Frysreaksjonen er en biologisk overlevelsesmekanisme der urhjernen aktiveres ved opplevd livsfare, og kroppen reagerer ved å fryse for å øke sjansen for å overleve. Gjennom sin åpenhet på Instagram-kontoen @saarbarhetslegen har hun bidratt til økt kunnskap om frysreaksjon, og vært en tydelig stemme i arbeidet med samtykkeloven. I januar 2026 mottok hun DIXI-prisen for sitt engasjement
Én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt, og forskning viser en økning i alvorlig vold i nære relasjoner. På den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner minner LMSO om at kampen mot vold er et felles ansvar. Line K. Rødseth i LMSO er ikke overrasket over utviklingen. – Vi har et kollektivt ansvar for å avdekke vold og overgrep – som ofte forekommer samtidig.
I dag, 18. november, markeres verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn. Generalsekretær i LMSO, Line K. Rødseth, minner om hvor avgjørende trygge voksne er for at barn skal bli sett og hørt. – For å oppdage tegn på at noe ikke er som det skal, hviler et stort ansvar på de voksne i barnets nærmiljø – som ansatte i barnehage og skole, sier hun.
Nylig gjennomførte LMSO i samarbeid med Preventio og Korus, fagseminaret «Rus og seksuelle overgrep – mellom risiko og mestring». Heidi Hansen er ansatt som erfaringskonsulent ved Prindsen mottakssenter. Hun beskriver et hjelpeapparat som ofte ser mennesker i «biter». – Enten blir du sett som rusbruker, eller som overgrepsoffer – men sjelden som begge deler.
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse ønsker Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) å fremheve behovet for mer overgreps- og traumekompetanse i helsevesenet. Vi er kritiske til forslaget om å fjerne dette fra sykepleierutdanningen. – Uten denne kompetansen mister vi et viktig verktøy for å beskytte og forebygge overgrep – og svikter de mest sårbare, særlig barn og unge.
Frosta-jenta Rakel Løvrød (30): – Åpenhet har gitt meg styrke Rakel Løvrød har kjempet en lang og krevende kamp etter å ha vært utsatt i Arne Bye-saken. I dag ønsker hun å bruke sine erfaringer til å fremme åpenhet og bidra til endring. – Både det å bli utsatt av sin egen fastlege, og å stå i en omfattende mediesak og rettsprosess, har vært en enorm påkjenning. Det har satt spor i meg.
Bare 14 år gammel besvimte Frostajenta Randi Vinge-Granmo i gynekologstolen, etter et overgrep fra fastlegen Arne Bye. Å ikke bli trodd i årevis har satt dype spor. – Først nå, etter å ha funnet litt ro, ser jeg hvor tungt det faktisk har vært, erkjenner hun – Det han gjorde var åpenbart ulovlig. Det vanskeligste var å ikke bli trodd – å bli sett på som en som snakket usant.
Mottakelsen av Årets Tabupris markerer en viktig anerkjennelse av at også menn kan være utsatt for seksuelle overgrep. Den gjeve æresprisen deles ut av Rådet for psykisk helse 28. august på Kulturhuset i Oslo. Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSOs) generalsekretær, Line Kolstad Rødseth, er stolt over at Årets Tabupris tildeles organisasjonens styreleder, psykologspesialist Bjarne Hansen.
Hvordan beskytter vi pasienter og varslere bedre? Mandag 11. august samler LMSO fagpersoner og politikere til panelsamtale om Arne Bye-saken under Arendalsuka. Panelet representerer ulike fagmiljøer og perspektiver, men alle har et felles mål: Å styrke pasientsikkerheten og forbedre systemene som skal hindre og håndtere overgrep og maktmisbruk i helsetjenesten.
Psykologspesialist og styreleder i LMSO, Bjarne Hansen mener at en dom alene ikke løser en systemsvikt. Vi trenger en uavhengig gransking og å styrke samarbeidet mellom instanser. – Min frykt er at vi slår oss til ro med å ha funnet én skyldig, og glemmer systemet som lot dette skje. En dom er viktig, men ikke tilstrekkelig, forteller Hansen.
Gundersen viser til forskning som antyder at det i snitt tar 17 år før mange forteller om overgrep de har vært utsatt for. – Overgrep utløser sterke følelser av skyld og skam. Mange barn og unge tror det er deres egen feil, eller at de ikke blir trodd. Andre føler lojalitet til overgriperen. Mange mangler også språk for å beskrive det de har opplevd, forklarer hun.
Vi i LMSO ønsker lovendringen velkommen og håper den vil bidra til bedre rettssikkerhet for utsatte, og flere domfellelser i overgrepssaker. En samtykkelov tydeliggjør at seksuelle grenser skal respekteres. Likevel mangler rettssystemet ofte kunnskap om overgrepsdynamikk, overlevelsesreaksjoner og maktforhold.
Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.
