Gå videre til innhold

Kategorier: menneskerettigheter

  • ÅPENHET REDDER LIV: F.v: Tove Gundersen (Rådet for psykisk helse) og Line K. Rødseth (LMSO) understreker at forebygging starter med åpenhet og tilgjengelig hjelp. Foto: Gundersen – Thomas Bjørnflaten, Rødseth – William Karlsen.

    Overgrep og selvmordsrisiko: – Vi må snakke åpent om ettervirkningen

    Gundersen viser til forskning som antyder at det i snitt tar 17 år før mange forteller om overgrep de har vært utsatt for. – Overgrep utløser sterke følelser av skyld og skam. Mange barn og unge tror det er deres egen feil, eller at de ikke blir trodd. Andre føler lojalitet til overgriperen. Mange mangler også språk for å beskrive det de har opplevd, forklarer hun.

  • ETTERLYSER MER KUNNSKAP: Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth i LMSO ønsker samtykkeloven velkommen, men etterlyser mer kunnskap i rettssystemet. (Foto: William Karlsen)

    Samtykke i loven: Hvor er kunnskapen i retten?

    Vi i LMSO ønsker lovendringen velkommen og håper den vil bidra til bedre rettssikkerhet for utsatte, og flere domfellelser i overgrepssaker. En samtykkelov tydeliggjør at seksuelle grenser skal respekteres. Likevel mangler rettssystemet ofte kunnskap om overgrepsdynamikk, overlevelsesreaksjoner og maktforhold.

  • Folkerettsjurist Gro Nystuen, har gjennom hele sin karriere jobbet med menneskerettigheter. Foto: Hanna Johre/NIM.

    Seksuelle overgrep og vold: Vi må ta forebygging på alvor

    Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.