Pressemelding -
Arkivet til Camilla krisesenter tatt opp i Norges dokumentarv
Arkivmaterialet fra driften av Camilla krisesenter dokumenterer organiseringen av den daglige driften av selve senteret og den politiske kampen om å sette voldtekt og mishandling av kvinner på dagsorden til politikere og myndigheter. Arkivet blir en del av Norges dokumentarv, den norske delen av verdens dokumentarv i UNESCO.
Arkivet til Camilla krisesenter vitner om oppstarten av det første krisesenteret i Norden og hvordan mishandling av kvinner gikk fra å være familiært til offentlig anliggende. Arkivet forteller også hvordan senterets flate organisasjonsstruktur fra 1970-tallet ble tvunget over i hierarkisk oppbygging. Det gir også et viktig tidsbilde av en grasrotbevegelse på 1970-tallet.
Krisesenter og politisk aktør
Camilla – krisesenteret for mishandla og voldtatte kvinner åpnet i Oslo 2. mai 1978. Dette var det første krisesenteret i Norden. Krisesentergruppa i Oslo ble startet to år før. Fra 1977 drev de Krisetelefonen. I 1978 fikk de tilsagn om støtte til et krisesenter av Sosialdepartementet, som tvang Oslo kommune med.
Driften var i utgangspunktet basert på flat organisering, der fellesmøtet var høyeste organ. Utover den daglige krisesenterdriften drev de kvinnepolitiske kampanjer for å skape bevissthet rundt vold mot kvinner. På krisesenteret kunne kvinner komme, også med barn. Disse deltok i den daglige driften med matlaging, rengjøring og andre oppgaver. De fikk bli så lenge det var akutt behov, men i utgangspunktet skulle de videre så snart som mulig.
Det kom raskt krisesentre rundt om i landet, i 1981 kom en statlig finansieringsordning for krisesentre som også forutsatte kommunale tilskudd. Utover 1980-tallet var det politikk at alle kommuner skulle ha krisesenter. Fra 1985 ble Camilla krisesenter tilknyttet Oslo kommune.
Skille mellom politisk aktivisme og krisesenterdrift
Utover 1980-tallet økte pågangen raskt, og senteret slet med økonomien. Den flate organiseringen var ikke lenger i takt med tiden. Oslo kommune kom på kant med den kvinnepolitisk radikale Krisesentergruppa, og en ny gruppe fikk den kommunale støtten for 1990. Forutsetningen var en tradisjonell, hierarkisk ledelse av krisesenteret. Krisesentergruppa i Oslo flyttet ut, og krisesenteret ble overtatt av utbrytergruppen Oslo krisesentergruppe.
Ildsjelene i Camilla krisesenter var veldig opptatt av å gjøre ting riktig og tok vare på referater, loggbøker, korrespondanse, påvirkningsarbeid og mye mer. Dette materialet er bevart fra oppstarten og frem til nedleggingen av Camilla i 1990. Arkivet er bevart i Oslo byarkiv og kan studeres på Byarkivets lesesal, unntatt noen deler som er skjermet av personvernhensyn.
Om Norges dokumentarv
Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCO-programmet Memory of the World. Programmet har som formål å synliggjøre og redde kulturarven. Komitéen består av faglige representanter oppnevnt fra sentrale aktører innen kulturarvforvaltning i Norge. Annet hvert år tas det opp arkiver eller dokumenter som representerer viktige aspekter ved norsk historie og kulturhistorie.
Emner
Kategorier
Kulturetaten i Oslo kommune har fagansvaret for kunst og kultur i kommunen. Kulturetaten skal tilrettelegge for et bredt og mangfoldig kulturtilbud i Oslo. Etaten forvalter økonomitilskudd til kunst- og kulturtiltak, mediestøtte, ferieleire, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og musikkliv. Utfører veiledningsoppgaver for arrangement i kommunen og er kommunens arkivdepot organisert fra byarkivet. Stipendordninger til kulturfeltet forvaltes også av etaten. Etaten forvalter og administrere også Oslo kommunes kunstsamling og kunstordning, og administrerer utleie av atelier og lokaler fra etatens eiendomsmasse, samt midlertidig aktivisering i Gamle Munch på Tøyen. Etaten har Oslo kulturskole, Oslo byarkiv, Oslo ladegård, Popsenteret, Øvingshotellet, Rommen scene, Vigelandmuseet og kunsten i Vigelandsparken og Oslo kulturnatt også i etatens portefølje.
- Deichman: Deichman er etat for folkebibliotekene i Oslo kommune. Deichman består av 22 biblioteker over hele Oslo. Vi er Norges største og eldste folkebibliotek, grunnlagt i 1785. Et Deichman-bibliotek er et fristed for deg, uansett hvem du er. Her kan du lese, jobbe, slappe av, møte venner, eller bare være alene. Du kan låne fra vår samling på over en million bøker, filmer, cd-er og annet materiell. Det er gratis å bruke trådløst nett, PC-er og verktøy. Du betaler kun for papir og materialer når du skriver ut eller kopierer. Våre bibliotek er møteplasser hvor du kan oppleve eller arrangere alt fra konserter og tegneseriefestivaler til språkkurs og politiske debatter. Deichman vil bidra til et samfunn hvor alle føler tilhørighet, eierskap og engasjement — for fellesskapet og eget liv. Uansett hvorfor du kommer hit, drar du herfra med noe.
