Frosta-jenta Rakel Løvrød (30): – Åpenhet har gitt meg styrke

Tekst av Marte Nordahl

Ingen kan se at Frosta-jenta, Rakel Løvrød (30) som nå utstråler trygghet og selvtillit, har stått i en av sitt livs tøffeste prøvelser.

– Både det å bli utsatt av sin egen fastlege, og å stå i en omfattende mediesak og rettsprosess, har vært en enorm påkjenning. Det har satt spor i meg, forteller hun.

Utsatt for manipulasjon

Rakel og familien hadde Bye som fastlege fra hun var liten.

– Han var en del av hverdagen vår, og det gjorde det vanskelig å oppdage når grensene ble flyttet. Jeg forsto først i voksen alder at det han gjorde ikke var greit.

– At han pushet grensene litt etter litt, gjorde det vanskelig å avsløre ham, forteller Rakel, som over flere år hadde merket oppførselen hans som merkelig.

Allerede i ungdomsårene merket hun en oppførsel som gjorde henne urolig. Hun forsto ikke da hvor galt det egentlig var.

Overgrepene på legekontoret

Først i voksen alder forsto Rakel at fastlegen hennes hadde krysset en alvorlig grense.

– Selv om jeg umiddelbart ikke skjønte hva som hadde skjedd, bestemte jeg meg for å ikke gå tilbake til ham, minnes hun.

I ettertid har hun innsett at flere episoder hun opplevde tidligere også var uakseptable.

– Han fikk meg til å tro at undersøkelsene og behandlingen var nødvendige, men jeg ser nå at de skapte mer ubehag enn de hjalp. Når jeg sluttet å gå dit, forsvant plagene.

Trygg hos legen

ET PARADOKS: Frosta-jenta mener det er et paradoks at hun ikke har følt seg trygg hos legen. (Foto: Trude Witzell)

For Rakel har opplevelsene på legekontoret satt dype spor, både fysisk og psykisk.

– Det er et paradoks at man ikke kan være trygg hos legen. Bye fikk lønn mens han begikk overgrep – og han er neppe den eneste som utnytter posisjonen sin.

– At jeg fikk god hjelp av familie, venner og fagpersoner i perioden jeg slet mye, har vært avgjørende for å komme meg videre.

Hun understreker at det å snakke åpent har hjulpet:

– Å dele erfaringene mine har gitt meg styrke, og det har gjort det lettere å legge skyld og skam der den hører hjemme.

– Det er viktig å snakke om grenser, men overgrep handler ikke om at man er for dårlig til å sette dem. Det handler om at noen trår over grensene.

Elendig håndtert

Hun understreker at varsler må tas på alvor, og gå til uavhengige instanser – ikke til den det varsles om.

– Jeg føler ikke saken har blitt godt håndtert, spesielt når jeg har fått vite at noen varslet allerede i 2006. Det har vært svikt på alle nivåer, og det virker som ingen har turt å ta ansvar eller stå i ubehaget, forteller hun oppgitt.

– Vi som samfunn må forstå at meldeplikt går foran taushetsplikt. Altfor mange bruker taushetsplikt som en unnskyldning for å ikke ta tak i problemer.

Vernet for varslerne må bli bedre

Rakel mener oppfølgingen må styrkes, og at rettighetene til både pasienter og de som står i en rettssak må respekteres.

– Vi fikk for eksempel ikke være til stede under rettssaken, men måtte følge med via en link i et annet rom. Selv om dette har skjedd med rundt hundre personer, burde hver enkelt sak være viktig nok i seg selv.

EN LANG KAMP: For Rakel har rettsprosessen vært både lang og tøff. Hun er takknemlig for at hun ble tatt på alvor helt fra starten. (Foto: Trude Witzell)

Hun beskriver hele rettsprosessen som en kamp – fra valg av advokat til å hindre at Bye kunne sone hjemme.

– For å få hjelp må man ofte kjempe for sine rettigheter. Jeg ble heldigvis tatt på alvor fra starten og fikk møte med Statsforvalteren. Hjelpeapparatet kommer ikke av seg selv – man må be om hjelp.

Viktig med en uavhengig havarikommisjon

ENGASJERT I TEMATIKKEN: Rakel deltok nylig på Arendalsuka sammen med venninnen Randi Vinge-Granmo, som også er blant de utsatte i saken. Til venstre: Line Kolstad-Rødseth, generalsekretær i LMSO. (Foto: Privat)

– Jeg mener det er avgjørende med en uavhengig havarikommisjon. Dette kunne skjedd hvor som helst, ikke bare på Frosta. Når noen misbruker stillingen sin, må alle ledd granskes.

For Rakel gir det ingen mening at Helsetilsynet vil slå seg sammen med UKOM.

– Det signaliserer at Helsetilsynet ikke kan gjøre feil – noe jeg tydelig har sett at de kan. Det handler ikke om enkeltpersoner, men om å erkjenne feil og beklage.

– Jeg tenker spesielt på dem som varslet i 2006. Å ikke bli trodd må ha vært en ekstra belastning. Den biten har jeg heldigvis sluppet, men en granskning ville vært på sin plass, slik at man kunne lært av det som skjedde.

Åpenhet har hjulpet

ÅPENHET HAR HJULPET: For Rakel har det hjulpet å «snakke i hjel» tematikken. (Foto: Trude Witzell)

For Rakel har åpenheten vært uvurderlig – men også en lang prosess.

– Å stå opp for meg selv har styrket meg. Selv om det har vært voldsomt, har jeg kjent på en indre styrke. Å snakke åpent med de nærmeste har vært helt avgjørende. Å uttrykke det høyt, legge fra meg skam og skyld, og plassere den på ham, har hjulpet meg mye, anerkjenner hun.

Rakel synes det er godt å være ferdig med tingretten. Selv om hun ikke vet hvordan lagmannsretten blir, gleder hun seg til å gå videre.

Sammen med Randi Vinge-Granmo skriver hun en bok som kommer ut neste år.

– Jeg håper boken kan være til hjelp for andre – og at det kan bidra til åpenhet.

ÅPENHET OG TYDELIGHET: Kathinka Meirik, fylkeslege hos Statsforvalteren i Trøndelag mener åpenhet og tydelighet er avgjørende for å bygge tillit til helsetjenesten. (FOTO: HELSE NORD-TRØNDELAG)

– Det skal være trygt å gå til legen

Kathinka Meirik, påtroppende fylkeslege hos Statsforvalteren i Trøndelag, understreker at arbeidet med pasientsikkerhet og tillit står høyt på agendaen etter Frosta-saken.

– Å bidra til at helsepersonell gjør jobben sin på en måte som er trygg for pasientene, vil være viktig for enhver fylkeslege. I Trøndelag er det særlig viktig å gjenopprette befolkningens tillit både til oss og til helsetjenestene. Det skal være trygt å gå til legen, og du skal få korrekt hjelp med helseplagene dine, forklarer hun.

Meirik har nylig begynt i stillingen som fylkeslege, men har mange års erfaring som psykiater og leder i spesialisthelsetjenesten.

– Jeg har møtt mange pasienter som har blitt utsatt for overgrep av noen de hadde all grunn til å ha tillit til. Dessverre har jeg også sett saker der helsepersonell har hatt grenseoverskridende adferd.

Åpenhet og tydelighet

Fylkeslegen mener åpenhet og tydelighet er avgjørende for å bygge tillit til helsetjenesten.

– Vi må være transparente om hvordan vi jobber, og hvordan vi følger opp bekymringer, klager og varsler. Vi oppfordrer pasienter og pårørende til å si ifra om adferd de reagerer på. Saker som gjelder grenseoverskridelser fra helsepersonell blir tatt svært alvorlig.

Hun minner samtidig om at helsepersonell har ansvar for å gi god informasjon og gjøre undersøkelser så trygge og forutsigbare som mulig.

– Pasienter skal få forklart hvorfor en undersøkelse skal gjøres, og om den kan bli ubehagelig eller smertefull. De skal vite at det er lov å si ifra eller avbryte. Det er ikke alltid lett å reagere i øyeblikket, men det er viktig å vite at man kan melde fra i etterkant – også til oss hos Statsforvalteren.

LMSOs innsats i Arne Bye-saken

• Krever uavhengig granskning: Vi har gjentatte ganger tatt til orde for at saken må granskes av en uavhengig havarikommisjon, for å sikre læring og forebygging av fremtidige overgrep i helsevesenet.
• Panelsamtale: Vi arrangerte en panelsamtale om saken under Arendalsuka, hvor både utsatte, fagpersoner og myndigheter deltok. 🔗 Se opptak av panelsamtalen her
• Underskriftskampanje: Vi har startet en underskriftskampanje for å støtte kravet om uavhengig granskning. 🔗 Signer kampanjen her
• Dialog med myndigheter: Vi skal møte Helse- og omsorgsdepartementet 22. september for å legge frem våre krav og forslag til tiltak
• Dekning og dokumentasjon: Vi har publisert flere dyptpløyende artikler som belyser systemsvikten i saken. 🔗 Les flere av våre Arne Bye-saker.