Dybdeinformasjon om utstillingen PARALLELLER. Gustav Vigeland og hans samtidige (Vigelandjubileet)

Mer om utstillingen PARALLELLER. Gustav Vigeland og hans samtidige

Mot slutten av 1800-tallet skjedde det et skifte i europeisk skulptur som kan sammenlignes med utviklingen innen malerkunsten noen tiår tidligere. 

Brudd

Skiftet var hovedsakelig et brudd med den forutgående akademitradisjonen, eller «salong»-skulpturen, der motivene stort sett var knyttet opp mot mytologiske og allegoriske temaer og utførelsen var delikat og gjennomarbeidet. Som i malerkunsten, bestod bruddet i første omgang i en høyere grad av realisme, og etter hvert kunne man også se innslag av impresjonisme innen skulpturfeltet. 

Overflaten ble mer malerisk, med spor etter kunstnerens modellering og spill i lys og skygge.Et annet typisk trekk ved fremveksten av den moderne skulpturen var overgangen fra religiøse og mytologiske til mer alminnelige, eller samtidige, motiver.

Pionerene

I denne utviklingen blir Auguste Rodin (1840–1917) regnet som en foregangsfigur. Til tross for at han ikke representerte et radikalt brudd med det foregående, ble hans eksperimentering med form og bevegelse og hans valg av motiv sett på som frigjørende. 

Også Constantin Meunier (1831–1905) anses som en pioner. I hans realistiske fremstillinger av arbeidere finner man både en forenkling av formen og en utelatelse av unødvendige detaljer, noe som peker fremover. På begynnelsen av 1900-tallet gikk utviklingen i ulike retninger, men en (gradvis eller radikal) forenkling av formen kan sies å være en fellesnevner. 

Hos enkelte, som Antoine Bourdelle (1861–1921), var dette et ledd i utviklingen av et monumentalt formspråk; hos andre, som Aristide Maillol (1861–1944), en utprøving av formale problemstillinger som kan sammenliknes med utviklingen innen malerkunsten.

Gustav Vigeland i kontekst

Utviklingen i Gustav Vigelands kunstnerskap løper parallelt med dette. Likevel blir han gjerne sett på som en som stod alene, nærmest utenfor kunsthistorien, og han har vært vanskelig å plassere innenfor en bestemt gruppe eller retning. 

Når man følger hans kunstneriske utvikling, kan man likevel se at hans eksperimentering med formen og hans interesser og tanker om kunst har mye til felles med de europeiske kunstnerne som gjerne blir betraktet som pionerer i fremveksten av den moderne skulpturen.

Utstillingen PARALLELLER. Gustav Vigeland og hans samtidige vil sette Vigeland inn i en internasjonal kontekst, med fokus på årene 1890–1915. I denne perioden holdt han seg oppdatert på utviklingen i Europa ved å reise og se aktuelle utstillinger. Vigeland bestilte bøker og fotografier av verk av kunstnere han var opptatt av, og abonnerte på flere internasjonale tidsskrifter. På begynnelsen av 1900-tallet stilte han også ved flere anledninger ut sammen med både Rodin, Meunier og Bourdelle.

Katalog:
Forlag: SKIRA Editore

Skribenter:
Guri Skuggen – kunsthistoriker og kurator ved Vigeland-museet / prosjektleder for Vigelandjubileet.
Tema: Gustav Vigeland og hans interesse for europeisk kunst, samt Vigelands posisjon i første halvdel av 1900-tallet, både nasjonalt og internasjonalt.

Suri Levine – Professor i kunsthistorie / Dekan ved School of humanities, arts and cultural studies ved Hampshire College, Amherst, MA, USA. Tema: Constantin Meunier og hans Monument to Labor.

Christine Lancestremère – Kunsthistoriker og leder for Conservation Department ved Musée Rodin i Paris.
Tema: Auguste Rodin og hans offentlige monumenter.

Jarle Strømodden – Kunsthistoriker og museumsleder for Vigeland-museet siden 2005.
Tema: Aristide Maillols skulpturer.

Amélie Simier – Kunsthistoriker, direktør ved Musée Bourdelle siden 2011, Paris.
Tema: Antoine Bourdelle – utviklingen mot en monumentalstil.