Utstilling: Dag Erik Elgin // Et modernistisk punktum (Vigelandmuseet)

Dag Erik Elgin / Vigelandmuseet
31.1 - 15.5.2020

Dag Erik Elgins utstilling har Gustav Vigelands urne som omdreiningspunkt. I Vigelandmuseets tårnrom står bronseurnen som inneholder Vigelands aske. På veggene i det sirkulære rommet; 18 relieffer, 10 av dem uferdige. Dette er utgangspunktet for utstillingen Et modernistisk punktum som åpner 30. januar kl. 18.

Tomme kvadrater – først og fremst uferdige relieffer – får med Elgins blikk en helt ny verdi. Han ser på dette som monokrome flater laget i gips. Vanligvis rettes blikket automatisk mot de ferdigstilte relieffene, mot de svevende, dansende kroppene Vigeland utførte før sin død, 12. mars 1943. I denne utstillingen utforsker Elgin Vigelands ufullendte kunst, blant annet ved de uferdige kvadratene.

- Vigelandmuseet har markert 150-årsjubileet for Vigelands fødsel et helt år til ende gjennom Vigelandjubileet i 2019. Elgins utstilling ser blant annet på det vi kan kalle Vigelands ufullendte verk. Vigelands død ble et punktum for et kunstnerskap, men gjenoppstår her som en slags begynnelse i et annet og etablert kunstnerskap, sier Jarle Strømodden, museumsleder ved Vigelandmuseet.

Med Elgins utstilling får de uferdige, tomme og hvite kvadratene en ny rolle. Vigelands uferdige kunst blir autonome kunstverk med egenverdi. Kvadratene er ikke lenger uferdige og verdiløse, men i dobbel forstand verdifulle.

Vigeland og modernismen
Gustav Vigeland regnes som en figurativ og klassisk kunstner. Hans fremstillinger av individet og slektens heroiske livsutfoldelse står fjernt fra modernismens reduktive uttrykk. Til tross for Vigelands uttalte kritikk av modernismen, mener Elgin å finne en utpreget spenning mellom figur og geometrisk form i hans kunst.

Elgin sammenstiller egen kunst med verker av Vigeland fra Vigelandmuseets samling. Blant annet stiller han ut dyptikonet Originals/Grisaille (Malevich), to gjentakelser basert på det sorte kvadratet av avantgardisten og teoretikeren Kasimir Malevich (1879-1935). Dette handler ifølge Malevich ikke om billedlig renselse eller fravær av figuren, men om total innlemmelse av innhold.

Dødens intervensjon
Gustav Vigeland mente åpenbart ikke å etterlate gipsrelieffene som hvite monokromer, de er et resultat av dødens intervensjon. Men i konteksten med den enkelt utformede urnen, oppstår et modernistisk preget kunstnerisk uttrykk.

Moderne og klassisk arkitektur
Spenningsforholdet mellom en klassisk og modernistisk tilnærming finner man også i Vigelandmuseets arkitektur, i skillet mellom klassisisme og funksjonalisme. Arkitekt Lorentz Harboe Ree utførte bygningens ulike fløyer i to forskjellige byggeperioder som stilhistorisk gjenspeiler arkitekturens internasjonale utvikling i tiden.

Nordfløyen ble bygget først (1924), utført i i nordisk nyklassisisme,mens sydfløyen med stenhuggerverkstedet er preget av funksjonalismens generelt enklere utførelse og store industrielle vinduer i stål (ferdigstilt 1930).

Det oppstod kritikk fordi man mente at den nye fløyen brøt med det eksisterende arkitektoniske uttrykket, men Vigeland støttet arkitektens nye forslag og truet med at det kunne være det samme med hele avtalen, hvis den nye fløyen ikke ble bygget. Vigeland fikk gjennomslag, og ble således en som gikk i bresjen for modernistisk arkitektur i Norge.

Om Dag Erik Elgin (f. 1962)
Elgin er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo og Kunstakademie Düsseldorf (1986 - 1990). Siden 1990-tallet har han markert seg som kunstner nasjonalt og internasjonalt. Han var sist aktuell i Oslo med sin praksisforankrede diskurs rundt kunsten i Nasjonalgalleriet i utstillingen Museumsarbeid (2018). I 2014 mottok han Carnegie Art Awards førstepris. Dette er hans første utstilling i Vigelandmuseet.