvarsprogrammer, måler det som enkelt kan måles. Øvrige parametere konkluderes ofte med at de er «for usikre». Vi ønsker nettopp å vurdere samfunnsnytten av prosjektene som ligger i Fondets prosjektportefølje, både i forhold til det kvantitative og det kvalitative. Det kan bli til et meget godt, mer nyansert og «riktig» styringsverktøy for både oss og prosjektene vi jobber med og for, sier daglig leder i Kronprinsparets Fond, Solfrid Flateby.

Savner en helhetlig tilnærming
Ideen om å kunne måle “samfunnsnytten” av sosialt entreprenørskap har fanget oppmerksomheten til en voksende gruppe av interessenter. Investorer og sponsorer verden over debatterer hva, hvordan og hvorfor man skal måle denne nytteverdien, men i dag kan det ikke sies å være etablert en god praksis for hvordan dette skal gjøres.
- Det er behov for å se på alternative metoder og tilnærminger til det å måle, styre og kommunisere samfunnsnytte av sosiale entreprenørskap. Deler av arbeidet vårt baserer seg på velprøvde og anerkjente metoder og tilnærminger fra øvrige fagområder som selskapet er engasjert i, mens det på andre områder er behov for å tenke nytt, forteller Sverre Danielsen, sjefsrådgiver, Operational Excellence, Det Norske Veritas.

Inkluderer selvopplevd effekt
Det Norske Veritas skal dermed analysere samfunnsnytten i eksisterende prosjekter, samt utvikle en modell for rapportering og oppfølging av parametere for Samfunnsnytte i eksisterende og nye prosjekter for Kronprinsparets Fond.
- Et viktig element for Fondet er å måle og ta høyde for den faktiske opplevde effekten som prosjektene har på prosjektdeltakerne. Videre er det sentralt at rammeverket vil tilføre Fondet og prosjektene reell beslutningsstøtte i lys av deres eksisterende forretningsmodell. Tilnærmingen tilfører verdifull styringsinformasjon utover den rent kvantitative beregningen av samfunnsnytte. Vi håper med dette å kunne gi et mer presist bilde av hva samfunnsnytten av prosjektene i Fondet er, sier Sverre Danielsen.

Fra antakelser til dokumenterte parametere
Fondet støtter ulike initiativ som har til hensikt å fange opp ungdom som av ulike årsaker risikerer å falle utenfor samfunnet. Fondet ønsker å motivere og legge til rette for at nettopp ungdom kan se sine muligheter og ta ut sitt potensiale, hvor hovedfokus for prosjektene er å få deltakerne til å fullføre skole, eller komme inn i arbeidslivet. Men hvilken samfunnsnytte disse prosjektene totalt sett bidrar med, har ikke tidligere blitt vurdert.
- Vi ønsker å utøve samfunnsansvar basert på et godt verdigrunnlag, bevissthet og refleksjon. Gjennom en innovativ og bedret tilnærming for å måle, styre og kommunisere effekten av samfunnsnytte i sosialt entreprenørskap, skal vi gå fra å anta til å vite mer. Kvalitetsundersøkelser og selvopplevd effekt mener vi er viktige parametere i denne type arbeid, og undersøkelsen til Det Norske Veritas tar for seg hver enkelt deltaker og sannsynlige utfall, som videre gir flere tusen scenarioer per deltaker. Et solid stykke arbeid fra Det Norske Veritas sin side, avslutter Flateby.

Stadig økende krav til norsk næringsliv rundt samfunnsansvar
Utviklingen nasjonalt og internasjonalt viser økende forventninger og krav til hvordan selskapene følger opp og rapporterer om sitt samfunnsansvar. Norske myndigheter er opptatt av samfunnsansvar og har gitt tydelig uttrykk for forventninger til norsk næringsliv i Stortingsmelding nr 10 om Næringslivets samfunnsansvar (fra 2009):«Samfunnsansvar handler ikke bare om hvordan en bedrift håndterer barnearbeid, arbeidsmiljø, energi forbruk, utslipp eller bidrar til gode formål. Det handler i økende grad om hvordan bedriften løser dilemmaer i tilknytning til sine kjerneprodukter eller service, hvordan produktet er produsert, hvordan det markedsføres og hvilken effekt det får på forbrukerne.»

Norsk næringsliv skal være blant de fremste til å utvise samfunnsansvar basert på et godt verdigrunnlag, bevissthet og refleksjon. Regjeringen ser ivaretakelse av menneskerettigheter, respekt for grunnleggende arbeidstakerrettigheter, ivaretakelse av miljøhensyn, bekjempelse av korrupsjon og størst mulig åpenhet som hovedelementer for bedrifter når de skal utøve samfunnsansvar i sin internasjonale virksomhet.

Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse (NUES) fra og med 2011 har inntatt krav om at styret bør utforme retningslinjer for selskapets samfunnsansvar. Anbefalingen inngår nå som en del av børsreglementet og omfatter selskaper som er notert på Oslo Børs.

I Eierskapsmeldingen fra 2011 sier regjeringen følgende i innledningen om forventninger til statlig eide bedrifter: «Det påhviler alle selskaper et ansvar for å ta samfunnsansvar og å ha dette integrert i virksomheten og strategier. Regjeringen forventer at de statlig eide selskapene går foran og arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder. Regjeringen vil tydeliggjøre sine forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar for å bidra til dette. Regjeringens forventninger til samfunnsansvar omfatter alle statlig eide selskaper uavhengig av statens mål med eierskapet.»

EU har også satt fokus på samfunnsansvar med en egen strategi for Corporate Social Responsibilty 2011-2014.

For ytterligere spørsmål:

Sverre Danielsen, Det Norske Veritas, (+47) 995 17 686
Solfrid Flateby, Kronprinsparets Fond, (+47) 900 35 897