Nå åpnes øvre del av kunstbekken på Klosterenga i gamle Oslo

Det er under et år til alt er ferdig på Klosterenga og Hovinbekken åpnes. Oslos nye skulpturpark i øst med vann og kunst som hovedkilder. Parken er fortsatt en stor byggeplass, men nå åpnes øvre del, og flere av kunst-sonene er nesten ferdig.

Fire kunstområder i parken for publikum

Klosterenga park blir den største kommunale enkeltsatsningen på et kunstprosjekt siden Vigelandsparken. Det blir mange stoppesoner for kunstopplevelser og fire nye vannskulpturer.

– Om under et år skal bekken renne fritt gjennom Klosterenga igjen, og kunsten kommer til sin rett! Det blir fantastisk både for nærmiljøet her, som har måttet tåle flere år med bygging, men også resten av Oslos innbyggere som får en ny skulpturpark å besøke, sier Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet. 

1. Trappefossen

Vannet kommer opp som et «oppkomme» - en underjordisk vannåre som danner en bekk - i bunnen av amfiet på øvre plass og markerer starten av bekken på Klosterenga. Rundt amfiet er det plassert skulpturelle benker i steintypen diabas, formgitt av Bård Breivik og kunstnerteamet. Fra øvre plass ledes bekken nedover trappefossen som i seg selv er en skulptur, utformet i Iddefjordgranitt hos Johansen Monument i Skjeberg.

Illustrasjon: Andreas Vedum, Landskap+

2. Grotten

Grotten blir et av hovedverkene i parken, en 11,5 meter lang og 1,5 meter høy vannskulptur som hovedsakelig består av tak i diabasstein og søyler i granitt. Inne i grotten kommer det flere skulpturer, nye, gamle, hele og bruddstykker. Bekken vil renne over taket og danne en naturlig vanngardin som endrer seg i takt med vannføringen i bekken. Vannet vil dryppe og sildre nedover grotten og samles i en dam, før bekken fortsetter vider nedover. Grotten monteres av Johansen monument og Kristian Blystad i september.

Illustrasjon: Andreas Vedum, Landskap+

3. Sluttsluket

Sluttsluket er planlagt som den siste vannskulpturen som bekken passerer før den igjen forsvinner ned i bakken. Skulpturen skal tilpasses etter vannmengde, og den skal utformes slik at vannet ledes videre ned i en underliggende sjakt. Skulpturen består av sort diabas med en rist for vanninntak. Utforming og montering skal gjøres slik at alle tekniske og sikkerhetsmessige funksjoner som et «sluttsluk» blir ivaretatt. Sluttsluket vil også kunne oppleves som en lyd og lysskulptur. Skulpturen monteres først når den aller siste delen av bekken blir åpnet på klosterenga. Når dette skjer er uvisst, men skulpturen er ferdig.

4. Vannkongle

Vannkongle er en bronseskulptur på en sokkel av steinarten bergan syenitt. Vannkongle skal plasseres i nedre del av parken mot Grønlandsleiret. Trykksatt bekkevann ledes i et rør under bakken og føres opp i toppen av skulpturen, slik at det vil sildre nedover skulpturen og ned i et grunt basseng. Fra bassenget ledes vannet ned i en kum. Vannkongle markerer avslutningen på Klosterenga park, eller starten sett fra Grønland. Den plasseres i et grøntområde langs gangveien og vil bli en tydelig markør for Hovinbekken. Vannkongle blir montert i løpet av høsten 2022.

Prosjektet Klosterenga park i Oslo kommune, byggestart i 2019

I samarbeid med Kulturetaten, Bymiljøetaten, Bydel Gamle Oslo og Byantikvaren skal Vann- og avløpsetaten lede gjennomføringen av prosjektet «Åpning av Hovinbekken ved Klosterenga Park». Prosjektet som ble påbegynt allerede på 1990-tallet vil nå fullføre kunstner Bård Breiviks visjon, med et ca. 700 meter kunstnerisk utformet bekkeløp som kobles opp mot eksisterende anlegg.

Kulturetaten er ansvarlig for å levere kunst og steinelementene inn i prosjektet. I tillegg skal det bygges en flott park med benker, belysning og nye planter og trær. Les mer om prosjektet under “Slik bygger vi Oslo”

Detaljprosjekteringen ble gjennomført i 2019 med byggestart var i 2021. Dato for åpning av mesteparten av kunstbekken er juni 2023. Dato for siste del, der bekken skal gå ned i sluttsluket er ikke avklart.

Bård Brevik under monteringen av bassenget fra den flerkulturelle plass. Foto: Lene Midling Jenssen

Om kunstner Bård Breivik, billedhugger Kristian Blystad og oppfølging av kunstprosjektet

Bård Breivik (1948-2016) var en av Norges mest profilerte billedhuggere. Breivik har et rikt og variert kunstnerskap som inkluderer flere offentlige skulpturer og utsmykninger i stein og metall, blant annet prosjektet Citadel på Skøyen i Oslo og Torgalmenningen i Bergen. I tillegg har han jobbet med prosjekter som har stein og vann som tema utenfor Lillehammer Kunstmuseum, på Jussi Björlings plass i Göteborg og i Klosterenga Park.

Kulturetaten har inngått rammeavtale med Bård Breiviks etterfølger, Bård Breivik AS på vegne av kunstnerens dødsbo, om levering og montering av kunst- og steinelementene. Kristian Blystad er kunstnerisk ansvarlig etter Bård Breivik. Blystad har en overordnet hånd på utformingen av kunst og steinelementene langs bekken i samarbeid med arkitekt Jørn Skaare, engasjert som konsulent og prosjektkoordinator. Blystad skal i tillegg utforme to unike skulpturer, Sluttsluket og Vannkongle (produseres i Berlin og hos Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg). I tillegg skal han fullføre Grotten, som i stor grad rakk å bli formgitt av Bård Breivik før han døde, samt Trappefoss i samarbeid med prosjektet, begge produseres hos Johansen Monumenthuggeri.

Kristian Blystad er en av Norges mest profilerte billedhuggere med base i Skjeberg. Han studerte under Per Palle Storm og jobber i et bredt register fra klassiske skulpturer til mer eksperimentelle former. Blystad har bred erfaring med kunst i offentlig rom, og ble i 2007 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats som billedhogger og bidrag til norsk og internasjonal arkitektur. Han mottok Anders Jahres kulturpris i 2011.

Kristian og Jørn var Bårds gode venner og samarbeidspartnere, og kjenner prosjektet fra starten av på 90-tallet. Sammen med Johansen Monument huggeri, utgjør disse Kulturetatens kunstteam, og vil sammen med kulturetatens prosjektleder Lily Vikki og kunstnerteamets byggeleder Stian Rebne sikre profesjonell leveranse inn i samarbeidsprosjektet.

Sparebankstiftelsen har i gavebrev 25. april 2018 innvilget økonomisk støtte med kr 2 750 000 til delfinansiering til Grotten, Vannkongle og Sluttsluket.

Jørn Skaare og Kristian Blystad. Foto: André Gali / Oslo kommune

Parken ligger i Gamle Oslo, rett ved Grønlandsleiret

Klosterenga park er en bydelspark i Bydel Gamle Oslo. Parken ligger i Gamlebyen og har utstrekning fra Galgebergområdet og Jordal, og ned til Grønlandsleiret ved Politihuset. Fengselsmuren til Oslo fengsel og Åkebergveien avgrenser parken på nordsiden, og Nonnegata og boligene nord for Schweigaardsgate avgrenser parken i syd. Klosterenga park betraktes som en del av grønnstrukturen fra Grønland til Etterstad med forbindelse til Alnaelva. Under parken går Hovinbekken i kulvert. Hovinbekken er Oslos 4. største vassdrag hva gjelder vannføring, og er samtidig det mest lukkede vassdraget. I forbindelse med transformasjonen av Ensjø fra ‘bilby til boligby’ ble det i 2006 vedtatt at Hovinbekken skulle gjenåpnes gjennom området. Hovinbekken er nå åpen fra Teglverksdammen på Økern til Ensjøveien. Dette muliggjør nå åpningen av Hovinbekken gjennom Jordal og videre gjennom Klosterenga park.

Historikk

I det statlig-kommunale levekårsprosjektet Miljøbyen Gamle Oslo som ble etablert i 1992 inngikk det planer om en park på Klosterenga. I 1993 forelå den første beskrivelsen av det som ble kalt Hovinbekkens skulpturpark. Den bærende ideen var å hente frem Hovinbekken og la den renne gjennom Klosterenga i et system av renner, kar, vanntrapper og basseng utformet av kunstneren Bård Breivik. Deler av prosjektet med skulpturer ble realisert i årene frem mot 2001 men planene stoppet opp blant annet på grunn av vannkvaliteten i Hovinbekken.

Parken skal driftes av Bymiljøetaten. Kunstprosjektet inngår i Oslo kommunes kunstsamling som forvaltes av Kulturetaten ved Oslo kommunes kunstsamling.

Oslo har et uttalt mål om å gjenåpne flest mulig av Oslos lukkede bekke- og elvestrekninger for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere regn, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by. Åpne bekker og vassdrag vil gi bedre tilpasning til det endrede klima, bedre vannmiljø og styrket byøkologi, samt øket muligheter for friluftsliv og bedre folkehelse.