Gustav Vigeland utformet medaljen til Nobels fredspris

I mars 1901 ble Gustav Vigeland invitert av den norske Nobelkomiteen til å delta i en lukket konkurranse om utformingen av Nobels fredsprismedalje. Angivelig var det maleren Erik Werenskiold som anbefalte Vigeland til komiteen.

Kommisjonen hadde visse bestemmelser, men tillot også kunstnerisk frihet. Medaljens inskripsjonen «Pro pacing a fraternitate gentium», kan noe fritt oversettes til «fred og fellesskap blant alle mennesker». Figurene på medaljen er et symbol på hele menneskeheten.

Alfred Nobels portrett, og fødsels- og dødsdato, skulle presenteres på medaljens advers. For modelleringen av Nobels portrett brukte Vigeland fotografier, og mest sannsynlig Alfred Nobels dødsmaske, som verktøy.

Vigeland, som den gang var i Paris for å studere gotisk skulptur, begynte straks å jobbe med utkastet. Tidlige tegninger viser at han utforsket dyr som et motiv for medaljens revers. Skissene viser en løve og en hest i forskjellige sidestillinger. I det endelige utkastet avvises imidlertid denne ideen til fordel for tre stående figurer som holder om hverandres skuldre. Komposisjonen kan være inspirert av The Three Shades av den franske billedhuggeren Auguste Rodin. Dette motivet brukes også i Rodins Helvete.

10. desember dette året mottok Vigeland et brev fra komiteen om at utkastet hans ble akseptert. Billedhuggeren hadde konkurrert mot arkitekten Henrik Bull og malerne Eilif Peterssen og Gerhard Munthe. Gullmedaljen var klar for Nobels fredsprisutdeling i desember 1902. Vigeland laget også en monumental byste av Alfred Nobel, bestilt av den norske Nobelkomiteen. Bysten ble ferdig i 1903.

Vigeland modellerte medaljen i større størrelse før den ble sendt til den svenske medaljegraveren Erik Lindberg for mekanisk nedskalering. Lindberg hadde skapt Nobelmedaljer for prisene for fysikk, kjemi, medisin og litteratur. Mens de begge arbeidet med medaljene, korresponderte Vigeland og Lindberg gjennom brev, og Lindberg ga Vigeland gode råd i prosessen. Å nedskalere Vigelands utforming, var et krevende håndverksarbeid.

Vigeland ønsket ikke at medaljen skulle være for skarp og tett i sin form. I stedet for å gjøre det geometrisk sirkulært, modellerte han en mer tilfeldig form. Inskripsjonen går helt til kantene, og bokstavene har uregelmessige mellomrom. I figurene og portrettet har Vigeland utelatt skarpe detaljer og sagt:

«Dermed tror jeg å ha gitt medaljen et mer løst og fritt uttrykk». (Gustav Vigeland)

Denne teksten bygger på tekster for utstillingen om Nobels fredsprismedalje på Vigelandmuseet i 2016.