Gå videre til innhold

Kategorier: menneskerettigheter

  • Frosta-jenta Rakel Løvrød (30): – Åpenhet har gitt meg styrke

    Frosta-jenta Rakel Løvrød (30): – Åpenhet har gitt meg styrke Rakel Løvrød har kjempet en lang og krevende kamp etter å ha vært utsatt i Arne Bye-saken. I dag ønsker hun å bruke sine erfaringer til å fremme åpenhet og bidra til endring. – Både det å bli utsatt av sin egen fastlege, og å stå i en omfattende mediesak og rettsprosess, har vært en enorm påkjenning. Det har satt spor i meg.

    TØFFE PRØVELSER: Frosta-jenta Rakel Løvrød har gjennom de siste årene beseiret flere tøffe prøvelser som utsatt i Arne Bye-sa
  • Overgrepene på legekontoret: – Det verste har vært å ikke bli trodd

    Bare 14 år gammel besvimte Frostajenta Randi Vinge-Granmo i gynekologstolen, etter et overgrep fra fastlegen Arne Bye. Å ikke bli trodd i årevis har satt dype spor. – Først nå, etter å ha funnet litt ro, ser jeg hvor tungt det faktisk har vært, erkjenner hun – Det han gjorde var åpenbart ulovlig. Det vanskeligste var å ikke bli trodd – å bli sett på som en som snakket usant.

  • Årets Tabupris: Hedres for åpenhet om seksuelle overgrep

    Mottakelsen av Årets Tabupris markerer en viktig anerkjennelse av at også menn kan være utsatt for seksuelle overgrep. Den gjeve æresprisen deles ut av Rådet for psykisk helse 28. august på Kulturhuset i Oslo. Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSOs) generalsekretær, Line Kolstad Rødseth, er stolt over at Årets Tabupris tildeles organisasjonens styreleder, psykologspesialist Bjarne Hansen.

  • Advarer mot passivitet etter Frosta-dommen: En dom er ikke nok

    Psykologspesialist og styreleder i LMSO, Bjarne Hansen mener at en dom alene ikke løser en systemsvikt. Vi trenger en uavhengig gransking og å styrke samarbeidet mellom instanser. – Min frykt er at vi slår oss til ro med å ha funnet én skyldig, og glemmer systemet som lot dette skje. En dom er viktig, men ikke tilstrekkelig, forteller Hansen.

  • Overgrep og selvmordsrisiko: – Vi må snakke åpent om ettervirkningen

    Gundersen viser til forskning som antyder at det i snitt tar 17 år før mange forteller om overgrep de har vært utsatt for. – Overgrep utløser sterke følelser av skyld og skam. Mange barn og unge tror det er deres egen feil, eller at de ikke blir trodd. Andre føler lojalitet til overgriperen. Mange mangler også språk for å beskrive det de har opplevd, forklarer hun.

  • Samtykke i loven: Hvor er kunnskapen i retten?

    Vi i LMSO ønsker lovendringen velkommen og håper den vil bidra til bedre rettssikkerhet for utsatte, og flere domfellelser i overgrepssaker. En samtykkelov tydeliggjør at seksuelle grenser skal respekteres. Likevel mangler rettssystemet ofte kunnskap om overgrepsdynamikk, overlevelsesreaksjoner og maktforhold.

  • Seksuelle overgrep og vold: Vi må ta forebygging på alvor

    Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.